Et glimt av det nye Gaza
Krigen om Gaza er bare i sin første fase, og den nå avsluttede invasjonen vil stå som modell for flere fremover.
Palestinere i flyktningeleiren Jabalya nord på Gazastripen lette i går igjennom nye ruiner, og selv om tallene ikke er helt klare ennå, kan en relativt sikker fasit for 17 dagers krig oppsummeres slik:På palestinsk side ble mer enn 100 drept. Palestinske kilder sier tallet er 140. Flere av dem var små barn. Mellom 70 og 100 hus er blitt totalt ødelagt, og flyktningene som bodde der, har ingen steder å flytte.På israelsk side er fem drept, blant dem to små barn.Israel sier hensikten med angrepet var å hindre militante palestinere i å skyte raketter inn i Israel. Ingen stat kan tolerere at innbyggere blir drept av raketter fra områder rundt. Men den skrikende forskjellen i dødsofre forteller at Israels reaksjon på ingen måte er i samsvar med den trussel det ble utsatt for.For statsminister Ariel Sharon handler selvfølgelig striden om Gazastripen om mye mer enn å stanse hjemmelagede palestinske raketter. Den trange kyststripen som er hjem for 1,3 millioner palestinerne, totalt innelukket bak israelske kontrollposter, er blitt sentrum for en hard og bitter indrepolitisk strid i Israel.Sharon har satset sin politiske fremtid på å flytte de jødiske bosetterne ut av Gazastripen, en plan som skal gjennomføres neste år. Og hans kritikere satser alt de kan for å stanse ham. Et av virkemidlene er å fremstille planen slik at Sharon gir etter for terror.Det er noe den gamle generalen for all del ikke kan tåle.Og når statsministeren nå vil vise både palestinere og israelere at tilbaketrekningen er en seier, ikke et nederlag, må både militante og sivile innbyggere på Gazastripen betale med sine liv og sine eiendommer. De militante sier de uansett vil fortsette å skyte raketter, og har tilsynelatende betydelig støtte hos sivile. De ser rakettene som eneste måte å kjempe mot Israel.Flere rakettangrep vil igjen åpne for ytterligere invasjoner, både for å stanse rakettene, og for å svare regjeringens kritikere.Hva vil så skje hvis Sharon faktisk gjennomfører sin plan, og de relativt få jødene som bør på Gazastripen, blir flyttet ut? Vil palestinerne da slutte å skyte raketter mot Israel?Det er ingen grunn til å tro det. I Gaza er leveforholdene allerede uutholdelige. Mer enn 60 prosent lever under fattigdomsgrensen, og arbeidsledigheten er skyhøy. Det nye Gaza som den israelske statsministeren ser for seg, vil ikke være i stand til å endre på elendigheten. Det blir ikke et område som har kontroll med sine egne grenser, den kontrollen reserverer Israel seg. Dermed kan ikke innbyggere reise ut for å finne jobb, den største mangelvaren på Gazastripen, og andre kan ikke eksportere sine produkter for å tjene penger.I et slikt lukket område, hvor innbyggere ikke har noen reell innflytelse over premissene for sine egne liv, kan det ikke gro noe ønske om fred. Det eneste som da får gode vekstvilkår, er hat. Heltene i Jabalya er de militante mennene med hetter og automatvåpen, de er rollemodeller for den yngre generasjonen.Denne dype radikaliseringen må palestinere selv ta noe av ansvaret for. Den er delvis et produkt av den andre intifadaen. Men den er også et resultat av de forholdene som utløste det andre palestinske opprøret, og dessuten av den jernnevepolitikken som har preget Israel under Ariel Sharons to regjeringer.