Kommentar

Uken som endret alt?

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen
«Alarmklokkene ringer, og våre innbyggere marsjerer. Vi kan ikke late som vi ikke hører dem, vi må svare dem», sa Barack Obama.

NEW YORK (Aftenposten): Søndag marsjerte hundretusener i bygater verden rundt. Tirsdag marsjerte 120 stats- og regjeringssjefer opp på FNs fremste talerstol.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Folk marsjerte for en mye mer aggressiv politisk innsats mot klimaendringer. Svaret fra verdens ledere oppfylte nok ikke alle krav og håp. Men Ban Ki-Moons klimatoppmøte i New York har igjen plassert klima høyt på den politiske dagsorden.

Den siste uken har endret noe.

På sidelinjen

Tiden da klimaskeptiske ledere styrte debatten om en klimaavtale, synes å være over. I hvert fall i øyeblikket. Fornekterne av moderne vitenskap holdt seg borte fra FN-bygget og talerstolen. Det er et dårlig signal når statsministrene i de to store industrilandene Canada og Australia melder seg ut. Men de brukte heller ikke muligheten til å agitere mot global oppvarming.

Kanskje de ikke våget? Det er kanskje for drøyt å se deres viktigste allierte, president Barack Obama, inn i øynene og si at han tuller og tøyser.

For etter at nesten alle de 120 stats— og regjeringssjefene hadde sagt sitt, entret Obama talerstolen, og holdt en tale som kunne vært holdt av en hvilken som helst miljøverner.

«Klimaet endrer seg raskere enn vår innsats mot det som skjer. Alarmklokkene ringer og våre innbyggere marsjerer. Vi kan ikke late som vi ikke hører dem, vi må svare dem. Vi kan ikke dømme våre barn og deres barn til en fremtid de ikke kan reparere», sa Obama, og lovet en rekke nye grep på hjemmebane.

«Vi er den første generasjonen som merker klimaendringer, og vi er den siste som kan gjøre noe med det», sa han.

Ikke begravet

Les også:

Les også

Men noen ble hjemme

Men selv om stemningen er bedre, og den store majoriteten av verdens ledere både aksepterer klimatrusselen og lover kraftigere lut, er ikke gamle konflikter borte.

Obama sa han har en god dialog om klima med Kinas president Xi Jinping.

«Som de to største utslippslandene og som verdens to største økonomier har vi et spesielt ansvar for å lede», sa han. USA og Kina slipper ut 40 prosent verdens klimagasser, Kina mest.

President Xi droppet klimatoppmøtet, men hans utsending, visestatsminister Zhang Gaoli svarte umiddelbart på tiltale. Han lovet nye klimaløfter på nyåret, og at Kina skal gjøre sitt for at en ny klimaavtale kan undertegnes i Paris neste år.

Men han stilte betingelser:

En ny avtale må baseres på den gamle regelen om «felles, men ulikt ansvar». Det vil si at de gamle industrilandene må gjøre mer og betale mer enn både tidligere og nåværende u-land. Og Kina krever at i-landene må gjøre mye mer for å oppfylle sine tidligere ikke-oppfylte klimaløfter.

Til tross for denne forsiktige konfrontasjonen mellom de to stormaktene er det neppe uenighet mellom Washington og Beijing som vil stanse en ny klimaavtale.

Ny løfter på nyåret

Begge slipper ut mye, men begge gjør også mye. USA har redusert sine utslipp med 10 prosent siden 2005, mens økonomien har vokst med 12 prosent — mer enn noe annet land har klart.

Les også:

Les også

Ønsker større klimabidrag fra Solberg

Obama sier USA vil klare å oppfylle løftet om 17 prosent reduksjon innen 2020 i forhold til 2005. Kina overoppfyller sine løfter om mer effektiv bruk av energi, og slipper nå ut 28 prosent mindre CO2 for hver energienhet som brukes enn landet gjorde i 2005.

58 prosent av all energi som er spart siden 1991, er spart i Kina.

Andre land vil nok skape større problemer når klimaforhandlingene går inn i sluttfasen neste år. Men denne gangen er det uansett ikke snakk om å lage en juridisk avtale med utslippstall og prosenter. Selve avtalen skal være såpass tynn og uforpliktende at den ikke må ratifiseres i den amerikanske kongressen — hvor republikanerne ville satt foten ned uansett innhold. De enkelte lands løfter skal legges inn i et tillegg til selve avtalen.

Det er kanskje den vrien som er nødvendig for å hindre at enkelte klimaskeptiske ledere kan klare å stanse prosessen slik de gjorde i København i 2009.

Smart Ban

Politisk surr og uenighet til tross, den siste uken har forandret noe.

Generalsekretær Ban Ki-Moons klimatoppmøte var ikke en del av avtaleforhandlingene. Hans idé var å løfte klima og tvinge verdens ledere til å forplikte seg. Det klarte han, selv om det kom få prosentløfter på bordet og færre klima-milliarder enn han nok hadde håpet.

Ban hadde også invitert flere av verdens fremst næringslivsledere til FN-hovedkvarteret for å delta.

Det var et smart trekk. For tyve år siden kjempet nesten all industri mot enhver klimaforpliktelse. Det gjør de ikke lenger. Mange bedrifter ser muligheter. Allerede i fjor ble det investert mer i fornybar energi enn i fossil energi i verden.

Og styrevedtak ingen hadde drømt om for ikke lenge siden, renner inn hver dag:

Mandag varslet Rockefeller-familien, som i sin tid ble søkkrike på olje, at de skal selge seg ut av fossil-bransjen. Tirsdag stoppet Google all støtte til en stor amerikansk tenketank og lobbyorganisasjon fordi den argumenterer mot at klimaendringer er menneskeskapt.

M en ikke alle er optimister. I et lite rom i FN-bygget, fylt med journalister som rapporterte hjem, dukket professor Jeffery Sachs opp. Den anerkjente amerikanske økonomen var nådeløs:

«Ingen politiker har foreløpig skjønt, og i hvert fall ikke lagt en plan for den massive energitransformasjonen vi må gjennom. Knapt noen forstår hvor raskt det må skje for å redde denne planeten».

Tiden da klimaskeptiske ledere styrte debatten om en klimaavtale, synes å være over

Les også:

Les også

  1. 140 statsledere skal «speeddate» seg gjennom verdensproblemene

  2. Skeptikerne lot være å komme til FN

  3. - Klimautslippene er ute av kontroll

Les mer om

  1. Kultur
  2. Klima
  3. Klimaendringer
  4. Miljø
  5. Miljøvern