Kommentar

Ikke alle kvinner får glede av medisinske fremskritt | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Elisabeth Thomassen har brystkreft med spredning. Hun er prosjektleder av yrke og opplever at det må hun også være i møte med helsevesenet. Tor Høvik

For lavt utdannede i lavinntektsjobber er brystkreft akkurat like farlig som før.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Man skal ikke ha tilbrakt mye tid på sosiologiforelesninger for å få fornemmelsen av at det meste her i livet påvirkes av klassebakgrunnen din.

Der lærer man seg også raskt forskjellen på mikro og makro. Jo visst finnes det eksempler på at folk fra trange kår blir rike. Noen akademiske superstjerner kommer også fra bokløse hjem.

Men i det store bildet taler statistikken sitt tydelige språk: De fleste akademikere har akademikerbakgrunn, og de fleste i overklassen er født inn i overklassen.

Og ikke nok med det. Også helsen din, politiske holdninger, bosted, til og med hva slags musikk du liker, og hva slags hjemmeinnredning du foretrekker, alt har en sammenheng med ditt eller dine foreldres utdannings- og inntektsnivå.

Skyldes det pasient eller helsevesen?

Sånn sett er det ikke så overraskende, som Aftenposten fortalte mandag, at sjansen for å overleve brystkreft er langt høyere blant dem som har høy inntekt og utdanning.

Hvorfor er det slik? Hverken forskeren bak studien, en kreftlege eller en pasient denne avisen har intervjuet, har sikre svar. Men de antyder tre ulike forklaringer:

  • Helsevesenet kommuniserer lettere med høyt utdannede.
  • Pasientene har ulike ressurser til den krevende jobben det er å navigere i helsevesenet.
  • Forskjellene skyldes livsstil hos pasientene og hvor opptatt de er av egen helse.

Solid dokumentasjon

Det siste alternativet legger forklaringen til pasienten og er illustrerende nok fremmet av legen.

De to andre forklaringene er mer ubehagelige fordi de bryter med idealet om at alle pasienter skal få like god behandling.

Men det er ganske godt belyst at det ikke er slik i praksis. Tidligere studier har vist blant annet at norske kreftpasienter med høy utdannelse mottok signifikant mer behandling enn lavt utdannede før de døde. Og at behandlingsmetoden ved hjerteinfarkt varierer etter hva slags utdanning man har.

En internasjonal oppsummeringsstudie av kommunikasjon mellom pasient og lege viser at de med høy inntekt og utdanning jevnt over får mer informasjon, mer forklaring, mer emosjonell støtte og involveres mer i beslutningene som tas.

Ulikheten har økt kraftig

Det virkelig interessante ved den nye brystkreftstudien er ikke at også brystkreftoverlevelse føyer seg inn i mønsteret. Det oppsiktsvekkende er endringen.

Inntekt og utdannelse har fått mye mer å si for om man overlever brystkreft siden årtusenskiftet.

Mellom 2000 og 2015 er overlevelsesraten betydelig forbedret for dem med over middels høy inntekt og utdanning, mens den har stått stille for dem i den andre enden av skalaen.

At høyt utdannede har betydelig økt sjanse for å overleve brystkreft, er selvsagt svært gledelig. Men minst like trist er det at de med lav utdanning og inntekt er akkurat like dødsutsatt som for 20 år siden.

Forklarer livsstil endringen?

Hva som kan være årsaken til selve endringen, forklarer hverken intervjuobjektene eller studiene. Men de samme forklaringsmodellene kan testes.

Hvis endringen skulle skyldes pasientenes livsstil, må livsstilsforskjellene ha økt betydelig siden 2000.

Det gir en viss mening. Røyking er gått ned, og trening er blitt mer populært i befolkningen. Men det er de med lav utdanning som holder mest fast i røyken og beveger seg minst.

Samtidig er også dette den mest behagelige forklaringen å slå seg til ro med.

Kan det også være at helsevesenet er blitt mer krevende å navigere i de siste to tiårene? Kan det være at forskjellen på måtene pasienter møtes på, etter utdanningsnivå, har økt?

Diskuteres lite

Det er vanskelig å svare på. Men studien gir i hvert fall grunn til å stille spørsmålene. De blir ikke stilt for ofte.

Mens de relativt små endringene i økonomisk ulikhet i Norge de siste årene har fått stor oppmerksomhet, har ulikhetsutviklingen på dette feltet skjedd i det stille.

I den grad klasse blir diskutert i helsepolitikken, er det stort sett debatten om et «todelt helsevesen» og fremveksten av private tilbud og forsikringer som er blitt ført.

Interessant nok, for all del. Men brystkrefttallene handler neppe om at rike kjøper seg privat ekstrabehandling.

De handler om at de medisinske fremskrittene som er gjort i brystkreftbehandlingen, ikke kommer alle til gode innenfor vårt felles, offentlige helsevesen.

Det er minst like tankevekkende.

  1. Les også

    De med lav inntekt og lav utdannelse har mindre sjanse for å overleve brystkreft

Les mer om

  1. Helsepolitikk
  2. Utdanning
  3. Økonomi
  4. Andreas Slettholm

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Unge kvinner med lav utdanning og inntekt har dårligere utsikter dersom de får alvorlig brystkreft

  2. NORGE

    Mange flere overlever nå en brystkreftdiagnose. Men én gruppe har ikke økt sine sjanser.

  3. DEBATT

    Utdanning betyr absolutt ingenting for å overleve brystkreft

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  6. VERDEN

    Er du innvandrer eller fattig, har du dobbelt så stor risiko for å dø av korona