Kommentar

Hun var 11 år da hun fortalte politiet i Rotherham om voldtektene. De gjorde ingenting.

  • Thomas Boe Hornburg
    Thomas Boe Hornburg
    Politisk rådgiver i Arbeiderpartiet

Arkivbilde fra Rotherham. Foto: NTB SCANPIX/AP/Sylvia Hui

Overgrepssaken i England er et skrekkabinett hvor svært mye av det som skaper grobunn for overgrep mot barn, er stilt ut.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hun var ikke mer enn 11 år da hun første gang fortalte politiet om voldtektene.

Men politiet gjorde ingenting.

Året etter var hun nok en gang i politiets søkelys. Denne gangen fant de henne full og på fanget til en av voldtektsmennene i baksetet på en bil.

Men politiet gjorde ingenting.

Tre måneder senere dukket jenta nok en gang opp, i et falleferdig hus i selskap med et annet barn og mange, voksne menn.

Denne gangen gjorde faktisk politiet noe.

De arresterte den mindreårige jenta for å ha drukket seg full. Overgriperne gikk fri.

Overgrepsindustri

I overgrepssaken som nå rulles opp i den engelske byen Rotherham er mange av enkelthistoriene like ufattelige som omfanget.

Over 1400 jenter i alderen 10 til 16 år har blitt utsatt for seksuelle overgrep mellom 1997 og 2013.

50 fulle skoleklasser av ofre, i en by på størrelse med Stavanger.

Granskingsrapporten som kom forrige uke, er så grufull at spørsmålet som nå plager Storbritannia, også berører oss: Hvordan er det mulig?

De fleste av ofrene kom fra det klassedelte Englands minst møblerte hjem. De fleste hadde rusproblemer. Mange var og er psykisk syk.

Et offer som var blitt gjengvoldtatt, ble avvist fordi hun hadde «samtykket 100 prosent» til å ha sex. Jenta var 12 år.

De aller fleste har latt seg lokke med på en tragisk ferd, først til å ha sex med en eldre kjæreste, så til sex med hans kamerater, så via trusler og rus til gruppevoldtekter og menneskehandel, frem og tilbake i taxi mellom Rotherham og andre rottereir i Nord-England.

De fleste overgriperne jobbet i taxinæringen eller utelivsbransjen. Der har de hatt lett tilgang til jenter som er ute for sent, som har drukket for mye og som har levd for kort, eller opplevd for mye vondt, til å sette grenser for seg selv og andre.

12 år — «samtykket til sex»

Og politiet har altså visst om mye av det som har skjedd. Og gjort fint lite.

Et offer som var blitt gjengvoldtatt, ble avvist fordi hun hadde «samtykket 100 prosent» til å ha sex. Jenta var 12 år.

En annen jente, to år eldre, overleverte seks bager til politiet med klær fulle av fysiske bevis på misbruk. Politiet mistet alle seks bagene.

To fedre forsøkte å hente døtrene sine ut av et hus hvor det var kjent at overgrep fant sted. De ble selv arrestert av politiet for ordensforstyrrelser.

Og slik fortsetter granskingsrapporten i en lang rekke av grufulle eksempler på svik og svikt.

White trash

Jeg har etter beste evne forsøkt å følge den engelske debatten den siste uken. Også vi har hatt mange saker med vold og overgrep mot barn hvor vi i etterkant spør hvordan det var mulig å overse alle tegnene. Drapet på åtte år gamle Christoffer var en slik sak. Alvdal-saken det samme.

Også vi har hatt mange saker med vold og overgrep mot barn hvor vi i etterkant spør hvordan det var mulig å overse alle tegnene.

Er det noe vi kan lære?

Slik den britiske debatten er blitt, er svaret mest nei.

Det britiske ordskiftet inneholder mange stemmer. Men overgrepssaken har mest av alt har blitt en debatt om overdreven respekt for minoriteter. Den er blitt et nasjonalt oppgjør om det multikulturelle Storbritannia – dessverre.

Nesten alle overgrepsmennene i Rotherham var nemlig fra det pakistanske miljøet i byen.

Alle ofrene var etnisk hvite – «white trash» i overgripernes øyne.

Og granskingsrapporten slår fast at en grunn til at overgrepene ikke ble fulgt opp, var myndighetenes frykt for å bli stemplet som rasister.

Det har fått deler av høyresiden i Storbritannia til å benytte anledningen godt.

«Disse barna er ofre for antirasisme», som Daniel Hannan, et konservativt parlamentsmedlem, har formulert det.

Ikke ofre for antirasisme

Noen ganger tråkker politikere, i alle land, på ofre i store tragedier ved passe dem inn i sin politiske agenda. Rotherham er i ferd med å bli et slikt eksempel. Det er ikke noe vakkert syn når saken handler om 1400 barn som er blitt sviktet av myndighetene fra før. Politiseringen er et slags svik – på nytt.

Slik jeg leser granskingsrapporten er det ikke grunnlag for å si at politisk korrekt frykt for å bli kalt rasist, er mer enn en av mange medvirkende faktorer.

Det slående med Rotherham er heller alt som gikk galt – samtidig.

Elendig kompetanse i politi, barnevern og sosialtjeneste knyttet til overgrep mot barn. Uprofesjonell ledelse fra topp til bunn i kommunens hjelpeapparat. Middelalderske holdninger i politiet til kvinner, barn og seksualitet. Lite ressurser til etterforskning av tidkrevende overgrepssaker. Feige ledere i det pakistanske miljøet som ikke tok fatt i mistankene på egen hånd.

Og mer til.

Saken er et skrekkabinett hvor svært mye av det som faktisk skaper grobunn for overgrep mot barn, er stilt ut.

Rotherhamsaken er derfor ikke «den siste spikeren i kisten» for det multikulturelle samfunnet, slik for eksempel The Telegraphs kommentator Allison Pearson skriver.

Den er heller et skrekkabinett hvor svært mye av det som faktisk skaper grobunn for overgrep mot barn, er stilt ut. Også til skrekk og advarsel for oss.

Twitter: @thomashornburg

  1. Les også

    Flere overgrepsofre i Rotherham

  2. Les også

    Presset øker på politisjefen der 1400 overgrep ble begått

  3. Les også

    Politiet henla saken fordi jenta (12) «samtykket»

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    – Kroppen min var betaling for piller og sprit

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    En ungdomsgjeng skjøt og drepte familien Lillelid ved en motorvei i USA. Bare Peter (2) overlevde.

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    Drar til Danmark for å kjøpe sex - bryter loven i Norge

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Svenskarnas parti: Brenner for de ulmende ideene om rase og rasehygiene | Ingeborg Senneset

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Kampen om oppmerksomheten

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Da Sverige gikk i svart