Kommentar

Se til Island og lær!

  • Journalist
  • Arild Færaas

Reykjaviks ordfører Jon Gnarr er ikke redd for å stikke seg ut og være ukonvensjonell - hverken i forslag eller påkledning. Her deltok han i Gay Pride. Dagur Brynjólfsson/Flickr

Våre venner i vest er et eksempel til etterfølgelse i åpenhet og demokrati.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Norge er vi så vidt i gang med valgkampen før stortingsvalget neste år. Men noe som ikke har fått mye oppmerksomhet i norske medier, er at våre venner i vest nettopp gjennomførte en oppsiktsvekkende demokratiøvelse.

Island holdt forrige helg en folkeavstemning om ny grunnlov. Noe som i seg selv ikke er veldig spesielt, men måten det har skjedd på, er verd å legge merke til.

25 «vanlige» islendinger ble i 2010 valgt til en grunnlovskomité. De la senere frem et forslag til ny grunnlov for landet. Og i år bestemte det islandske Alltinget at det skulle holdes en folkeavstemning om sentrale stridsspørsmål i grunnlovsforslaget.

Da valgte grunnlovskomiteen igjen seks spørsmålsom alle stemmeberettigede fikk si sin mening om. Og ikke bare har de profesjonelle politikerne på Island satt ut oppgaven som deltagere i en grunnlovskomité til vanlige islendinger. Komiteen brukte også sosiale medier som Facebook og Twitter for å hanke inn ideer. Hundrevis av forslag og tusenvis av kommentarer har komiteen fått inn. Moderne demokrati i praksis.

Lørdag sa islendingene ja til blant annet at naturressurser som ikke ligger på privat grunn, skal erklæres statseide, at én stemme skal telle likt i hele landet og at det skal være statskirke i Island. Det siste var den saken det var mest splid om og det eneste spørsmålet hvor folket var uenige med grunnlovskomiteen.

Les også

<span style="font-size:120%">Komiker blir<br/> ordfører i<br/> Reykjavik </span>

Også den sprelske ordføreren i Reykjavik, komikeren Jon Gnarr, har bidratt med mer åpenhet og demokrati. I fjor åpnet han betrireykjavik.is – en nettside hvor innbyggerne kan komme med forslag og så stemme over dem. Kommunestyret har forpliktet seg til hver måned å diskutere minst 16 av ideene.

Tanken om mer deltagende demokrati er ikke ukjent hos norske politikere. SV-leder Audun Lysbakken har skrevet om det i boken Deltakerne, og Fremskrittspartiet kjemper for flere folkeavstemninger i landet. Folkeavstemninger er noe vi nordmenn har en tradisjon for lokalt. Men vi har ikke hatt så mange om store nasjonale saker. Vi sa ja i 1905 til å bli et uavhengig monarki, vi har sagt ja og så nei til brennevinsforbud, og etter krigen har vi sagt nei to ganger til å bli med i EU.

Les også

<span style="font-size:120%">Islands EU-<br/> søknad kan<br/> bli blokkert</span>

Men en nasjonal debatt om å la den vanlige nordmann få mer direkte innflytelse i politikken, slik det er blitt på Island, finnes knapt. Og om vi ser på den islandske entusiasmen for å diskutere sin nye grunnlov, er det slående hvor fraværende debatten om den nye norske grunnloven er.

I august skrev Aftenposten at «ingen bryr seg om Grunnloven», og flere juseksperter sa de ikke trodde stortingspolitikerne hadde satt seg godt nok inn i forslagene til grunnlovsendringer.

Islandske politikere slipper det ikke helt fritt. Helgens folkeavstemning var rådgivende, og det har vært kritikk mot valgdeltagelsen som var på bare 48,9 prosent. Men de tør tenke nytt, og politikerne vil nok få svi om de overser hva islandske velgere mener.

  1. Les også

    Ingen bryr seg om Grunnloven

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hun er hackeren som i dag kan vinne valget på Island. Hun vil ikke bli statsminister. Her er hennes politiske plan.

  2. FOTBALL

    På Island har barna profesjonelle trenere fra de er 12 år. Hvordan får de råd til det?

  3. DEBATT

    Stor fremgang for islandsk litteratur etter bokmessen i Frankfurt

  4. VERDEN

    Statsministeren gikk etter skatteparadis-avsløring. Nå kan hackere ta makten.

  5. KOMMENTAR

    Sosiale medier er blitt et slags Ekstremistan

  6. KOMMENTAR

    Farlig putinisering av Europa | Frank Rossavik