Kommentar

Alternative fakta er bare et alternativt begrep for falskneri | Ingeborg Senneset

  • Ingeborg Senneset
    Journalist

Donald Trumps kommunikasjonssjef Sean Spicer foran den fremmøtte pressen i Det hvite hus. «Alternative fakta» er noe etablert vitenskap har slitt med lenge, skriver Ingeborg Senneset. Kevin Lamarque / Reuters // Ingar Storfjell

Ikke før har falske nyheter kommet inn i dagligtalen, så kommer neste pest og forgifter det offentlige ordskiftet.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Alternative fakta» er ikke noe nytt. Etablert vitenskap har slitt med det lenge, skriver Ingeborg Senneset. Zerbor / Shutterstock / NTB scanpix

En sammenligning av bilder tatt ved innsettelsesseremonien til Donald Trump i 2017 (til venstre) og Barack Obama i 2009 (til høyre). Begge bildene er tatt like før seremoniene startet. STAFF / X01095

Donald Trumps kommunikasjonssjef Sean Spicer foran den fremmøtte pressen i Det hvite hus på mandag. Kevin Lamarque / Reuters

Zerbor / Shutterstock

Den nye pressesjefen i Det hvite hus, Sean Spicer, angrep pressen i sin første pressebriefing etter at Donald Trump ble innsatt som USAs 45. president.

Grunnen var at flere medier har videreformidlet bilder som viser at langt færre møtte opp for å se Trump ble tatt i ed enn da Barack Obama ble innsatt i 2009. Det hvite hus hevdet pressen lyver om hvor mange som møtte opp for å se Trumps innsettelse.

At Det hvite hus ble konfrontert med faktaopplysninger hjalp lite: De kontret med at deres tall er «alternative fakta».

«Alternative fakta» er ikke noe nytt. Etablert vitenskap har slitt med det lenge.

Innen klimaforskning har vi skeptikerne som, til tross for at det nå er omtrent like sikkert at klimaendringene er menneskeskapt som at jorden er rund og at vi stammer fra apene, som det ble formulert i et debattinnlegg tirsdag, har mer tillit til de kildene som resonnerer mer med sitt personlige, ikke-vitenskapelig konsensusbaserte syn.

Når alternativet koster liv og helse

I svenske SVT Nyheter var den mest leste saken mandag at sykehusene igjen har tilfeller av barn med hjerneblødning på grunn av K-vitaminmangel. En tilstand som lett og rutinemessig forebygges ved hjelp av en standard sprøyte ved fødsel – men som noen foreldre nå velger bort, fordi de tror den inneholder farlige stoffer.

Dette er bare én av tingene som kan skje når folk tar «alternative fakta» på alvor.

Innen medisin er listen over tragiske konsekvenser av avvisning av vitenskap lang, med vaksineskepsisbevegelsen som den kanskje tydeligste – hvor et stort antall barn lider eller dør fullstendig unødvendig, fordi foreldre ikke stoler på fakta.

Et ukjent antall mennesker går til inkompetente behandlere i stedet for å gå til lege, og risikerer ikke å få riktig diagnose i tide.

Noen utfall av «alternative fakta» nærmer seg nesten det komiske, som når det ble etablert homeopati mot ebola. De som ble overøst med uvirksom, uansett velment, innsats ler neppe. De ble like syke – OG kastet bort tid og energi.

Den amerikanske nevrologen og Yale-professor Steven Novella sa det godt: Det finnes ingen «alternativ medisin». Det er bare «medisin». Enten virker det, eller så virker det ikke. Det finnes alternativ historie, men det er også bullsh*t.

Det samme gjelder fakta. «Alternative fakta» er ikke like mye verdt som fakta – de er et alternativ til fakta. Når de i tillegg har en politisk agenda er det propaganda.

Ingen av oss er immune mot falskneri

De som stemte frem Trump som president er ikke en homogen flokk faktafornektende hillbillyer. Aftenpostens mange møter med republikanske velgere og Thomas Seltzers NRK-dokumentar viser begge et mangfold både i bakgrunn og beveggrunn for valget.

På samme måte som at det ikke kun er de uintelligente som har en religiøs tro, ikke tror på klimaendringer eller sverger til alternativ medisin, er ikke politisk motivert oppspinn forbeholdt lettlurte.

Det er bare å la de høye hestene stå i stallen: Alle kan ta feil, og det trenger på ingen måte å være vondt ment. Som Jan Arild Snoen presist formulerer det i Minerva: Det er forskjell på en løgn, som er en bevisst spredning av noen man vet ikke er sant, og en feil.

All den tid ingen av oss er immune mot falskneri bør vi være like rause som vi er kritiske, og berømme det å innrømme og korrigere feil.

Hjernen vår er nemlig hardwired til å like opplysninger som bekrefter det som gir mening for oss. (Facebook har bygget et av verdens største forretningsimperier på omtrent den funksjonen.)

Forskning viser også at å få utfordret personlige standpunkter, spesielt ideologiske, med fakta, kan få deg til å tvile litt, kanskje mykne litt i kantene. Men etter en stund vil de fleste finne tilbake til det opprinnelige ståstedet – med fornyet styrke. Psykologer kaller dette «the backfire effect»: Når din dypeste overbevisning blir motbevist, blir du MER overbevist.

  • Anbefaler denne fra Knut Olav Åmås: Hvor ofte hører du politikere som virkelig er i tvil, eventuelt forteller at de har tatt feil?

Og det hjelper ikke mye at bevisene er fundert i vitenskap. I stedet for å la forskning rokke ved vår egen overbevisning, vil vi gjerne velge å tro at det aktuelle temaet ikke KAN forskes på.

«Comment is free, but facts are sacred»

Tidligere Unge Høyre-leder, Paul Joakim Sandøy, foreslo i 2014 i et Civita-notat å fjerne alternativ medisin fra apotekene.

Å selge for eksempel homeopatiske «legemidler» – som dyre sukkerpiller – over apotekdisken kan gi et inntrykk av at de har mer effekt enn de i virkeligheten har. Sandøy mente ikke at folk skulle forbys å bruke dem, men at de kunne selges steder hvor de ikke ble gitt en falsk legitimitet.

Det samme burde gjelde politikken.

En befolkning, og da spesielt ens egne velgere, fortjener bedre enn å bli servert oppkonstruerte opplysninger solgt inn som fakta.

På samme måte som at folks rett til å mene akkurat det de vil, velge hvem de vil og stå for det de tror på skal beskyttes, trengs en felles plattform for å debattere og utfordre hverandre og for å utforme politikk og vitenskap. Denne felles plattformen heter fakta. «Alternativet» er – bevisst eller ubevisst – falskneri.

I den britiske redaktøren og politikeren C.P. Scotts ord: «Comment is free, but facts are sacred.»

Twitter: @Ingeborgborg
Facebook: IngeborgSenneset
Snapchat: ingeborgsenn

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Homeopati
  2. Falske nyheter
  3. Ingeborg Senneset
  4. Klimaendringer

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trumps pressetalsmann: – Av og til kan vi være uenige om hva som er fakta

  2. VERDEN

    Det hvite hus hevder rekordmange så Trump bli tatt i ed. Faktasjekken viser at det er feil.

  3. KOMMENTAR

    Aldri har den frie, kritiske journalistikken vært under styggere og alvorligere press. Aldri har den vært viktigere

  4. KOMMENTAR

    Å være født sensitiv er ingen diagnose, prinsesse Märtha og Elisabeth Nordeng. Det er å være menneskelig. | Ingeborg Senneset

  5. KOMMENTAR

    Ingenting er sikkert lenger. Derfor prøver Carl I. Hagen å erobre klimasaken fra miljøeliten.

  6. KOMMENTAR

    Hvis folk slutter å tro at det finnes uomtvistelige sannheter, er vi alle ille ute