Kommentar

Denne signaturen kan bli dyr for USA

  • Joacim Lund
    kommentator

Trump signerer sin omstridte presidentordre om innreiseforbud for enkelte folkegrupper under et besøk hos Homeland Security Department onsdag i forrige uke. Pablo Martinez Monsivais / TT / NTB Scanpix

USA har 400 års erfaring med innvandring og integrering. Den viktigste erfaringen er at gruppetenkning og motsetninger er dårlig butikk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I fjor, den gangen Donald Trump fortsatt var en skarve presidentkandidat, besøkte jeg Minneapolis, den uoffisielle somaliske eksilhovedstaden. Byen har titusener av somaliske innvandrere, og de ser ut til å score høyt på viktige integreringsparametere som sysselsetting og entreprenørskap. Legg til at somalierne i Norge og mange andre steder scorer dårlig på de samme parametrene, og det blir interessant å finne ut hva de gjør der borte.

Selv de mest innvandringsskeptiske politikerne ser nemlig behovet for å integrere innvandrere når de først er kommet. Både i USA og i Norge. Ikke for å være snille, men fordi det er steindyrt å la være. Tror du meg ikke, les Brochmann-utvalgets rapport, som ble lagt frem denne uken.

Abdi Warsame er byråd i Minneapolis. Han mener at årsaken til høy sysselsetting blant somaliere i Minneapolis er sammensatt: Det er lagt til rette for entreprenørskap, det lønner seg å jobbe, de somaliske ungdommene har rollemodeller i alle samfunnslag. Samfunnet er dessuten lite preget av diskriminering og gruppetenkning, mener han - den best kvalifiserte får jobben. Joacim Lund

Usikre tall

SSB-forsker Lars Østby mener det er vanskelig å sammenligne integreringsarbeidet i Norge og USA, fordi somalierne som kommer dit er mer ressurssterke enn de som kommer til Norge, og at de amerikanske befolkningstallene dessuten er lite nøyaktige.

USA har store problemer med ledighet i de svarte delen av befolkningen. Innvandring og integrering er ikke helt uproblematisk i Minneapolis heller. Bydelen Cedar-Riverside blir på folkemunne kalt Little Mogadishu, og de karakteristiske høyblokkene går under navnet Crack Stacks. Joacim Lund

Ifølge Benny Carlsson, svensk professor i økonomisk historie, er det imidlertid fullt mulig å sammenligne somalierne i Minneapolis med somalierne i Sverige (og dermed Norge).

Carlsson forklarer sine funn med en kombinasjon av Minnesotas svake sosiale sikkerhetsnett og gode muligheter til å lykkes for den som står på. Det finnes et introduksjonsprogram for flyktninger, men det varer bare noen uker. Etter det må alle klare seg selv. Til gjengjeld har myndighetene tatt noen grep for å stimulere til entreprenørskap, som å gjøre papirmøllen mindre for gründere og forenkle regnskapsreglene. Der kommer den somalisk-amerikanske politikeren Abdi Warsame inn i bildet. Han mener at somaliere flest er flinke til å gripe mulighetene som byr seg.

Pisk og gulrot

– Hvis muligheten er gratis penger, griper somalierne den. Hvis muligheten ligger i utdanning, arbeid og entreprenørskap, griper de den, sa han da jeg besøkte ham i rådhuset i Minneapolis. Han kunne godt lagt til politisk makt også. Han har det selv, og i november ble Ilhan Omar valgt inn som USAs første kvinnelige, muslimske medlem i Representantenes hus.

Ilhan Omar ble beskyldt av drosjesjåføren for å være IS-tilhenger da hun skulle hjem fra sitt første møte i Det hvite hus. Jim Mone / TT / NTB Scanpix

Den amerikanske oppskriften passer kanskje ikke i Norge. De færreste ønsker å kutte i velferdsordningene. Men professor Carlssons påstand er likevel gyldig: Vi må slutte å spørre om hva som er galt med innvandrerne – og begynne å spørre om hva som er galt med måten vi tar dem imot på.

Slik kan norsk integrering bedres

Så vidt jeg vet er ingen i norsk politikk og akademia uenig i at det viktigste integreringstiltaket er å få innvandrerne raskt ut i arbeid. Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for Samfunnsforskning understreker at innvandrere er en sammensatt gruppe. Noen er arbeidsinnvandrere. Andre flyktninger, analfabeter, traumatisert av krig eller alt på en gang. Det alle har til felles, er at de er potensielle bidragsytere til velferdssamfunnet – men også en potensiell belastning, noe også Brochmann-utvalget borer i.

Midtbøen beskriver en fornuftig handlingsplan slik:

  1. Sette nykommere som mangler kvalifikasjoner i stand til å møte arbeidslivet gjennom målrettede aktiviserings- og kvalifiseringstiltak.
  2. Sørge for at nykommere med kvalifikasjoner raskt blir sluset inn i arbeidslivet.
  3. Sørge for at de som både er i stand til å jobbe og ønsker det ikke holdes utenfor arbeidslivet på grunn av diskriminering.

Arnfinn Haagensen Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på integrering og diskriminering. Poppe, Cornelius / SCANPIX

Tempoet må opp

Integreringsmeldingen, som Regjeringen la frem i mai i fjor, sier mye av det samme som Midtbøen. Målet er en integreringspolitikk som sørger for at flere innvandrere kommer raskere i arbeid og blir der. Ifølge Midtbøen er det ingen hemmelighet hva som må gjøres.

Folk sitter for lenge på asylmottak, venter for lenge på avklaring om familiegjenforening, får ikke arbeidsrelevant språkopplæring, får ikke konvertert utdanningen sin, og blir diskriminert i arbeidslivet.

Vi vet hva som må gjøres. Det er bare å brette opp ermene. Og samtidig sørge for at de nyankomne føler seg som en del av samfunnet.

Les også

Listhaug: «Her i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt.»

Inkludering også i retorikken

Trumps splittende retorikk har fått fotfeste blant norske politikere også. Pussig nok, egentlig, i Solberg-regjeringens egen integreringsmelding legges det vekt på at opplevelse av tilhørighet, beskyttelse mot diskriminering og tillit til fellesskapet og viktige samfunnsfunksjoner er effektiv prevensjon mot utenforskap, radikalisering og voldelig ekstremisme.

Da statsministeren nylig lanserte Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer, innrømmet hun at politikerne har et særlig ansvar for ytringskulturen. Anine Kierulf, jurist og forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, ba henne feie for egen dør.

Retorikken som tegner et bilde av innvandrere som en trussel mot norsk kultur, velferd og økonomi skaper motsetninger i samfunnet. Det tjener kanskje politikerne, men koster alle oss andre dyrt.

Når det kommer til stykket, er det jo nettopp økte motsetninger i samfunnet folk engster seg for.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Flyktninger
  3. Radikalisering
  4. Asylmottak
  5. Retorikk
  6. Arbeidsmarkedet
  7. Innvandring

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Integrering: mitt syn fra bakken

  2. POLITIKK

    – Innvandringsdiskusjonen gir mye støy og konflikt

  3. KOMMENTAR

    Denne kurven viser hvorfor det ikke er nok at det går bra med innvandrernes barn

  4. NORGE

    Faktaene om innvandring som skremmer – og beroliger

  5. KRONIKK

    Hvorfor er innvandringsteoretikerne så lite interessert i hva innvandringskritikerne holder på med?

  6. NORGE

    Sanner mener NAV bommer: – Det har vært kurs-bonanza.