Kommentar

Ny uro i nord

  • Per Anders Madsen
    Per Anders Madsen
    Tidligere kulturredaktør i Aftenposten
PerAndersMadsen-wxrMsmIm6P.jpg

Russisk militærøvelse. Å vise muskler i nord er en viktig del av Vladimir Putins Arktis-strategi.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nordområdene blir stadig viktigere for Russland, økonomisk og ressursmessig. Det er ingen tegn til at tilbakeslagene for russisk økonomi har fått president Vladimir Putin til å endre sin Arktis-strategi.

Samtidig fører issmeltingen til sterkere internasjonal interesse for regionen, som igjen styrker det russiske behovet for nasjonal kontroll. Alt tyder på at Putin ønsker å etablere reglene for fremtidig utnyttelse av Arktis ut fra en styrkeposisjon. Han vil for all del unngå å bli dirigert av andre fordi Russland er svakt.

Dette overordnede perspektivet på nordområdene er også styrende for militær virksomhet, inkludert den store øvelsen som russerne nettopp har satt i gang. Suverenitetsmarkeringer og avskrekking skal vise at Moskva til enhver tid er villig til å forsvare sine interesser i nord.

Slik er i grove trekk de vurderingene som nå gjøres av norske myndigheter, og som også preger E-tjenestens ferske rapport Fokus 2015.

Regjeringen vil ikke rope ulv

Den pågående øvelsen er ikke varslet. Fra norsk side er man opptatt av å få frem at den heller ikke er varslingspliktig, slik den har artet seg frem til nå. Russerne har de siste årene fulgt en ulik praksis for slike beredskapsøvelser, noen er varslet, andre ikke.

Regjeringen vil, forståelig nok, ikke rope ulv i utide.

Men det ligger likevel en uro, en ny aktsomhet, bak det hele, skapt av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Den vanlige formelen for å definere en trussel er at den består av to komponenter: Intensjon og kapasitet. Helt siden slutten av den kalde krigen har norske forsvarsministre jevnlig erklært at Russland ikke har noen intensjon om å true Norge militært.

Det samme sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Men hun legger konsekvent til ett moment til: Vi har sett at intensjonen kan endre seg meget raskt.

Dette er lærdommen fra Krim og Øst-Ukraina. Potensielt endret intensjon gjør det desto viktigere å danne seg et så klart bilde som mulig av Russlands militære kapasitet også i våre nærområder. Derfor overvåkes nok også beredskapsøvelsen fra time til time.

Hva vil regimet?

Aller best hadde det vært å kunne lese Moskvas neste trekk. Den uforutsigbarhet som preger dagens sikkerhetspolitiske situasjon, har mye av sin rot i usikkerhet knyttet til Putin-regimets karakter.

En del vet vi. Russland blir stadig mer sentralstyrt, noe som kan ha sine fordeler. En farlig episode som den i 2005, da tråleren "Elektron" stakk av med norske fiskerinspektører om bord, vurderes som langt mindre sannsynlig i dag fordi kontroll og prosedyrer er blitt mer sentralstyrt og profesjonalisert.

På den annen side innebærer sentraliseringen at det er den samme kretsen av personer som er ansvarlig for russisk handlemåte i Ukraina som også tar de viktigste beslutningene i nordområdepolitikken, noe etterretningssjef Kjell Grandhagen pekte på i sitt foredrag i Oslo Militære Samfund mandag.

Det gjør ikke uforutsigbarheten mindre.

@perandersmadsen

Les også:

Les også

  1. Etterretningssjefen: Russiske væpnede styrker har fått betydelig bedret reaksjonsevne

  2. Russland hasteinnkaller 40.000 til militærøvelse i nordområdene

Les mer om

  1. Kultur
  2. Forsvaret
  3. Russland
  4. Sikkerhetspolitikk