Kommentar

Arveprinsen Xi Jinping | Therese Sollien

  • Therese Sollien
    Therese Sollien
    Kommentator

Foto: Inge Grødum

I 2013 lanserte Xi Jinping slagordet «Den kinesiske drøm». For hans egen del ser drømmen ut til å handle mest om personlig makt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvert femte år møtes Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) til nasjonalkongress i Folkets store hall i Beijing. Onsdag skal de møtes igjen.

Forrige gang de møttes, i 2012, så man allerede konturene av en ny retning i partiet. Toppledersjiktet i KKP, Politbyråets stående komité, besto av medlemmer fra to fraksjoner. Én av fraksjonene var i tydelig mindretall.

På den ene siden har man fraksjonen som kalles Shanghai-klikken (Shanghaibang). Det er den delen av partiet som kom seg til topps under tidligere president Jiang Zemin. Et annet økenavn på denne delen av partiet er «elitistene». Mange av dem har vokst opp med høytstående kommunistkadre i familien, og de kommer gjerne fra de rikere provinsene på østkysten.

Den andre siden kalles Ungdomsliga-klikken (tuanpai), som kort sagt er gjengen til tidligere president Hu Jintao. Disse kalles gjerne «populistene». I motsetning til Shanghai-klikken har de typisk folkelig bakgrunn, og de har slått seg opp fra bunnen av partisystemet.

Som seg hør og bør bryr elitistene seg mest om økonomisk vekst, mens populistene vil ha utjevning av sosiale forskjeller. Siden forrige nasjonalkongress har elitistene sittet ved roret. Men nå skal begge fraksjonene bort. Herfra og ut skal det nok handle mest om Xi Jinping.

Må ta sin hatt og gå

Under den forrige nasjonalkongressen ble syv medlemmer valgt til Politibyråets stående komité. Bare to av dem tilhørte Ungdomsliga-klikken: Liu Yunshan og statsminister Li Keqiang.

Sistnevnte er i teorien en svært mektig figur i kraft av å være statsminister. Under Xi Jinping er det imidlertid blitt andre boller. Xi har blant annet tatt over ansvaret for mye av det som har med økonomi og finans å gjøre, oppgaver som tradisjonelt har tilfalt statsministeren.

Når kongressen nå møtes på onsdag, ligger det an til å bli en stor omveltning blant landets syv mektigste, altså Politbyråets stående komité. Dersom tradisjonen følges, skal alle over 68 år ut. Blant de syv medlemmene, skal hele fem pensjoneres. Da blir det bare Xi Jinping og statsminister Li Keqiang igjen.

Arveprinsen

Blant elitistene i partiet er det en gruppe som peker seg ut som særlig privilegerte: Den delen som foraktfullt omtales som «kronprinspartiet» (taizidang). Uttrykket viser til barn eller barnebarn av høytstående medlemmer av KKP. Xi Jinping er i høyeste grad et eksempel på dette.

Faren til Xi Jinping var blant den første generasjonen ledere i Kina etter at kommunistene tok makten i 1949. Faren Xi Zhongxun ble i 1953 medlem av regjeringen. I 1959 ble han utnevnt til en av landets 16 visestatsministre.

Xi Jinping tilbrakte derfor sine barndomsår innenfor murene til Zhongnanhai, hovedkvarteret til KKP i Beijing.

Korrupsjonsjegeren

Xi Jinping har brukt sin tid som president godt. Han har blant annet iverksatt en stor kampanje for å utrydde korrupsjon i partiet. Eller, det er i alle fall det han hevdet å gjøre.

Tusenvis av mennesker er blitt fjernet fra ledende stillinger i partiet. Observatører verden over tolker kampanjen som en metode for å rydde fiender unna.

Sun Zhengcai er ett av flere eksempler. Han var av mange spådd til å bli en fremtidig lederskikkelse i KKP etter en lysende karrière i partiet. I usedvanlig ung alder ble han utnevnt til partisekretær i Jilin, og fra 2006 til 2009 var han landbruksminister i Beijing. Fra 2012 til 2017 var han partisekretær i Chongqing og medlem av politbyrået. I sommer ble han plutselig fjernet fra makten etter anklager ovenfra om nepotisme og korrupsjon.

Den kinesiske drømmen

Helt siden tidlig keisertid har alle dynastier hatt et æranavn, og Xi Jinping er intet unntak.

I 2012 introduserte han begrepet «Den kinesiske drøm» (Zhongguo meng), et ordspråk han populariserte året etter. Xi har ved flere anledninger utdypet hva begrepet skal bety.

I 2014 holdt han en tale ved en barneskole i Beijing der han sa det slik: «Vi vil forkynne sosialistiske kjerneverdier ved å ta til orde for frihet, likestilling, rettferdighet, rettsstatsprinsipper, patriotisme, profesjonalitet, integritet og vennlighet.»

Og han fortsatte: «Velstand, folkestyre, sivilisasjon, harmoni, frihet, likestilling, rettferdighet og lov er våre nasjonale verdier. Patriotisme, engasjement, integritet og vennlighet er våre borgeres verdier.»

Akkurat hvordan folkestyre og ettpartistat lar seg kombinere, kan man spørre seg. Det er det fine med drømmer. De trenger ikke ha noen vanntett logikk.

Les mer om

  1. Therese Sollien kommentar
  2. Xi Jinping
  3. Kina
  4. Korrupsjon
  5. Beijing