Kommentar

USAs økonomiske våpen skaper sinne, men konkurrentene sliter med å utfordre hegemoniet | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

Konflikten over Iran-avtalen har vist hvor mye makt dollaren gir USA. Frustrerte EU-land trapper opp sine globale ambisjoner for euroen.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dollaren er «vår valuta, men deres problem», sa USAs finansminister John Connally til sine europeiske kolleger i 1971.

Utsagnet falt i en annen historisk kontekst, men passer like godt i dag. For det siste året har vist hvor krevende det er for andre land å slå tilbake når USA bruker dollaren som våpen i en global maktkamp.

Til tross for sterke advarsler fra sine allierte, valgte Donald Trump i mai å trekke USA fra Iran-avtalen og gjeninnføre sanksjoner. Formelt står EU fortsatt ved avtalen, men USA har gjort det klart at de vil straffeforfølge selskaper som bryter sanksjonene. Ettersom de fleste europeiske selskaper på en eller annen måte er avhengige av USAs hjemmemarked, banksystem eller valuta, har de ikke annet valg enn å trekke seg ut.

USAs urimelige privilegium

Dollarhegemoniet er selvfølgelig ikke noe nytt. I 1965 uttalte Frankrikes daværende finansminister Valéry Giscard d'Estaing, som senere ble president, at dollarens posisjon ga USA et «urimelig privilegium». Den amerikanske valutaen har status som verdens reservevaluta og utgjør over 60 prosent av sentralbankenes totale valutareserver, ifølge IMF.

Rundt 40 prosent av alle globale transaksjoner skjer med dollar som valuta. På begge disse områdene er euroen nummer to, men den europeiske valutaens posisjon har svekket seg siden finanskrisen.

Dollaren gir amerikanerne stor innflytelse over den globale økonomiske politikken og sikrer den amerikanske staten billig finansiering. I tillegg kan den brukes som et svært effektivt pressmiddel, slik Europa, Russland og Kina nå opplever at USA gjør over sanksjonene mot Iran. Selskaper som bruker amerikanske banker eller betaler i dollar, er utsatt for det amerikanske sanksjonsregimet. Blant annet bruker USA det internasjonale betalingssystemet SWIFT, som er dominerende innen globale banktransaksjoner, til å øve kontroll over betalinger til og fra Iran, ifølge Bloomberg.

Situasjonen skaper frustrasjon i EU. Unionens økonomi er omtrent like stor som USAs, men så lenge dollaren er så mye mer dominerende enn euroen, legger det store begrensninger på handlefriheten til europeiske land. Normalt har Europa og USA handlet i tandem, men de siste årene har det dukket opp en rekke saker der de to er på kollisjonskurs.

«Trump-administrasjonen gjør økonomisk politikk om til et våpen, noe som fører til at euroens plass i globale markeder blir et spørsmål om utenrikspolitikk, ikke bare om økonomi», konkluderer økonomene Adam Tooze og Christian Odendahl i en artikkel for tankesmien CER.

  • De siste tiårene har vært en gullalder for små land som Norge. Fremtiden kan bli langt verre.

Kan Kina ta opp kampen?

Konflikten med USA har fått EU til å blåse nytt liv i visjonen om å gjøre euroen til en reell konkurrent til dollaren. Ifølge EUs finanskommissær Pierre Moscovici må unionen styrke euroens globale posisjon for å «beskytte europeiske borgere og selskaper mot eksterne sjokk». Planen er å øke bruken av euro i strategiske sektorer som energi og råvarer. Slik situasjonen er i dag er over 80 prosent av EU-landenes energiimport priset og betalt i dollar, selv om lite av handelen skjer direkte med USA.

EU er ikke de eneste som vil utfordre USAs hegemoni. Kinesiske yuan er for eksempel blitt promotert som en utfordrer til dollaren av Kinas myndigheter. Men faktum er at alle USAs konkurrenter har betydelige mangler. For Kinas del handler det om grunnleggende ting som økonomisk stabilitet, rettssikkerhet og mangel på åpenhet.

Trump skremmer

Utfordringene med euroen er i løpet av det siste tiåret blitt blottlagt for en hel verden. Valutaunionen ble innført uten å ha det nødvendige byggverket rundt på plass. I kjølvannet av eurokrisen har landene tettet noen av de største hullene, blant annet med innføringen av EUs bankunion. Eurolandene ble nylig enige om en ny pakke med reformer, men fortsatt er det mye som gjenstår. Å skulle innføre et felles budsjett som kan utjevne forskjeller innad i eurosonen, eller at landene skal utstede gjeld i fellesskap, er fortsatt helt uaktuelt for rike euroland nord i Europa. De frykter at deres skattebetalere vil ende opp med regningen for utskeielser i land lenger sør. Derfor vil spørsmålet om overlevelsesevne fortsette å henge over den felleseuropeiske valutaen.

Tooze og Odendahl påpeker også at en sterkere internasjonal posisjon for euroen ville måtte innebære at Den europeiske sentralbanken tok på seg rollen som «verdens sentralbank», slik amerikanske Fed gjorde under finanskrisen. Det har det hittil vært vist liten vilje til fra europeisk hold.

For at dollarhegemoniet virkelig skal bli utfordret må det sannsynligvis skje noe drastisk med tilliten til amerikansk økonomi, er deres konklusjon. Donald Trumps uberegnelige politikk skaper usikkerhet, men foreløpig ser det ikke ut til å være i nærheten av nok til å vippe USA fra tronen. Til det er utfordrernes problemer for store.

Følg kommentatoren på Facebook for flere analyser.

Les mer om

  1. Valuta
  2. USA
  3. EU
  4. WTO
  5. Utenrikspolitikk
  6. Handelskrig
  7. Euro

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Europa må kunne handle uten USA. Det viser konflikten om Iran-avtalen.

  2. ØKONOMI

    Valutakrig er det siste vi trenger

  3. ØKONOMI

    Eurosonen får kraftig drahjelp av sentralbanken

  4. VERDEN

    Iran holder militærøvelse mens sanksjoner trer i kraft

  5. VERDEN

    Bratt børsfall i Asia – Kinas valuta på sitt svakeste på elleve år

  6. VERDEN

    Trump har lenge ønsket svakere dollar. Nå kan han få viljen sin.