Kommentar

Frihet til å være uenig

  • Inger Anne Olsen

Ikke var den typisk norsk, og ikke kom den til på demokratisk vis. Likevel har Grunnloven blitt et symbol på dagens Norge. Men den gir ikke svar på alt vi krangler om.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Historikere minner oss om at vurdert etter dagens normer, ville Grunnloven av 1814 strøket på mange punkter. Den var sterkt diskriminerende når det gjaldt kjønn, etnisitet, religion og sosiale klasser. Den kom til på et vis som vi i dag ville kalt dypt udemokratisk. Men den var i takt med sin egen tid.

Tre dager etter at Grunnlovsjubileet ble offisielt åpnet, er kong Harald, Carl I. Hagen og Ervin Kohn blant dem som setter tonen for hva loven skal bli i fremtiden.

Jødeparagraf

For 200 år siden hadde i underkant av 25 prosent av befolkningen stemmerett. Kvinner kunne ikke stemme, av menn var det bare de som hadde matrikulert eiendom som hadde stemmerett. Hverken husmenn, tjenestefolk eller arbeidere var berettiget til å delta i grunnlovsarbeidet.

I gårsdagens avis minnet leder i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, oss om at det er for lettvint å si at eidsvoldmennene var dumme, og at vi i dag er mye klokere. Kohn mener vi heller må spørre om vi i dag er så fordomsfrie som vi ønsker å være.

Grumsete motiver

Det er en viktig påminnelse. Grunnlovsjubileet er en gyllen anledning til å gå oss selv etter i sømmene. Er loven slik vi ønsker at den skal være? Finnes det strømninger som kan komme til å endre Grunnloven i en retning vi burde bekymre oss over? I fremtiden er det vi som blir dømt, etter hvilket grunnlag vi la for at Grunnloven fortsatt skal være noe å være stolt av.

Ervin Kohn kommenterte reaksjonene på NRKs sketsj om jødeparagrafen. Paragrafen som nektet jøder adgang til riket var en del av grunnloven fra 1814 til 1851. I 1814 innførte Danmark borgerrettigheter for jøder. At vi selv innførte et forbud, er en skampletten på vår historie. Men var den også et uttrykk for en særnorsk rasisme? Professor i kirkehistorie Dag Thorkildsen sier til forskningsmagasinet Apollon at det lå grumsete motiver bak innføringen av jødeparagrafen: Økonomi, religion, fordommer og antisemittisme.

Typisk norsk?

Det var embetsmenn, bønder, kjøpmenn og godseiere som laget loven. Og selv om de ville Norges beste, kan vi anta at de heller ikke så bort fra egne interesser. De samme gruppene som laget grunnlovene, sitter fremdeles godt til på toppen av den norske pyramiden.

En del av loven er aldri blitt endret, av 113 paragrafer, står 23 fremdeles slik de ble opprinnelig ble skrevet. Som at man ikke skal fengsles uten etter lov, og ikke kan straffes uten dom. At tortur ikke skal finnes sted. At fengselsstraff skal skje slik loven foreskriver.

Likevel er den praktiske betydningen av disse lovparagrafene endret, siden handlinger som var forbudt for 200 år siden kan være lovlige i dag, og omvendt. Men prinsippene står fast: Statsmaktens inngripen overfor borgere må være grunnet i lov.

Loven som ble vedtatt i 1814 var tungt influert av strømninger i Europa og Amerika. Og dagens grunnlov er altså ikke identisk med den som ble vedtatt på Eidsvold for 200 år siden. Siden den tid er det foretatt 315 endringer. Men kanskje kan vi si at den Grunnloven som er blitt til i løpet av disse 200 årene, den er typisk norsk?

Da kong Harald søndag kveld foretok den offisielle åpningen av Grunnlovsjubileet, minnet han om at Grunnloven er et resultat av uenighet, diskusjoner og kompromisser, og at kanskje denne uenigheten var årsaken til at loven ble så god som den ble.

Barne-TV-politi

Carl I. Hagen tok Kongen på ordet. I bekymring for barn som ikke lærer godt nok norsk, foreslår han blant annet at kommunale funksjonærer skal kunne kontrollere hvilke tv-stasjoner barn ser på. I så fall må Hagen også få innført særlover for familier med innvandrerbakgrunn. Det har vi prøvd før, overfor samer og tatere. Og såfremt man ikke er mistenkt for å ha brutt straffeloven, kan man med Grunnloven i hånd lukke døren for kommunale funksjonærer som vil kontrollere hvilke TV-programmer man ser på. Og slik vise at man er så norsk at man kjenner landets lover.

Det er tragikomisk at Hagen, mannen som en gang hadde et intenst ønske om å bli stortingspresident, og nest etter kongen, ser ut til å ha glemt §102 i Grunnloven: Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde. Og det er tankevekkende at en prominent person i vårt mest liberalistiske parti vil gripe inn i enkeltfamiliers privatliv på denne måten.

Men uansett hva man mener om Hagens forslag, er han i pakt med Grunnlovens § 100: Ytringsfrihed bør finde Sted .

Les mer om

  1. Kultur