Kommentar

Ikke helt moderat likevel

  • Ola Storeng
    Ola Storeng
    Tidligere økonomiredaktør

Nulloppgjør er noe nytt. Men lønningene vil fortsatt vokse litt raskere enn i andre land. Og det blir økning i kjøpekraften for nesten alle.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Allerede da LOs representantantskap la frem hovedkravene i lønnsoppgjøret i februar var signalet klart: Moderasjon.

Les også

Full enighet i lønnsoppgjøret

Lederen for Fellesforbundet Arve Bakke sa til og med at han ville ha null problemer med et oppgjør med null i generelt tillegg til alle – forutsatt at arbeidsgiverne kom LO i møte når det gjaldt størrelsen på lavlønnstilleggene.

Han ble sannspådd — slik lederen for det største forbundet i privat sektor gjerne blir. Det er hans forbund som legger malen for hele lønnsoppgjøret.

Arbeidsgiversiden har flere ganger i vinter gitt ros til LO for en ansvarlig holdning. Likevel var forhandlingene nær ved å bryte sammen utover torsdagskvelden. Arbeidsgiverne har nesten helt til siste time stått fast på at det ville være urimelig at arbeidsgivere i tariffomårder med lav lønn skal få regningen for at for at LO skulle akseptere at et nulloppgjør for flertallet av LOs medlemmer.

Kampen sto både om hvem som skulle få lavlønnstillegg - og hvor store. Mens det generelle tillegget til halv blir null komma null, får grupper med lønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn ekstra tillegg.

Årslønnen avhenger av mange ting

I sentrum for norske lønnsoppgjør står utviklingen i årslønnen. Hvem som til slutt kommer best ut, vet vi ikke ennå. For de gruppene som får null i generelle tillegg har som regel rett til lokale forhandlinger i tillegg.

For alle grupper gjelder det dessuten at årslønnen øker fra 2014 til 2015 på grunn av tillegg som ble gitt utover året i fjor. Mange gikk inn i 2015 med høyere lønn enn de hadde gjennom mesteparten av fjoråret. På tariffspråket heter det "overheng".

De lokale tilleggene vil bli små - nær null - i oljeindustrien. Flere lavlønnsyrker, som renhold, kan antagelig få en større prosentvis økning i årslønnen enn oljearbeidere.

Men i andre deler av norsk industri, som nå gjør det bedre på grunn av svak kronekurs, kan de lokale tilleggene bli betydelige. De kan bli vinnerne i 2015.

Det som står fast er at flertallet i privat sektor vil årslønnen i 2015 etter alt å dømme øke minst på linje med prisstigningen.

Den nye normalen - lavere lønnstillegg

I fjor økte lønningene i privat sektor med 3,2 prosent – det laveste siden 1978. Avtalen som nå er inngått, har en enda lavere ramme – en økning i gjennomsnittlig årslønn på 2,7 prosent. Den rammen vil binde offentlig sektor også.

Ved innledningen av lønnsoppgjøret vedtok LOs representantskap en uttalelse hvor det blant annet het at de økonomiske utsikter for de nærmeste år er svært usikre.Grunnlaget for en særnorsk reallønnsvekst, slik vi har hatt gjennom mange år, er svekket. Konklusjonen var klar: Lønnsveksten må dempes.

Til gjengeld krevde LO tiltak for lavlønte og økt vekt på likelønn mellom menn og kvinner.

Man må altså omtrent 35 år tilbake i tid for å finne lønnsoppgjør med lavere tillegg. Men den gangen, på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, var prisstigningen så høy at reallønnen sank.

Nå er det annerledes. Tross nulloppgjør og fallende vekst i årslønnen, stiger fortsatt kjøpekraften. Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene har anslått prisstigningen i år til 2 ¼ prosent – mens lønningene i gjennomsnitt altså stiger med 2,7 prosent.

Lønnsveksten hos våre handelspartnere ble av LO anslått til om lag 2 prosent - altså lavere enn i Norge. Når konkurranseevnen til bedrifter som konkurrerer med utlandet likevel bedres, skyldes det fallet i kronekursen. Omregnet til felles valuta tar lønnsnivået i Norge et lite skritt nærmere utlandet.

Vi kan ikke regne med en stadig svakere krone i årene fremover. Skal konkurranseevnen bedres i årene fremover, vil det antagelige kreve lavere lønnsvekst i Norge enn i andre land.

Der er vi altså ennå ikke. Men det kan ikke være tvil om at LOs ledelse forbereder hele organisasjonen på en kursendring. Størrelsen på lønnstilleggene i andre land vil få større betydning for hva norske arbeidstagere kan vente seg i årene fremover.

Det er ikke rart at NHOs leder Kristin Skogen Lund virket svært fornøyd torsdag kveld.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Redaktør Ola Storeng

  2. NORGE

    Storstreik avverget – enige om lønnsvekst på 3,2 prosent

  3. POLITIKK

    Avstanden mellom partene i lønnsoppgjøret har knapt vært mindre. Likevel kan det bli storstreik.

  4. ØKONOMI

    Fellesforbundet avviser NHOs «null, null, null»

  5. ØKONOMI

    I fjor var lønnsveksten vår lavere enn prisveksten

  6. POLITIKK

    NHO legger opp til nulloppgjør for alle. Men sykepleiere ønsker eget koronatillegg.