Kommentar

Nye spilleregler i asylpolitikken | Per Anders Madsen

  • Per Anders Madsen
    Redaktør

OPT_KopiavCMYK_img754_doc6ork6esrec3wov1zd4i-UpFWZr9yqA.jpg Inge Grødum

Knytter seg til Tyrkia. EU kan sette til side retten til å søke asyl for å få slutt på irregulær migrasjon.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det ble presentert som et tyrkisk forslag, og EU-toppmøtet skal ha blitt tatt på sengen. Men også Tyskland sto bak.

Natten før EU-toppmøtet satt forbundskansler Angela Merkel, hennes tyrkiske kollega Ahmet Davutoglu og nederlandske Mark Rutte — Nederland har formannskapet i EU dette halvåret - sammen til nesten 0300 om morgenen for å hamre ut en avtale.

Skal avskrekke

Det de kom frem til, er radikalt. Automatisk retur av asylsøkere, også syrere, fra de greske øyene tilbake til Tyrkia, innebærer at retten til å søke om asyl blir satt til side. EU skal til gjengjeld motta like mange kvoteflyktninger direkte fra Tyrkia som dem som blir returnert.

Tanken er at returavtalen skal avskrekke asylsøkere fra å legge fra land. Smuglerne skal knuses. Forbindelsen mellom det å sette seg i en gummibåt på en tyrkisk strand og det å få opphold i Europa, må brytes.

Om det vil fungere etter hensikten, gjenstår å se. Nye ruter kan åpnes slik det ofte har skjedd når Europa strammer inn ved én innfallsport.

  • Interessert i mer om EU og migrantkrisen? Les nyhetsartikkel om avtalen med Tyrkia.
Les også

Massiv plan skal sende tusenvis rett tilbake til Tyrkia

Tåler ikke kaos

Et gjennombrudd hvis den settes ut i livet, mener Angela Merkel om avtalen.

Hun har gjennom hele krisen holdt fast ved at EU må stå sammen. Men for å redde stumpene av felles tilnærming og felles løsninger, måtte nye spilleregler på bordet.

Under all strid mellom EU-landene har det vokst frem felles forståelse om noe. Europa tåler ikke nye kolonner av asylsøkere, på marsj fra grense til grense. 2016 kan ikke bli en gjentagelse av høsten 2015.

Det viktigste hensynet er å unngå kaos. Fra nasjonale regjeringers perspektiv, uansett partifarge, er dette verre enn mange asylsøkere i seg selv. Kaos signaliserer mangel på kontroll og gir vind i seilene til høyrepopulistiske bevegelser.

Betaler en høy pris

EU-lederne skal tygge videre på avtalen frem til et nytt toppmøte 17. mars. Dersom den settes ut i livet, blir prisen høy.

Ikke bare krever Tyrkia en fordobling av den økonomiske støtten fra tre til seks milliarder euro. Også politisk står mye på spill. Tyrkerne krever visumfrihet for egne borgere og fortgang i forhandlingene om EU-medlemskap.

Avtalen viser det Tyrkias president Recep Erdogan lenge har sagt: EU trenger Tyrkia mer enn Tyrkia trenger EU.

Denne avhengigheten er illevarslende, særlig på et tidspunkt regimet i Ankara strammer ytterligere til.

Rett før helgen tok myndighetene kontroll over landets største avis Zaman. Noen EU-land har fordømt overgrepet, men det er påfallende hvor svakt saken gjenspeiles i sluttdokumentet fra toppmøtet. Der heter det bare at situasjonen for mediene i Tyrkia ble diskutert.

Mønsteret har vært tydelig lengde. EU og Europa prioriterer stabilitet. Hensynet til menneskerettighetene presses nedover på den politiske dagsordenen.

  • Les min kommentar om likhetstrekk mellom Putin og Erdogan
Les også

Demokrati på russisk og tyrkisk ligner på en slagmark der vinneren får alt og taperen ingenting

Et viktig forspill

Når historien om flyktningkrisen en gang skal skrives, kan toppmøtet 7. mars bli stående som et vendepunkt. Men en annen dato som har gått under radaren for mange, er like viktig: 24. februar.

Da ble det holdt et møte i Wien der ti land deltok, og som i realiteten stengte flyktningruten gjennom Balkan. Kjedereaksjonene som følge av Østerrikes ensidige beslutning om å sette et absolutt tak for antall asylsøkere, endret situasjonen på bakken.

Jagland og Europarådet:

Les også

- EUs behandling av flyktninger en folkerettslig tragedie

La premisser

Østerrike, ledet av sosialdemokraten Werner Faymann, la viktige premisser for det som nå har skjedd på EU-toppmøtet.

Det er ikke bare han som har brutt med Angela Merkel og hennes motvilje mot grensekontroller og nasjonale flyktningtak. Visegrad-landene Polen, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia har under hele flyktningkrisen motsatt seg å motta asylsøkere og innordne seg en asylpolitikk under EU-paraply.

Men Østerrike mottok i fjor over 90.000 asylsøkere, flere enn Tyskland relatert til befolkningens størrelse. Dermed fikk også landets kuvending en helt annen legitimitet og kraftigere gjennomslag. En felles EU-politikk basert på åpne grenser og omforent byrdefordeling var stein død etter at også Østerrike innførte nasjonale restriksjoner.

Tyrkia-avtale viktigere enn noen gang

Dette erkjente nok også Angela Merkel. Paradokset er at hun selv har fått noe mer pusterom, ikke som følge av egen politikk, men som resultatet av en politikk hun har vært intens motstander av. De siste par ukene har ankomsttallene til Tyskland sunket dramatisk fordi Balkan er blitt stengt.

Endringene på bakken endret også Merkels perspektiv. En avtale med Tyrkia om å få stanset presset mot Hellas, var eneste gjenværende håp om å få gjenopprettet et fullverdig Schengen-samarbeid om et grensefritt Europa.

For dette er den underlige og urovekkende situasjonen EU nå har kommet i. Visjonen om det grensefrie, demokratiske Europa forankres i en avtale med Recep Tayyip Erdogans stadig mer autoritære Tyrkia.

Les også

Grafen som viser hvor raskt Hellas går mot bristepunktet

Les også

EU-uro over Østerrike

Hør Aftenpostens reportere fortelle om det hemmelige spillet bak flyktningavtalen. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Tyrkia
  3. Migrantkrisen i Europa
  4. Flyktninger

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Merkel og Macron til Istanbul

  2. DEBATT

    Europas hyklerske løsning på flyktningkrisen 2020

  3. KOMMENTAR

    Merkel advarer den tyrkiske dørvakten | Per Kristian Haugen

  4. VERDEN

    Tyrkia om flyktningsituasjonen: – Dette er bare begynnelsen

  5. VERDEN

    Erdogan: Ikke sikkert Tyrkia ratifiserer Parisavtalen

  6. KOMMENTAR

    Erdogan prøver å presse Europa | Per Kristian Haugen