Kommentar

Kulturkritikkens død er fake news | Cecilie Asker

Det er særlig to grunner til at den lever i beste velgående.

Det siste året har vi publisert nærmere 1000 kulturanmeldelser, hvorav nesten 250 av dem er bokanmeldelser, skriver kulturredaktør Cecilie Asker. Foto: Scanpix

  • Cecilie Asker
    Cecilie Asker
    Kulturredaktør
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Kutter i kulturkritikken», ropte Klassekampen med store bokstaver. I et nyhetsoppslag for tre år siden hadde de telt seg gjennom kulturkritikken i norske aviser og kommet frem seg frem til at antall anmeldelser var mer enn halvert på ti år.

Siden den gang har jeg jevnlig blitt møtt med påstander om at kulturkritikken er døden nær. Sist på en scenesamtale under Filmfestivalen i Haugesund. Både meddebattanter og publikum virker oppriktig overrasket da jeg fortalte at kulturkritikken lever i beste velgående hos oss.

Det siste året har vi publisert nærmere 1000 kulturanmeldelser, hvorav nesten 250 av dem er bokanmeldelser. Vi lanserte dessuten et nytt lørdagsmagasin i fjor. Det har et tydelig kulturavtrykk, med minimum 10 sider anmeldelser, i tillegg til kommentarer og analyser.

Cecilie Asker er kulturredaktør i Aftenposten. Foto: Astrid Waller

Konkurrentene leverer på høyt nivå

Jeg sår på ingen måte tvil om Klassekampens regnekunnskaper. Tallene er nok korrekte. Men alle som har laget journalistikk på tall og statistikk vet at det kan være mange variabler. For eksempel var det kun anmeldelser på trykk i papirutgaven som var med i oversikten, ikke dem som bare var publisert digitalt.

Dessuten ble alle saker merket anmeldelse telt likeverdig, også korte anbefalinger i notisform (500–1000 tegn). I dag har vi til sammenligning ingen anmeldelser under 3000 tegn. Hvis anbefalinger kommer i korte tekster, samler vi dem i lister og kaller dem guider.

Det er ikke bare i Aftenposten kulturkritikken lever i beste velgående om dagen. Jeg ser ukentlig at våre konkurrenter leverer på meget høyt nivå. Ikke bare tradisjonelle kulturaviser som Klassekampen og Morgenbladet, men også alt fra smalere nettsteder som Subjekt til store tabloider som VG, virker å ha funnet økt verdi i kulturanmeldelser.

Les også

Kulturkritikken trenger også kritikk | Cecilie Asker

Sank til bunns som en stein

Dette er ikke tilfeldig. Uavhengig av tellemetoder har Klassekampen helt rett i at kulturkritikken hadde en skikkelig dupp et sted på midten av 2010-tallet. Det skyldes at de fleste store medier tok journalistikken sin ut på digitale flater. Ofte var det slik at det som fungerte tilsynelatende utmerket på papir, sank til bunns som en stein på nett.

Dette rammet særlig kulturkritikken. Men ved å jobbe systematisk med både det visuelle og tekstlige innganger, tenke distribusjon og ikke minst på lesernes behov, har kulturkritikken etterhvert blitt konkurransedyktig i den digitale sfæren.

En annen viktig grunn til at kulturkritikken har bedre levekår, er endringer i mange mediers forretningsmodell. Der vi for bare noen år siden hadde hovedinntektene våre fra annonser, kommer i dag nærmere 80 prosent fra abonnement. Det gjør at innholdet vårt ikke trenger å gå viralt for å være levedyktig. Det er nok at sakene får god lesning blant digitale abonnenter, eller at en andel av abonnentene er spesielt opptatt av stoffområdet. Det gjør det også mulig å satse på nisjer.

I vårt univers er altså ikke kulturkritikken avhengig av masse klikk, men vi er avhengig av høy kvalitet. Derfor jobber vi daglig med å justere og forbedre oss, slik at dere lesere fortsatt skal føle at det er verdt pengene.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Kulturdebatt
  3. Cecilie Asker

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Vil krav om flere lettleste saker kvele det kreative språket i avisen, spør kulturredaktør Cecilie Asker.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 4. september

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    2021 kan bli en utbyttefest for investorene

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 18. september

  5. KULTUR
    Publisert:

    Vi har anmeldt 66 julehefter: Dette er de tre beste

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Tarik flyktet fra sin far og begynte med kampsport for å føle seg trygg. Nå er han en av verdens beste.