Viktigst å hjelpe flyktningene i nærområdene

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen

Dugnad. Krisen er ikke blitt større, den har rykket nærmere.

Dette er en kommentar. Kommentarene skrives av Aftenpostens kommentatorer eller fast tilknyttede spaltister. Kommentarene gir uttrykk for skribentens analyser og meninger. Hvis du ønsker å svare på kommentaren, kan du lese hvordan her.

En rekke humanitære organisasjoner fremmet i vår krav om en nasjonal dugnad for Syria-flyktningene. Nå gjør de det igjen.

Hovedkravet i mars var at Norge måtte ta i mot til sammen 10.000 syriske flyktninger fra nærområdene de to neste årene. Tallet ble et referansepunkt i asyldebatten, men noen dugnad kom aldri.

Når organisasjonenes appell treffer stemningen på en ganske annen måte i dag enn for et halvt år siden, er det ikke fordi krisen er blitt så mye verre. Det er fordi den har kommet til oss.

Krav om tre milliarder

Men fortsatt er den uten sammenligning største krisen langt borte. Det største antall flyktninger befinner seg fortsatt inne i Syria. Derfor gir det mening at organisasjonenes første krav er at Regjeringen setter av tre milliarder kroner på neste års statsbudsjett til humanitær bistand i Syria og nabolandene.

Organisasjonene krever at Norge tar del i et felleseuropeisk løft for humanitær hjelp og bosetting av flyktningene som allerede har kommet. Det skulle bare mangle at de ikke får gjennomslag for dette.

Men flyktningene marsjerer raskere enn Europa klarer å svare. Det er en dramatisk ubalanse mellom krisens omfang og apparatet som finnes for å løse den, slik tidligere assisterende høykommissær for flyktninger Søren Jessen-Petersen fremholdt i Klassekampen i går.

En krise i krisen

Denne ubalansen er en krise i krisen. Flyktningene vil fortsette å komme så lenge krigen raser og forholdene i leirene i nabolandene går fra ille til verre. Valget er rasjonelt. Det er farlig å flykte, men enda farligere å bli.

Aller viktigst er det å få slutt på krigen som river Syria i filler. All realisme forteller oss at det vil ta tid.

Derfor må det bygges opp ordentlige mottakssentre i nabolandene, slik det ble gjort for å takle flyktningestrømmen på 1970-tallet i kjølvannet av USAs nederlag i Vietnam, og som Jessen-Petersen trekker frem som et vellykket eksempel på flyktningehåndtering. Representanter fra en rekke land kom til disse sentrene, vurderte flyktningenes situasjon og tilbød bosetting.

Et farlig kaos

Å få slutt på kaoset langs Europas grenser er et mål i seg selv. Det er farlig, uverdig og stikker kjepper i hjulene for politiske løsninger. Hvordan bli enige om fordeling av kvoteflyktninger når ingen aner hvor mange asylsøkere som dukker opp ved grensene, og som også har krav på beskyttelse?

Arbeidet FNs høykommissær for flyktninger driver i Syrias nærområder, er i dag dramatisk underfinansiert. En vesentlig styrking av dette arbeidet vil både være et humanistisk håndslag og gjøre det enklere å finne langsiktige løsninger