Kommentar

Venstre vil ha igjen for bestevennstrategien | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Trine Eilertsen
    Politisk redaktør
Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) skiller lag for denne gang.

Tenk hvis Erna Solberg tilbyr Venstre hele æren for å skjerme Lofoten og Vesterålen for oljeleting.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er mulig KrF hadde planer om å bruke de neste ukene på å slikke sår og finne ut hva som skjedde forut for tidenes valgnedtur. Men den første tiden skal Knut Arild Hareide bruke på spørsmål om når KrF skal påføre Erna Solberg et nederlag i Stortinget.

På den annen side – KrF har ikke utmerket seg med interesse for å finne ut hva som skjedde. Partiets selvransakelse, om vi kan kalle det det, har gått i rekordfart. Her var det ikke behov for e-postaksjoner eller havarikommisjoner. Her trengtes knapt en analyse før konklusjonene ble trukket. Frp-samarbeidet trekkes frem som en hovedforklaring.

Les også

10 grunner til at Hareide sier nei til fast følge med Solberg og Jensen

Forutsigbart farvel

Både før og etter valget har man i Venstre og Høyre vært forundret over partiets aktive mangel på interesse for bakgrunnstall om egne velgeres vandringer mellom partiene. Tallene åpner for flere forklaringen enn Frp-samarbeid, uten at det ser ut for å prege analysene nå. Oppfatningen er at venstresiden i KrF har styrket seg etter valget.

Blant annet derfor var det ingen overraskelse at KrF takket for seg etter samtalene med Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) onsdag. Det vil si, partiet trakk seg egentlig før. De to damene kunne ikke lagt noe på bordet som kunne overbevist KrF om å opprettholde den tette relasjonen, eller gjøre den sterkere ved å gå i regjering.

Resultatet er at Venstre og KrF nå skiller lag som partnere i samarbeidet med Regjeringen.

Venstre i markeringshumør

Venstre har ikke forlatt samtalebordet og slår fast at partiet vil hente ut så mye politikk som mulig før det gir seg, i betydningen avslutte samtaler om en eller annen form for formelt samarbeid. Uroen i Venstre – som feirer seg selv som en slags valgvinner – er mye mindre enn i KrF. Trine Skei Grande og partiledelsen har mandat til å fortsette samtalene lenge ennå.

Akkurat nå er det ikke mange som tror at Venstre vil bli parti nummer tre i en Solberg-ledet mindretallsregjering. Men regjeringslysten finnes der. Den motiveres av at erfaringen med samarbeidsavtale var sånn passe, til tross for stort politisk gjennomslag. Den motiveres også av at Venstre-folkene godt kunne tenke seg å være tettere på oppfølgingen og gjennomføringen av noen av deres favorittreformer, som jernbanereformen. Dessuten har partiet erkjent at Venstre-velgerne ikke trivdes med kjefte-Venstre, som skjelte ut Regjeringen ved alle anledninger.

Seire i forkant

Vurderingen nå er at det som skal hales i land av store politiske seire, må komme før en eventuell regjeringsinntreden eller annen samarbeidskonstruksjon. Skulle Solberg parkere konsekvensutredning i Vesterålen-Lofoten nok en gang, kunne for eksempel Venstre få hele æren for det, som en start.

Venstre vil kreve flere av den slags seire, og så satse på at partiet får inn noen nye saker i en samarbeidsplattform. Men partiet har ingen illusjoner om at regjeringslivet blir en parademarsj inn i 2021-valget.

Samarbeidsavtalen i 2013 kom som en stor overraskelse for de fleste av oss som følger norsk politikk. Venstre forbereder oss på at vi kan bli overrasket igjen. Så får vi se hva Erna Solberg er villig til å gi i retur for Venstres bestevennstrategi. Det minste Venstre vil forvente, er mer enn den forrige bestevennen, KrF.

Les mer om

  1. Kommentar Trine Eilertsen
  2. Politikk
  3. Erna Solberg
  4. Trine Skei Grande
  5. Knut Arild Hareide
  6. Solberg-regjeringen
  7. Venstre (V)