Kommentar

Utenrikspolitisk handelsvare | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Inge Grødum

Det er skadelindring Norges utenriksminister driver med. Selve såret er for dypt til å leges.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Til høsten er det 25 år siden Norge opplevde et av sine stolteste utenrikspolitiske øyeblikk: Oslo-avtalen, som skulle gjøre slutt på den israelsk-palestinske konflikten.

Onsdag leder utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide enda et nytt møte i den såkalte giverlandsgruppen for palestinerne, denne gang i Brussel. Ingen snakker lenger med overbevisning om mulighet for en fremforhandlet fredsløsning. Oslo-avtalen er forlengst erklært som en fiasko. Nå dreier det meste seg om å hindre at det palestinske samfunnet bryter sammen. Til det trengs det penger. Og der er Norge gode å ha.

Harald Stanghelle Rolf Øhman

Skuslet bort

Israelere og palestinere har ikke bare stadig mindre tillit til hverandre, de har også mistet troen på en tostatsløsning. Det viser en fersk meningsmåling (utført av Tami Steinmetz Center for Peace Research og Palestinian Center for Policy and Survey Research) som ble offentliggjort før helgen. Bare 46 prosent av de spurte støtter nå en tostatsløsning. Den er ikke lenger et troverdig mål.

Slik har politiske ledere skuslet vekk støtten til en fredelig utgang på en av verdens mest brennbare konflikter. Og slik er det israelere og palestinere flest som fremstår som de mest nøkterne i vurderingen av sin egen skjebne.

Det er fire år siden israelere og palestinere forhandlet direkte med hverandre. De færreste tror at Trump-administrasjonen evner å få dem tilbake til seriøse forhandlinger, selv om den insisterer på at det arbeides med et fredsforslag.

Det blir da også stadig mindre å forhandle om. Nå har USA til og med betingelsesløst «gitt» Jerusalem til Israel uten krav om en fredsløsning. President Donald Trump hevder at dette har fjernet et hinder for fred. Men selv han må vite at dette ikke holder. Ingen palestinsk president kan overleve politisk ved å akseptere at Jerusalem på en slik måte bare forsvinner fra dagsordenen.

Palestinske protester mot Donald Trump i desember, etter at USAs president anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad. Nasser Nasser/TT/NTB scanpix

I dette spørsmålet er det identitetspolitikk så det holder, både for palestinere og israelere.

Lettere okkupasjon

Giverlandsgruppens møter er noe helt annet enn fredsforhandlinger. For her handler det egentlig om å gjøre dagliglivet under israelsk okkupasjon litt mer levelig enn det ellers ville vært. Det går i praktiske ordninger om alt fra strømforsyning til blokaderegler. Men et sentralt tema er også den palestinske selvstyremyndighetens mulighet til å utøve sitt nokså forvitrede mandat.

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas. MOHAMAD TOROKMAN/NTB scanpix

Hundretusener av mennesker lever under israelsk okkupasjon. Det er et stort sivilt samfunn som må administreres. Og som trenger midler utenfra.

Kynisk sett kan det hevdes at den internasjonale giverlandsgruppen gjør det lettere for Israel å fortsette en okkupasjon som nå er inne i sitt 51. år. Men det vil være å se bort fra den palestinske befolkningens desperate situasjon.

Fruktbar radikal jord

Ikke minst nå, når USA kutter støtten til FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNWRA) i et forsøk på å presse president Mahmoud Abbas til å akseptere Jerusalem-ydmykelsen. Denne manøveren kan fort skape et vakuum som i Midtøsten har en tendens til å fylles uhyggelig raskt av grupper med den farlige kombinasjonen av ekstrem ideologi og pengesterke støttespillere.

Derfor finnes det en viss logikk i at israelske og palestinske ledere har felles interesse av at situasjonen ikke skal bli stort verre enn den allerede er. Ingen av dem vil tjene på et nytt palestinsk opprør, lik de intifadaer vi tidligere har sett. Snarere ser begge parter med stor bekymring på tendenser til en enda sterkere palestinsk radikalisering. Ulevelige forhold er ikke den eneste grunnen til dette, men bidrar til å gjøre den politiske jorden fruktbar for budskapet fra de mest ytterliggående.

Det er dessverre lenge siden det har vært mulig å vise frem noe som gir grunn til håp.

Gir innpass

Norge har helt siden Oslo-avtalens glansdager vært meget sentralt blant de såkalte giverlandene. Det var da heller ikke unaturlig at nettopp vårt land følte et eierskap til utviklingen. Et eierskap som bare har fortsatt og fortsatt uten noen dypere diskusjon om det går en grense et sted.

Hovedaktørene bak Oslo-avtalen, da den ble signert i Parkveien 45 i Oslo i 1993. I midten ved bordet sitter tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst, og rett bak seg har han Israels daværende utenriksminister Shimon Peres. Holst er flankert av den israelske forhandlingslederen Uri Savir (til høyre) og hans palestinske motpart Abu Ala. Bak Peres står de tre norske diplomatene som var mest aktive i de hemmelige forhandlingene i Norge i 1993: statssekretær Jan Egeland, Mona Juul og Terje Rød-Larsen. NTB scanpix

En av grunnene er at Norges sentrale plassering i det israelsk-palestinske spillet fungerer som en slags utenrikspolitisk handelsvare. Kunnskap, vurderinger og penger er nøkkelbegreper som har gitt Norge innpass i et gjevere utenrikspolitisk selskap enn vi ellers ville vært del av. Det har den ene norske utenriksministeren etter den andre fått merke.

Nå er turen kommet til Ine Marie Eriksen Søreide.

Hennes oppgave er å begrense skadene så godt det lar seg gjøre. En nokså desillusjonerende utenrikspolitisk oppgave som likevel har en slags nødvendighet over seg.

Les også:

  1. Les også

    Hevder hemmelig notat avslører maktmisbruk mot Trump. Nå vil Kongressen offentliggjøre det.

  2. Les også

    Amerikanske soldater avslører sensitiv informasjon via treningsappen Strava

  3. Les også

    Norge har mye å bidra med. Det spennende er om president Trump orker å lytte | Harald Stanghelle

Les mer om

  1. Ine Marie Eriksen Søreide
  2. Utenrikspolitikk
  3. Donald Trump

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Oslo-avtalen var et politisk mirakel. 25 år senere er det lett å se at den bygget på en illusjon.

  2. VERDEN

    Støre om Trump-plan: – Det er en diktert løsning til palestinerne

  3. VERDEN

    Frykter et israelsk apartheidregime. Nå skisserer nabolandet et forslag til løsning.

  4. VERDEN

    Netanyahu lover å annektere samtlige bosetninger dersom han blir gjenvalgt

  5. VERDEN

    Trump om åpningen av USAS ambassade i Jerusalem: - En stor dag for Israel

  6. VERDEN

    Tysklands utenriksminister bekymret for Israels framtid