Kommentar

Multiresistente bakterier: Når mikroskopiske trusler blir store

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

Overforbruk av antibiotika resulterer i oppblomstring av resistente bakterier. Overlege Dag Berild gir «udugelige leger og kravstore pasienter» skylden for utviklingen, skriver Ingeborg Senneset. Tegning: Inge Grødum

Fremveksten av bakterier som ikke kan behandles, er i ferd med å bli en av helsevesenets største utfordringer.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I årevis har leger og vitenskapsmenn advart mot hvordan bakterier endrer seg slik at de ikke lenger kan behandles med kjente legemidler – såkalt resistens eller multiresistens.

Et tidlig eksempel fra Norge er sosialmedisiner Steinar Westin, som i 1998 skrev at vi «er i ferd med å tape kappløpet mot de multiresistente mikrobene». Westin advarer mot utviklingen hvor flere og flere bakterier er blitt resistente overfor antibiotika som det moderne helsevesenet baserer mye av sin virksomhet på – blant annet kirurgi – og som vi har lært å ta som en selvfølge.

Antibiotikaresistens skjer akkurat nå, over hele verden, og setter på spill muligheten til å behandle vanlige infeksjoner

Men det er ikke lenger bare aktivistene som fremmer dette budskapet. Verdens helseorganisasjon, WHO, sier det slik i en rapport fra 2014:

«[Antibiotikaresistens] skjer akkurat nå, over hele verden, og setter på spill muligheten til å behandle vanlige infeksjoner, i samfunnet og i sykehusene. Uten koordinerte strakstiltak vil verden gå inn i en post-antibiotisk tid, hvor vanlige infeksjoner og mindre skader vi i tiår har kunnet behandle, nok en gang kan bli dødelige.»

Antibiotikaens tidsalder – en medisinsk fest

Antibiotika har en relativt kort historie.

Den britiske politimannen Albert Alexander blir husket som en av de første dokumenterte anvendelsene av penicillin ibehandlingen av mennesker.

Han fikk i 1941 ved et uhell en skrape i munnviken fra en uskyldig rosetorn. Såret utviklet seg til alvorlig sepsis – blodforgiftning, en tilstand legene i den før-antibiotiske tiden, var relativt maktesløse overfor. Det gikk nesten bra. Tidsskriftet for Den norske legeforening skriver: «Til tross for hans død var det likevel klart at penicillin hadde hatt virkning på infeksjonen.»

Antibiotikaene kan sies å ha lagt grunnlaget for en medisinsk gullalder.

De siste sytti årene er infeksjoner blitt sablet ned, og kirurger har under antibiotikaens dekke kunnet skjære ut kreftkuler av barn og sette inn hofteprotese for bestemor, gi tante en C-cup og onkel nye hjerteklaffer. Lungebetennelser, halsbetennelser og øyebetennelser, betente gnagsår og infiserte papirkutt har vært bakterielle bagateller i den festen antibiotikaens tid er.

Den post-antibiotiske tid

Rettere sagt: har vært. For festen kan snart være over.

I VG kunne vi nylig lese om «skrekkbakteriene» som truer norske pasienter. Tittelen er tabloid, men bør ikke avfeies helt.

I Europa anslår Folhehelseinstituttet i en rapport fra 2009 at det forekommer 25.000 ekstra dødsfall på grunn av antibiotikaresistens. Ifølge The Review on Antibiotic Resistance (AMR) dør 50.000 årlig mennesker i USA og Europapå grunn av resistente bakterier. På verdensbasis er tallet ifølge AMR 700.000. Med mindre utviklingen snur, estimeres 10 millioner døde hvert år til 2050.

Overlege Dag Berild gir «udugelige leger og kravstore pasienter» skylden for utviklingen. Overforbruk av antibiotika resulterer i oppblomstring av resistente bakterier.

Leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin, Morten Lindbæk, mener «antibiotikaresistensen truer all moderne vestlig medisin».

Mikroorganismenes terror

Tidsskriftet skrev på lederplass i 2013 at «uten effektive antibiotika vil transplantasjonsmedisin og cytostatika være for farlig. Selv enkle operasjoner vi idag tar som en selvfølge kan være for risikable. Barnebarna våre kan dø av en uskyldig tonsillitt fordi det ikke finnes virksomme legemidler».

I en post-antibiotisk verden vil vi leve under en mikroorganismenes terrortrussel. Bakteriene vil langt fra skade alle, men frykten kan bre seg.

Hvis et risp i ansiktet fra en torn på rosebusken i hagen kunne bli et væskende sår, utvikle seg til verkebyller i ansiktet og på lungene, tvinge deg på sykehus, hvor du fikk fjernet hele øyet ditt og ble halvt blind før du til slutt, til tross for iherdige redningsforsøk, døde – ville du tenke over risikoen det innebar å rydde i hagen?

Vurdere, vurdere

Regjeringen la nylig frem en strategi mot antibiotikaresistens.

Det er positivt, selv om de, som Aftenposten skriver på lederplass, ikke går langt nok i sine anbefalinger. Regjeringen vil «vurdere» brede informasjonskampanjer for å unngå unødig bruk. De vil også «vurdere» å øke bidragene til forskning som kan frembringe nye eller bedre antibiotika, til tross for at utviklingen av nye antibiotika stoppet opp for nesten 30 år siden.

På begge punkter bør myndighetene bli hardere i klypa.

Lege Anders Danielsen Lie trekker en parallellmellom antibiotikaresistens og menneskeskapte klimaendringer. Akkurat som klimaendringene er de resistente bakteriene her allerede, det er alvor – og det er vår egen skyld.

Twitter: @ingeborgborg

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Hva er trygg mat og hvilke dyr har det godt?

  2. Les også

    Kylling og antibiotika: Er maten jeg gir barna mine i dag, den som gjør at de ikke blir friske i morgen?

  3. Les også

    Vestens løsninger for å hindre antibiotikaresistens er ikke nok

  4. Les også

    Bruken av antibiotika må ned

  5. Les også

    Veien til ny mirakelmedisin

Les mer om

  1. Kultur
  2. Vaksine
  3. Helsepolitikk
  4. Helse
  5. Resistente bakterier
  6. Antibiotika

Relevante artikler

  1. NORGE

    Flere merker legemiddelmangelen. Myndighetene vurderer mer legemiddelproduksjon i Norge.

  2. FAMILIE OG OPPVEKST

    Antibiotika: Derfor bør du spare vidunderkuren til det virkelig trengs

  3. NORGE

    - Min bekymring er selvsagt at sykdommer våre besteforeldre overlevde skal bli dødelig for våre barnebarn

  4. VITEN

    Gener fra bakteriene sprer antibiotikaresistens

  5. KRONIKK

    Utvikling av ny antibiotika må lønne seg

  6. VERDEN

    I elvene renner store mengder antibiotika. Det kan gi flere resistente bakterier.