Kommentar

KrFs egen Don Quijote | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Kommentator

Partileder Kjell Ingolf Ropstad gikk til angrep på deler av den grønne bevegelsen da han holdt sin tale til landsstyret forrige fredag. Stian Lysberg Solum

Det er en veldig spennende debatt Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ikke inviterer til.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi var mange som trodde det var kalkulert, Kjell Ingolf Ropstads angrep på MDG og miljøbevegelsen.

Den aldri hvilende Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk heiet entusiastisk, mens andre var mer avmålte.

Ikke minst på grunn av stilen. Ropstad mener deler av miljøbevegelsen sidestiller mennesker og dyr, men endte opp med å konfrontere MDG med amerikaneres forhold til kjæledyr og kinesisk ettbarnspolitikk.

Etter et par døgn med KrF plassert så sentralt i den politiske sirkusmanesjen som de ikke har vært siden november i fjor, er jeg mer usikker på om det var noen strategi bak i det hele tatt.

På Dagsnytt 18 torsdag kveld fikk Ropstad utfallet mot MDG til å fremstå omtrent som et arbeidsuhell.

Les også

Kristenpopulismen er KrFs akilleshæl | Helge Simonnes

Stråmannsproduksjon

Ropstads utgangspunkt er et sterkt forsvar for menneskeverd som etisk prinsipp.

Det kan høres ukontroversielt ut, spesielt fordi Ropstad har laget seg en kamp mot imaginære vindmøller. Han skal blant annet «kjempe med nebb og klør mot at det innføres ettbarnspolitikk i Norge».

Hverken Sylvi Listhaug eller Don Quijote kunne ha gjort det bedre.

Men Ropstad har rett på et viktig punkt.

Det finnes taleføre krefter som har et annet moralfilosofisk utgangspunkt enn ham. Også i norsk miljøbevegelse, selv om sosialdemokrat Aksel Braanen Sterri kanskje er den tydeligste stemmen.

Ropstad har flere ganger de siste dagene vist til en tekst av Grønn Ungdom-leder Theodor Bruu. Den heter «Imot menneskeverdet», og tar til orde for å utvide ideen om menneskeverd til alle vesener med følelser.

En årelang debatt

Det er mye å si om dette såkalt hedonistiske moralsynet. Det er det da også mange som har gjort.

Et intervju med Sterri i Minerva avstedkom en lengre og svært interessant debatt om «fullverdige liv» og menneskeverd for et par år siden. Sterri møtte kvalifisert motbør fra blant andre Minerva-redaktør Nils August Andersen og etikerne Anne Mari Røsting Strand og Siri Fuglem Berg. I samme stil var Sterri og filosofkollega Ole Martin Moen i klinsj med den kristne filosofen Morten Magelssen om aktiv dødshjelp i våres.

Felles for alle disse debattantene er at de tar motstanderen på alvor. Ikke én av gangene Ropstad har nevnt Bruus tekst, har han svart på tekstens gode spørsmål for eksempel om hvilke essensielle egenskaper alle mennesker har, som dyr mangler.

Nei, Ropstad har bare gjentatt og gjentatt at teksten heter «Imot menneskeverdet» og at Bruu mener begrepet er ekskluderende. Som det jo er, pr. definisjon.

Les også

Utmeldte KrF-ere finner det kristne verdigrunnlaget i MDG

Skremsler, ikke debatt

I motsetning til mange konkrete verdidebatter, har KrF trolig «folk flest» med seg på det generelle prinsippet om at menneskeverd både finnes og er viktig.

Men nettopp derfor burde det være maktpåliggende for en KrF-leder å vise at oppfatningen er rasjonell og holdbar i møte med argumenter.

Ropstad advarer i stedet bare mot hvor farlige alternative ideer er. Det er ikke debatt, det er skremsler.

Spørsmålene folk som Bruu, Sterri og for den saks skyld den beryktede filosof Peter Singer stiller, er utfordrende og tankevekkende.

De fortjener skikkelige svar, heller enn overfladiske talepunkter.

For eksempel ville det være interessant å høre om Ropstad mener menneskeverdet er avhengig av en religiøs dimensjon, eller om det går an å forankre dette prinsippet i rent rasjonell og ikke-metafysisk argumentasjon.

Kulturkriger

Det virker ikke egentlig som om det er denne debatten Ropstad vil ha. Når han som statsråd erklærer Peter Singer som «livsfarlig», minner han mest om en kulturkrigende populist.

Hvis han for alvor er bekymret for Singers innflytelse i det norske samfunnet, er uansett MDG en rar adressat.

Han kunne for eksempel tatt det opp rundt statsrådsbordet med høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

På Universitetet i Oslo har nemlig alle de stakkars, sårbare førsteårsstudentene blitt utsatt for dette livsfarlige tankegodset på ex.phil.-pensumet i hvert fall i femten år.

Les mer om

  1. MDG
  2. Kristelig Folkeparti (KrF)
  3. Kjell Ingolf Ropstad
  4. Andreas Slettholm

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    KrFs nye generalsekretær var ikke partimedlem da han fikk jobben

  2. POLITIKK

    Hardkjør mot Ropstad om homoterapi i Stortingets spørretime

  3. POLITIKK

    Knallhardt oppgjør med Ropstad og Bollestad

  4. KOMMENTAR

    Av og til gjelder det å holde kjeft

  5. DEBATT

    Klimadebatten blir forsøkt druknet i en metadebatt om ordet «skam»

  6. KOMMENTAR

    Knut Arild Hareides plan for å endre norsk politikk var altfor dårlig