Kommentar

Norske velgere har fått mer enn nok av fossende elver av snakk | Per Edgar Kokkvold

  • Per Edgar Kokkvold, spaltist

Norske velgere har fått mer enn nok av kjeklende politikere, skriver Per Edgar Kokkvold. Her fra partilederdebatten under årets Arendals-uke. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Våre politikere hadde imponert oss litt mer om de hadde kjeklet litt mindre og i stedet prøvd å formulere sine visjoner.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Arthur M. Schlesinger jr. forteller i sin bok om John F. Kennedys presidenttid, De tusen dagene, at Kennedy leste Thomas Jeffersons tiltredelsestale samme morgen som han skulle holde sin egen. Da han var ferdig, ristet han på hodet og sa: «Bedre enn min».

Nå er det ikke uten videre lett å vite hva som er «en stor tale». Barack Obama holdt mange store taler. Det er nesten alle som har hørt dem, enige om. Men slik er det ikke alltid.

Da Abraham Lincoln holdt sin minnetale på krigskirkegården i Gettysburg i 1863, var tilhørerne dypt og synlig skuffet. Så snart de trodde han var ferdig med innledningen og skulle begynne med selve talen, så satte han seg. Talen var over.

De som fulgte med Lincoln fra Washington, syntes oppriktig synd på ham, forteller en av Lincolns biografer. Presidenten selv fikk vondt i hodet av fortvilelse. Lincoln gikk i graven overbevist om at hans tale i Gettysburg hadde vært en sørgelig fiasko.

Da – og nå

Det var på krigskirkegården i Gettysburg Lincoln sa at «heller bør vi her høytidelig sverge at disse døde ikke skal ha dødd forgjeves, og at denne nasjon, under Guds ledelse, skal få en ny frihetens gjenfødelse, og at folkets styre, av folket og for folket, ikke skal gå til grunne på Jorden». En tale som i sin klokskap og skjønnhet i dag regnes blant det ypperste av talekunst.

President John F. Kennedy under sin berømte innsettelsestale i 1961. Foto: Anonymous / TT / NTB Scanpix

Jeg vet ikke om president Kennedy senere reviderte sin oppfatning av Jeffersons tale kontra sin egen, men Kennedys tiltredelsestale ble i hvert fall hans mest berømte, en tale som vil bli sitert lenge etter at Kennedy selv er glemt: «La enhver nasjon forstå, enten den vil oss vel eller vondt, at vi skal betale enhver pris, bære enhver byrde, møte enhver urett, støtte enhver venn, bekjempe enhver fiende, for å sikre at friheten overlever og har fremgang. Så mye lover vi hverandre – og mer.»

Med på noe stort

Det er flott å høre slike taler. De inspirerer og får folk til å føle at de er med på noe stort, at en drøm blir til virkelighet.

Foran presidentvalget i 2008, da Barack Obama ble president, sendte hundretusener av svarte amerikanere tekstmeldinger til hverandre: «Rosa sat so Martin could walk. Martin walked so Barak could run. Barak is running so our children can fly.»

Rosa var Rosa Parks, som på bussen i Montgomery i Alabama nektet å overlate plassen sin til en hvit. Martin var Martin Luther King, som i 1963 marsjerte mot Washington og siterte Uavhengighetserklæringen mot makteliten i hovedstaden, en uavhengighetserklæring som i stor grad var formulert av nettopp Thomas Jefferson, ord som i sin tid rystet den gamle verden i dens grunnvoll: At de styrende henter sin makt fra de styrtes samtykke, at alle mennesker er skapt like, at deres Skaper har skjenket dem visse umistelige rettigheter, blant disse liv, frihet og retten til å søke lykke.

Bjørn Magnus Berge har kalt Martin Luther Kings «I have a dream»-tale for «en Beethovens 5. symfoni i taleform. Foto: Charles E. Kelly / TT / NTB Scanpix

Poesi og prosa

Det var de mektige ordene som brakte Barack Obama til Det hvite hus. Men det er ikke bare ordene som avgjør om en president skal lykkes. Selv verdens mektigste politikere har begrensede manøvreringsmuligheter. Det er i møte med virkeligheten at ordenes makt for alvor blir prøvd.

«Campaign is poetry, government is prose», som den tidligere New York-guvernør Mario Cuomo, som selv var en ordets mester, har uttrykt det. Obama førte valgkamp i vakker poesi, men han styrte i prosa. Donald Trump førte valgkamp i vulgær twitter-prosa. Og det har han fortsatt med som president.

Churchills taler

En artikkel om ordets makt kan ikke skrives uten å nevne Winston Churchill, hvis taler er et viktig kapittel i verdenshistorien. Det gjelder først og fremst dem han holdt i de mørkeste timer i 1940, da Churchills taler var Storbritannias og den frie verdens kanskje viktigste våpenarsenal.

Churchill overlot aldri et eneste ord til tilfeldighetene. Han var i mange år ute av stand til å si noe som helst uten å ha skrevet det ned på forhånd. Ifølge en av hans sekretærer brukte Churchill en halv time på ett minutts fremføring, hvilket vil bety at en halv times tale kostet mer enn tredve timers forberedelse.

Winston Churchill brukte en halv times skriving for hvert minutts fremføring. Foto: TT / NTB Scanpix

Churchill-biografen Roy Jenkins mener likevel det var fornuftig bruk av tiden, fordi de ga ham mot og enda mer energi enn han brukte på å skrive dem. Det samme gjaldt folk som hørte dem.

Jenkins sammenligner Churchills store taler med koret i de greske dramaene, slik Bjørn Magnus Berge i en kronikk her i Aftenposten 28. august kaller Martin Luther Kings «I have a dream»-tale i 1963 «en Beethovens 5. symfoni i taleform».

  • Les Bjørn Magnus Berges kronikk om Martin Luther Kings mest berømte tale: «I have a dream» - en drøm av en tale

«Skjebnevalg»

Ingen forventer at norske politikere skal holde slike taler, eller være like nøye som Churchill var med sine formuleringer. Solberg og Støre og resten av dem kommer aldri til å si som Oscar Wilde, at «jeg leste korrektur på talen min i formiddag og tok ut et komma. I ettermiddag satte jeg det inn igjen».

Det er ikke så mye som står på spill i vår valgkamp, kanskje med unntak for ørnen blant partiene, som nå har problemer med vingeslagene. Norske stortingsvalg er sjelden eller aldri «skjebnevalg», selv om politikere ofte – og journalister ganske ofte – kaller dem nettopp det. Vi skal glede oss over at det ikke er noen uoverstigelig kløft mellom våre politikere når det gjelder det aller viktigste: troen på demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten.

Ord og handling

Det er kanskje ikke rom for høystemthet i vår politiske hverdag. Men det er god plass for visjoner, for visjonære taler som kan løfte mennesker ut av det trivielle og selvsentrerte.

Folk er lei av politikere som tar æren for alt som er bra, og skylder alt som er vondt på sine motstandere. Norske velgere har fått mer enn nok av kjeklende politikere, av fossende elver av snakk.

Våre politikere hadde sagt litt mer om de hadde kjeklet litt mindre og i stedet brukt tiden på å finne de rette ordene, for så å tale opp til sine tilhørere, ikke ned til dem. Det er mange som ville ha reist langt for å høre en slik tale.

«Handling, ikke ord!» er et dårlig politisk slagord. Fordi det er gode ord som skaper grunnlag for handlinger som kan bringe verden et lite stykke fremover.

kokkvold@online.no
Twitter: @kokkvold

  • Her kan du lese flere bidrag fra Per Edgar Kokkvold til Aftenpostens spalte «På en søndag»:

  1. Les også

    På en søndag: La oss snakke om frihet | Per Edgar Kokkvold

  2. Les også

    Aldri mer 9. april? Per Edgar Kokkvold

  3. Les også

    Verdier vi må verne | Per Edgar Kokkvold

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. John F. Kennedy
  3. Barack Obama
  4. Demokrati

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    «I have a dream» - en drøm av en tale | Bjørn Magnus Berge

  2. VERDEN
    Publisert:

    Tusener samlet i Washington for demonstrasjon mot rasisme

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    « ... A change is gonna come», har amerikanere sunget i tiår etter tiår. Men er det mulig å endre Amerika?

  4. VERDEN
    Publisert:

    - Jeg er lykkelig i kveld, det er ingenting som bekymrer meg, jeg frykter ikke noe menneske. Dagen etter var Martin Luther King jr. død.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Retorikkekspert om Greta Thunbergs tale: – Minner om den ikoniske «I have a dream»-talen til Martin Luther King Jr.

  6. KULTUR
    Publisert:

    Hemmelige FBI-dokumenter: Hevder Martin Luther King jr. så på voldtekt uten å gripe inn.