Kommentar

Farskap, men ikke morskap

  • Inger Anne Olsen

Snart kan surrogatbarn få samme rettigheter som andre barn. Men bare dersom de har en far.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Å lage barn ved hjelp av surrogatmor er fremdeles forbudt i Norge. Men å gjøre det i utlandet er lovlig. Når barna hentes til Norge, har det hersket stor forvirring om hvem som egentlig er barnas juridiske foreldre – etter norsk rett.

Inger Anne Olsen Knudsen Anders/Aftenposten

Uten juridiske foreldreEtter årevis med nøling la Regjeringen i går frem et forslag til en midlertidig løsning. Den skal løse opp en del av sakene der barn rett og slett lever i Norge uten juridiske foreldre, eller i beste fall bare med én godkjent forelder. Mange foreldre til surrogatbarn har nemlig levd i den tro at de er barnets lovlige mor eller far, men uten å være det etter norsk rett. Mange av de voksne har hatt gode grunner til denne villfarelsen, for frem til sist sommer har det ikke eksistert noen enhetlig behandling av disse sakene. Det forsøker barneminister Audun Lysbakken (SV) å få slutt på. Den midlertidige forskriften som ble sendt ut på høring i går, omfatter bare barn som allerede er i landet når forskriften eventuelt trer i kraft. Den skal ikke kunne skape presedens. Grovt sagt skal et farskap fastslått av en utenlandsk rettsinstans på visse vilkår kunne godtas i Norge. I neste omgang vil den andre forelderen kunne søke om stebarnsadopsjon, som mor, medmor eller medfar. Får Lysbakken det som han vil, skal adopsjonsprosessen skje raskt og smertefritt, og i utgangspunkt ikke innebære den omfattende vurderingen av omsorgsevne som vanligvis går forut for en adopsjon. Dette er en løsning som burde kunne godtas av de fleste instanser, og som kan sikre en stor andel av surrogatbarna som allerede er i Norge.

Det hellige moderskapet

Det spesielle med løsningen er at den konsentrerer seg om farskap. Slik må det være, for loven hindrer at sosiale mødre kan godtas som mor. Etter norsk lov er mor den som har født barnet, uansett hvem egget kommer fra. Dette er et godt eksempel på at Kristelig Folkeparti faktisk har et poeng, når de ønsker å forby sæddonasjon. Farskap er fremdeles mindre viktig og mindre hellig enn morskap, også ifølge loven. Hvor lenge vil unge fedre fortsette å finne seg i det? Snart kan eggdonasjon bli tillatt i Norge. En slik lovendring vil tvinge frem en diskusjon om vi bør tillate ikke-kommersiell surrogati. Når denne diskusjonen kommer, er det sannsynligvis bare Senterpartiet og Kristelig Folkeparti som vil stå samlet på nei-siden. De andre partiene vil antagelig være splittet. Og spørsmålet om surrogati griper dypt inn i en rekke grunnleggende etiske og moralske spørsmål. Hvorvidt surrogati er utnyttelse av kvinnekroppen, eller av fattige kvinner, er bare én side av dette. Et annet spørsmål er hvor frivillig det egentlig vil føles, den dagen en fortvilet, barnløs venn eller slektning ber om hjelp til å bære frem et barn. Men aller viktigst er spørsmålet om hvor grensen faktisk skal gå. For hvis surrogati er greit, er det vel også greit med barn som vokser frem i en kolbe?

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Kvinnen fikk barn med ekssamboerens sæd, en annen kvinnes egg og en tredje kvinnes livmor. Nå har retten fastslått at hun ikke får være barnets mor.

  2. VERDEN

    Seks norske par skulle hente surrogatbabyene sine i USA. Så havnet de i en skikkelig knipe.

  3. SID

    «Jeg er tilhenger av surrogati i Norge fordi det er det beste for barnet»

  4. POLITIKK

    Meningsmåling: Flertall vil tillate å få barn ved hjelp av surrogatmor i Norge

  5. POLITIKK

    Annenhver uke kommer en ny baby til Norge etter surrogati i USA

  6. A-MAGASINET

    Han ble far mot sin vilje