Kommentar

Hva det vil si å være norsk i dag?

  • Knut Olav Åmås, leder av Mediemangfoldsutvalget

Norge er ett land, men det finnes veldig mange forskjellige virkeligheter her. Det er sosiale ulikheter, geografiske forskjeller, mentale, etniske og religiøse differanser. Det lever faktisk mennesker fra flere enn 200 land i Norge, skriver spaltist Knut Olav Åmås. Her er barnetoget i Oslo med elever fra Lindeberg skole. Urdahl Olav

Norskhet og identitet. Norge er ett land, men det rommer veldig mange forskjellige virkeligheter.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hva Norge er for meg i 2016? Her er fire små scener, ikke helt tilfeldige, men jeg kunne skissert mange flere, mange andre:

Første scene: En konsertkveld i et enkelt kulturhus i Valdres, arrangert av kommunen og frivillige krefter. På podiet en blanding av amatører og profesjonelle, stolte mottagere av priser for kulturinnsats og frivillig arbeid gjennom mange år.

Full sal. Etterpå tar den unge ordføreren av seg dressjakken og bruker den neste timen på å rydde unna hundrevis av stoler. Den norske frivilligheten skjer ofte i det stille, men med enormt med tid og krefter engasjert hver eneste dag. Ikke minst på 17. mai.

Fortsatt betraktet som «innvandrer»

Andre scene: En norsk jøde på den andre siden av kafébordet i Oslo sentrum. Han har bodd tre tiår i Norge, fikk ikke beholde sitt doble statsborgerskap i USA og Norge, har en svært høy stilling på sitt felt, men blir etter alle tiårene i norsk arbeidsliv fortsatt betraktet som «innvandrer». Snakker nesten aldri om at han er jøde, de færreste nordmenn gjenkjenner dessuten et jødisk etternavn. Han forteller at det utrolig nok er blitt vanskeligere å være jøde i Norge de siste årene, blant annet som følge av jødehat og konspirasjonsteorier som blomstrer blant både majoritetsnordmenn og norske muslimer.

Det norske rockebandet Razika fikk mer oppmerksomhet for sin palestinastøtte enn de noen gang kunne forestille seg:

Les også

Lei av å bli kalt jødehatere

Barnetoget gjennom Oslos gater på 17. mai i 1913. Oslo Bymuseum

Barnetoget gjennom Oslos gater på 17. mai i 2013. Monica Strømdahl

Ikke fremmedfiendtlig, bare fiendtlig

Tredje scene: Jeg hører Hadia Tajik på et seminar om journalistikkens og politikkens utvikling. Hun gjør stadig sterkere inntrykk, den muslimske nordmannen som er nestleder i Norges største parti. Jeg har karakterisert henne som en av relativt få norske rikspolitikere som tør å tenke og reflektere åpent i offentligheten og også vise når hun er i tvil.

Like viktig er det at hun er blitt stadig mer poengtert, mer underfundig – men også bitende alvorlig: «Store deler av mitt voksne liv har handlet om å stå til tjeneste for Norge. Når jeg en dag dør, blir jeg gravlagt i Norge. Det jeg utsettes for, er ikke fremmedfiendtlig. Det er bare fiendtlig,» sa hun nylig i et oppgjør med netthetsen hun opplever.

Les Hadia Tajiks om en av vår tids kvinnekamper:

Les også

«De lærer ikke å sette selvstendige sosiale og seksuelle grenser: Fordi far, mor eller søsken alltid setter grensene for dem»

Føler presset fra russiske naboer

Fjerde scene: En mørk og snøfull kveld i Kirkenes. Flere hundre mennesker fra nordområdene og en god del fra Sør-Norge. Det er diskusjoner om politikk, næringsutvikling, klima, kultur og medier. Hvordan norske medier og politikere føler presset fra russiske naboer, hvordan Sør-Varanger kommune taklet tusenvis av asylsøkere som kom syklende over grensen like før, hvordan det samme lille lokalsamfunnet lever med gruveselskapet AS Sydvarangers konkurs.

Jeg går rundt omkring i byen og møter noen av de mange russerne som bor der, noen av de mange samene – og aktivister fra Moskva som kan oppdatere meg mye bedre på utviklingen i russiske opposisjonsmedier enn noen andre.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke og skriver da på egne vegne. Tor Stenersen

Mentale, etniske og religiøse differanser

Norge er ett land, men det finnes veldig mange forskjellige virkeligheter her. Jeg reiser mye rundt omkring i landet året rundt. Og Norge ser virkelig veldig forskjellig ut fra andre steder enn for eksempel Oslo. Det er sosiale ulikheter, geografiske forskjeller, mentale, etniske og religiøse differanser. Det lever faktisk mennesker fra flere enn 200 land i Norge. Dét er det fortsatt ofte vanskelig å få øye på. Offentligheten og de offentlige rommene speiler det ikke, avspeiler det bare delvis.

En ny generasjon muslimske jenter gjør opprør med gamle tradisjoner:

Les også

«Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå»

Den nye fragmenteringen

Norge er et ytterst mangfoldig land som strever med å erkjenne at det er det. Norsk offentlighet er ganske oppsplittet og relativt segregert. Den nye fragmenteringen av medier og sosiale medier bygger opp under det. Fellesarenaene skrumper, det samme står vår bevissthet om felles verdier i fare for å gjøre. Og de beste norske verdiene er universelle: likestilling, ikke-diskriminering, åpenhet og frihet.

Uinteressant og selvtilstrekkelig?

«Jeg synes ikke Norge er interessant nok. Nordmenn har en lei tendens til å tro at verden er Norge," sa forfatteren og journalisten Åsne Seierstad en gang. Hun er en av få norske skribenter som har et navn internasjonalt. Likevel er det noe typisk norsk over utsagnet hennes. Første setning virker som en nedsettende nedvurdering av Norge (jeg tar forbehold om at jeg ikke vet noe om konteksten for utsagnet). Den andre reproduserer myten om det selvtilstrekkelige, innadvendte landet.

Portrettserie om norsk minoritetsungdom: #JegErNorsk:

Viktigere enn folketallet tilsier

Nå finnes det selvsagt et visst grunnlag for begge deler. Det er litt av hvert å være kritisk til i og ved Norge. Men de siste par tiårene tror jeg for alvor at den norske selvtilstrekkeligheten og selvopptattheten er blitt tatt kraftig ned – flere ser hvor avhengige vi er av omverdenen på nesten alle felt og hvor beskjeden rolle vi egentlig spiller på de samme.

Et ørlite land i verden som har skjønt at vi er det. Til tross for at vi er langt viktigere i FN enn folketallet tilsier, at Norge er et av verdens aller rikeste land og at vi sitter på et av verdens største statlige fond.

Her er to blide representanter fra 17.-maifeiringen foran Slottet i 1951, identisk antrukket for anledningen. Dagens barnetog på 17. mai er langt mer fargerikt og mangfoldig enn dette. AFTENPOSTEN

Norsk nasjonalisme

«Alt for Norge» er kong Haralds motto. Men blir vi i stedet «altfor Norge»? Blir den tidvise nærsyntheten og selvtilstrekkeligheten til en uheldig nasjonalisme?

Nei. Kanskje er norsk nasjonalfølelse heller for svak enn for sterk. Jeg har for eksempel aldri skjønt den norske motviljen mot å bruke flagget aktivt og hele tiden. Selv ikke på offisielle flaggdager er det utbredt, bare på grunnlovsdagen 17. mai. Noen mener dagen er en orgie i nasjonalisme. Nei. Det er en lang kjempefest av glede og stolthet. Den norske nasjonalfølelsen er moderat og demokratisk i sinnet.

Les Abid Rajas 17.mai-oppfordring:

Les også

17. mai er også for dem som ikke kan teksten til «Ja, vi elsker» og som ikke har bunad | Abid Raja

Hvor kommer du fra?

Men det finnes et par påfallende særtrekk ved Norge, eksempelvis det jeg har kalt «den norske rotmetafysikken», den identitetstvangen som uttrykker seg i en abnorm interesse for hvor du «egentlig kommer fra». Det vil si hvor du en gang er født, en gang har vokst opp. Stedet du en gang kom fra, er i Norge stedet du til evig tid «egentlig» kommer fra – selv om du har bodd det meste av livet et annet sted. Da hjelper det ikke å være født i Tønsberg hvis foreldre dine for 50 år siden flyttet dit fra Pakistan. Da er du selv også «egentlig» fra Pakistan.

Den norske pakkeløsningen

Denne holdningen til røtter tror jeg er forbundet med «den norske pakkeløsningen» – nemlig hvordan alt du er, står for og gjør skal henge organisk sammen, peke i samme retning og uttrykke det samme. Det skaper en manglende sans for doble identiteter, eller enhver form for sammensatte, konflikterende identiteter. At de kan leve side om side uten å gå opp i hverandre og uten å kunne redusere det ene til det andre.

Les også

I

kke alle nordmenn er like glad i norske tradisjoner:

Les også

Det verste med å hate ski, er at alle andre nordmenn ser ut til å elske det

«Tykk» og «tynn» identitet

Kanskje er innstillingen utslag av at vi i praksis opererer med en tilhørighet som krever en «tykk» identitet for å bli regnet som norsk. Vi krever ikke bare at du anerkjenner verdiene samfunnet bygger på, men at du behersker en mengde kulturelle og sosiale koder og forhold for at du skal være del av det nasjonale fellesskapet. Det gjelder mat, klær, språktone, humor, adferd på arbeidsplassen, den riktige formen for deltagelse i nabolaget. Alt dette har den gode virkning at de skaper sammenheng, fellesskap og tillit, men de gjør det samtidig vanskelig å komme utenfra og bli del av fellesskapet.

I USA er de tilsvarende kravene og forventningene en «tynn identitet»: At du tilslutter deg fullt ut noen basale amerikanske verdier og samtidig at du kaller deg og ser deg fullt ut som amerikaner når du får statsborgerskapet. Dette viktige skillet la den danske avisredaktøren bak Muhammed-karikaturene, den danske publisisten Flemming Rose, vekt på da han nylig var i Norge.

Ikke alle nordmenn er positive til at enda flere kulturer og religioner kommer til Norge:

En bred inkluderende definisjon

Norsk innvandrings— og integreringspolitikk bør også preges av tenkningen om «tynn identitet». Vi bør stille krav til nøyaktig den tilslutningen til felles verdier som er nødvendig for å holde et samfunn sammen som ett samfunn (ikke parallelle samfunn), men som samtidig gjør det samme landet reelt mangfoldig, gjennom en bredt inkluderende definisjon av hva det vil si å være norsk.

Patriotisme for verdier

Den tysk-britiske sosiologen og politikeren Ralf Dahrendorf kalte dette «den heterogene nasjonalstaten». Jeg tror det er det samme sosialdemokraten Sylo Taraku etterlyser i sin nye bok Innvandringsrealisme , som han redegjorde for i Dagbladet 30. april. Han kaller det «verdipatriotisme», et ord som inntil nylig ville møtt voldsom motstand fra hans ideologiske meningsfeller. Han skriver:

«Som erstatning for tradisjonell nasjonalistisk patriotisme og den desintegrerende multikulturalismen, trenger vi nå en liberal verdipatriotisme. En slik patriotisme er inkluderende og fellesskapsbyggende i en multikulturell kontekst. Det kreves ikke norsk avstamming, det mest avgjørende er at man er lojal overfor de sentrale verdiene samfunnet vårt er tuftet på, og tar dem i forsvar.»

Er dette boken norsk innvandringsdebatt har ventet på?

Les også

Sylo Taraku var selv asylsøker. Nå dissekerer han norsk innvandringspolitikk.

Felles norske verdier

Dette er fremtiden for norsk identitet: En sterk orientering mot felles norske verdier, som stort sett er universelle verdier. En kontinuerlig søken etter en identitet som ikke styrer innhold og liv, men som er en så «tynn» identitet at den skaper grunnlag for et reelt motsetningsfylt og kontrastfylt samfunn. Som historikeren Hans Fredrik Dahl har sagt det: «Norge – Noreg, du herlige land! Vårt dyre, tvidelte bindestreksland! Kløyvd og delt, frå hei til strand.»

Gratulerer med dagen.

  • Flere saker om 17. mai:
  1. Les også

    17. mai-været: - I verste fall kan vi få to-tre grader

  2. Les også

    «På Eidsvoll ligger en glemt tronsal»

  3. Les også

    Billige bobler til 17. mai

  4. Les også

    «Norges mektigste blogger» engasjerer seg i Sweatshop

  5. Les også

    Jan Elisabeth er hverken kvinne eller mann

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Å gi er å få. Det vet hundre tusen norske frivillige i sommer. | Knut Olav Åmås

  2. KOMMENTAR

    En kulturkanon er nyttig for å belyse hvem vi er og vil være – akkurat her og nå

  3. KULTUR

    Knut Olav Åmås: - Vi har aldri hatt mer av truet og utsatt kulturarv

  4. KOMMENTAR

    Vi trenger færre overspente debatter om innvandring, integrering og islam

  5. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: «Koronakrisen vekker både det beste og det verste i nordmenn»

  6. KOMMENTAR

    Knut Olav Åmås: «En bolig og et hjem er rett og slett for avgjørende i livet vårt til å bli overlatt til bare markedet».