Kommentar

En ubehagelig dag for Merkel | Per Kristian Haugen

Protestvalg: Mens EU kjøpslår med Tyrkia for å løse flyktningkrisen, holder tre tyske delstater valg denne helgen. Resultatet kan bli begynnelsen på slutten for Angela Merkels regjering.

OPT_KopiavCMYK_img756_doc6osklzuo86f1am0w9dv0-QWOMJR4jMW.jpg Inge Grødum

  • Per Kristian Haugen
    Kommentator

Delstatsvalgene søndag 13. mars ser ut til å bli en av de tyngste dagene i Angela Merkels politiske karrière. Eneste trøst er at datoen ikke er fredag 13., som enkelte galgenhumorister har påpekt.

Sett fra Merkels ståsted er det ikke mange lyspunkter. Et dystert forvarsel kom allerede sist helg, da det var kommunevalg i Hessen. Hele 11,9 prosent av stemmene gikk til det høyrepopulistiske og innvandringskritiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) i denne delstaten, som blant annet omfatter storbyen Frankfurt.

En historisk endring

Tilliten til politikk og politikere er satt på en hard prøve i Tyskland de siste månedene. AfD har svingt seg opp til stadig nye høyder. Etter 1945 har et parti til høyre for hovedstrømmen i tysk politikk aldri fått gjennomslag på denne måten.

Aftenpostens Ingrid Brekke peker på at det er klare forskjeller mellom generasjonene:

Les også

Hva er det med Sachsen?

Men sinne og frykt utgjør ikke hele bildet. Samtidig går det en bevegelse i motsatt retning. Flyktningkrisen har også mobilisert en nasjonal dugnad for å ta imot nykommerne.

Kansleren mer populær

Denne uken offentliggjorde instituttet Forsa en meningsmåling som viser at 50 prosent av tyskerne foretrekker Merkel som forbundskansler, det høyeste tallet som er registrert i år. Problemet er at dette ikke slår ut i flere stemmer til hennes kristeligdemokratiske parti (CDU).

Forklaringen på de motstridende tendensene er at flyktningkrisen har virket polariserende. Folk på begge sider er blitt langt mer bevisst på hvor de står. Det er en tendens som vi også ser i Norge.

Et tverrsnitt av Tyskland

På søndag skal det velges delstatsforsamlinger i Baden-Württemberg, Rheinland-Pfalz og Sachsen-Anhalt. De to første er velstående og ligger i vest. Den siste er fattig og ligger i øst. Tilsammen har de 20 prosent av Tysklands befolkning.

Delstatsvalgene har ingen umiddelbare konsekvenser på nasjonalt plan. Neste valg til Forbundsdagen i Berlin foregår høsten 2017.

Måler den politiske pulsen

Det vi får denne helgen, er et barometer på stemningen etter at Tyskland har tatt imot mer enn en million flyktninger og asylsøkere.

Tonen i asyldebatten er svært skarp:

Les også

Skal Tyskland skyte mot flyktninger på grensen?

Størst interesse er det for støtten til AfD. Den er betydelig, ifølge data som instituttet INSA har samlet inn i de tre delstatene.

Høyeste notering for AfD er 19 prosent i Sachsen-Anhalt. I Baden-Württemberg får høyrepopulistene 12,5 prosent og i Rheinland-Pfalz 9 prosent.

Oppsiktsvekkende fremgang

AfD ligger med andre ord skyhøyt over sperregrensen på 5 prosent. Ikke nok med det – de har en realistisk mulighet til å etablere seg som tredje største parti. Det er sterkt for et parti som ble grunnlagt i 2013 og som mangler kjente profiler ut over lederen Frauke Petry.

Her kan du lese mer om fremveksten av AfD:

Les også

«Merkel har vært for lite lydhør»

For Merkels CDU peker pilene nedover. Unntaket er Rheinland-Pfalz, der oppslutningen er på nivå med forrige valg. Forklaringen er sannsynligvis at lokale kristeligdemokrater har kommet med klar kritikk av regjeringens liberale asylpolitikk.

De store styrer sammen

Merkel står i spissen for en bred koalisjon mellom CDU og sosialdemokratene (SPD), de to store styringspartiene i tysk politikk. Det er mer et fornuftsekteskap enn et samliv basert på oppriktig kjærlighet.

Spesielt på venstresiden i SPD er regjeringssamarbeidet lite populært. Begeistringen blir neppe større når stemmene er talt opp søndag kveld.

Bare i Rheinland-Pfalz gjør sosialdemokratene det noenlunde bra. Ellers ser det sørgelig ut.

Grønn velgersuksess

I Baden-Württemberg får SPD bare 12,5 prosent og risikerer ydmykelsen ved å bli jevnstore med AfD. I denne delstaten har De Grønne forsynt seg med så mange sosialdemokratiske velgere at de ligger an til å bli største parti med en oppslutning på 33,5 prosent.

I Sachsen-Anhalt har SPD støtte fra 15,5 prosent og er dermed vesentlig mindre enn AfD.

Hvis sosialdemokratene gjør et elendig valg, vil det få konsekvenser i form av dårligere samarbeidsklima i regjeringen.

Asylpolitikken splitter

Særlig vanskelig vil det bli dersom CDU prøver å dempe tilbakegangen ved å stramme inn asylpolitikken. I så fall kommer den radikale fløyen i SPD til å protestere høylytt og ønske seg ut av koalisjonen.

Merkel er uten tvil forberedt på at delstatsvalgene blir en vond opplevelse. Hennes håp er nå at flyktningavtalen mellom EU og Tyrkia skal lette presset på Tyskland, slik at situasjonen kommer under kontroll.

Det gjenstår å se.

Det har flere betenkelige sider at EU gjør seg avhengig av velvilje fra Tyrkia:

Les også

«Visjonen om det demokratiske og grensefrie Europa forankres nå i en avtale med Erdogans stadig mer autoritære Tyrkia.» | Per Anders Madsen

Hør Aftenpostens reportere fortelle om det hemmelige spillet bak flyktningavtalen. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Tyrkia
  3. EU
  4. Asylsøkere
  5. Flyktninger
  6. Høyreekstremisme
  7. Høyrepopulisme

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Tyskerne er kanskje leie av Angela Merkel, men neppe leie nok til å foretrekke Martin Schulz | Frank Rossavik

  2. VERDEN

    Seier for Die Linke, kraftig fremgang for AfD i Thüringen

  3. VERDEN

    Vil plassere avviste asylsøkere på egne øyer

  4. VERDEN

    Høyreradikalt parti nest størst i tysk delstatsvalg

  5. VERDEN

    80 år etter starten på andre verdenskrig kan et ytre høyre-parti bli størst

  6. VERDEN

    Valgdagsmålinger i Hessen: Merkels parti går på et massivt nederlag