Kommentar

Barnehagepolitikkens mål kan ikke være å hindre at noen kan tjene seg rike | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Finansiering av barnehager er blitt et politisk stridstema, og kan fort bli valgkampsak, skriver Andreas Slettholm. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Heller enn å forby barnehageeiere å tjene penger, kan landets politikere begynne å kontrollere dem.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er klart de har en god sak, de som mener det er for gæli at folk tjener seg søkkrike på barnehagedrift. Tross alt er det ikke småpenger det er snakk om.

FUS-barnehagegründer Eli Sævareid hadde 15 millioner i inntekt i 2015, siste tilgjengelige ligningsår. Norlandia Care tok ut 102 millioner i utbytte, ifølge en VG-artikkel fra i fjor.

Eierselskapet til milliardbedriften Espira er børsnotert i Sverige, med Wallenberg-familiens investeringsselskap EQT som største eier.

Det er altså en del som tyder på at det kan være god butikk å drive barnehage i Norge. Som kjent finansieres hele gildet av offentlige tilskudd, supplert med litt foreldrebetaling.

Noen hver kan da føle en viss harme over at skattekroner bevilget til velferd havner i lommen på rike investorer.

Lett å få tilskudd

Og i en viss forstand er dette sant. Barnehager er en bransje hvor de offentlige pengene sitter løst – søknadsskjemaet for å få tilskudd til barnehage i Oslo består av to A4-sider.

Barnehagen blir så en del av det offentlige barnehageopptaket. Slik blir inntektssiden i praksis sikret, i hvert fall hvis man etablerer seg i kommuner der barnehagebehovet er stort.

Til gjengjeld forplikter man seg til å ha omtrent samme personalkostnader som de kommunale barnehagene, samt å ikke trikse til økonomien slik at barnehagen betaler for annet enn sin egen drift.

Oppfyller man disse kravene, kan man ha «et rimelig årsresultat», men heller ikke mer. Sagt på en annen måte: Det er ikke meningen at folk skal berike seg på barnehagedrift.

  • Oslos barnehagepolitikk: Slik skal byrådet og Rødt hindre nye kommersielle barnehager

Garantert valgkampsak

Forsmedelig nok er det altså noen som gjør det likevel. Nå om dagen kalles de «velferdsprofitører» av sine kritikere, og det er gjerne de store, kommersielle kjedene som er problemet.

Kampen for en profittfri velferd er et av SVs hovedkrav foran valget. Senterpartiet har også vedtatt at de vil nekte barnehageeiere utbytte. Også på Arbeiderpartiets landsmøte denne helgen er utbytteforbud i barnehagesektoren blant programforslagene.

Skulle dette bli vedtatt, vil høyresiden garantert stå klare til å gjøre det til en valgkampsak. For private barnehagetilbydere er jevnt over populære, ikke minst fordi de ble gitt en helt sentral rolle i den massive barnehageutbyggingen på 2000-tallet.

Det er også vanskelig å se for seg hvordan et utbytteforbud skulle håndheves. Å legge ned barnehager fordi de er organisert som aksjeselskaper er en øvelse en ansvarlig politiker neppe vil være særlig lysten på.

Dessuten er det ingenting som tyder på at kommunene alt i alt vil spare penger ved å kvitte seg med kommersielle barnehager.

Vond smak i munnen

Like fullt kommer man ikke unna at medieoppslagene om multimillionærer på offentlige tilskudd etterlater mange med en vond smak i munnen.

Det er langt fra selvforklarende hvordan det er mulig å få en slik profitt dersom man driver i tråd med lover og regler.

De private barnehagekjedene avviser at det har med triksing, færre ansatte eller dårligere lønnsvilkår å gjøre.

Deres forklaring er at de klarer å få til en rasjonell stordrift, gode innkjøpsavtaler og mer effektiv etablering og vedlikehold. Og hvor stor lønnsomheten er, kommer an på øyet som ser.

Espiras fjorårsresultat på 77 millioner kroner tilsvarer en margin på rundt fem prosent. I mange bransjer blir en slik avkastning ansett som beskjeden.

Ingen avklaring

Kjedenes påstander hadde vært lettere å ettergå dersom landets kommuner hadde gjort som loven pålegger dem: Føre tilsyn med at skattekronene faktisk går til barnets beste. Slik er det dessverre ikke.

Det finnes ingen avklaring på hva lovens formulering av «et rimelig årsresultat» betyr i praksis. Oslo kommunes nylig oppstartede økonomiske tilsyn er å anse nærmest som nybrottsarbeid.

De foreløpige funnene kan tyde på at urimelig høye utbytter er et større problem i små familiebarnehager enn hos de kommersielle kjedene.

Det rimer dårlig med bildet av griske profitører, men er i prinsippet ikke noe mindre alvorlig, dersom problemet er velferdskroner på avveie.

Går an å akseptere rikdom

Er partiene virkelig interessert i å hindre urimelige overskudd, bør de bruke dagens lovverk mer aktivt i stedet for å snu opp-ned på hele barnehagesektoren.

Å føre økonomisk tilsyn høres unektelig mindre sexy ut enn å jakte velferdsprofitører.

Kanskje vil slike undersøkelser vise at de store kjedene driver helt i tråd med dagens regelverk, og at deres marginer skyldes en effektiv og rasjonell drift.

I så fall spørs det om ikke politikerne bør si seg fornøyde. Hovedformålet med barnehagepolitikken bør være å sørge for at vi har mange nok gode og rimelige barnehager her til lands.

Ikke for enhver pris å hindre at noen kan tjene seg rike, om de skulle vise seg flinke til nettopp dette.


Her kan du lese noen andre kommentarer som har engasjert fra Andreas Slettholm:

Les mer om

  1. Velferd
  2. Barnehage

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Kolberg: Ønsker at Økokrim etterforsker «velferdsprofitørene»

  2. POLITIKK

    Mener Ap driver heksejakt på private barnehageeiere

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Meningsløs kamp mot kommersielle barnehager

  4. POLITIKK

    Kolberg inviterer barnehageeiere på fredspipe

  5. POLITIKK

    Rødt og SV har gjort det lenge. Nå bruker han stadig oftere ordet «profitt».

  6. POLITIKK

    Regjeringen vil ha bedre kontroll og tilsyn med økonomien i private barnehager