Kommentar

Verdien av bombesår og forvridd armeringsjern må ikke undervurderes | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Marvin Halleraker

Regjeringen bør strekke seg langt for å beholde 22. juli-senteret nøyaktig der det er i dag.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I 1917 meldte Marcel Duchamp inn et masseprodusert hvitt urinal til en utstilling i New York.

Ved å ta objektet ut av sitt vanlige miljø, sette på en signatur og plassere det i en utstillingshall, skapte kunstneren et av de mest kjente og omdiskuterte verkene i moderne tid. På en elegant måte fikk Duchamp vist hvor mye endrede omgivelser og kontekst kan bety for hvordan et objekt oppfattes.

Det er en lærdom også norske myndigheter bør ta med seg. I flere år har det pågått en dragkamp om den fremtidige plasseringen av 22. juli-senteret. Frem til nå har det ligget ved foten av Høyblokken i regjeringskvartalet, bare noen meter unna der Anders Behring Breivik parkerte bombebilen en julidag for snart åtte år siden.

Historie i veggene

Bygningen er selvfølgelig blitt sikret og løse gjenstander fjernet, men ellers er alt akkurat slik det var rett etter at bomben gikk av. Forvridd armeringsjern stikker fortsatt ut av sprengte betongplater. Vegger og tak er fortsatt fulle av sår og sprekker.

I ett rom henger bilder av terroristens 77 ofre. I et annet er det en tidslinje over hva som skjedde denne dagen: All forvirringen, alt kaoset, all brutaliteten. Disse gjenstandene kan fint flyttes et annet sted. Men det som gjør senteret unikt, er at det i seg selv er en dokumentasjon på det som skjedde 22. juli. Historien sitter bokstavelig talt i veggene.

Å stille ut bilder av ødeleggelsene eller biter av betong og vridd armeringsjern et annet sted i regjeringskvartalet, vil gi dem en annen betydning. Omgivelsene og konteksten er endret. Det blir mer museum og mindre åsted.

Det er nok også derfor bitene av bombebilen, som er nennsomt plassert på opplyste paller midt i et av rommene, ikke gjør et større inntrykk på meg. Til tross for at bombestedet er så nært, er de langt på vei blitt museumsgjenstander. De kan til forveksling se ut som et abstrakt kunstverk.

Rester av Anders Behring Breiviks bombebil på 22. juli-senteret. Paal Audestad

Stor suksess

22. juli 2011 blir fjernere og fjernere, og behovet for å lære nye generasjoner om hva som skjedde, vil bare øke. Det samme vil behovet for å kjempe imot konspirasjonsteorier. Dersom alle fysiske spor etter angrepene er borte fra regjeringskvartalet, vil jobben utvilsomt bli vanskeligere.

Så kan det innvendes at Hegnhuset på Utøya, med kulehull i veggene, står igjen som et viktig dokument. Men Utøya er langt mindre tilgjengelig. 22. juli-senteret har vært en stor suksess blant annet fordi det ligger så sentralt. 189.000 personer har vært innom siden det åpnet i 2015. 40 skoleklasser er på besøk hver måned.

1. august stenges dørene. Senteret får en midlertidig plassering i Teatergata 10 mens det nye regjeringskvartalet bygges. Hvor det permanente senteret skal ligge, er ennå ikke avklart.

Les også

Jonas Ekeberg: Minnestedet på Utøya-kaia er en sterk opplevelse allerede på skissestadiet

Bekymret for sikkerheten

Ekspertgruppen for sikring av departementsbygningene ser «betydelige sikkerhetsutfordringer ved å etablere 22. juli-senteret i tett tilknytning til Høyblokken fordi senteret er åpent for publikum», ifølge stortingsmeldingen om regjeringskvartalet. AUF og 22. juli-støttegruppen mener på sin side at det er essensielt at senteret ikke flyttes.

Regjeringens sikkerhet er selvfølgelig et svært viktig hensyn. Mye av informasjonen er gradert. Få har derfor innsikt i hvilke vurderinger som er blitt gjort. Det gjør debatten vanskelig.

Men det er verdt å merke seg at flere land har turistattraksjoner tett på sentrale politikere. Churchill War Rooms befinner seg midt i regjeringskvartalet i London, under finansdepartementet. En gjenoppbygget versjon, selv om den lå i nærheten, ville ikke hatt samme fortellerkraft. På samme måte er minnestedet for 11. september så sterkt fordi det ligger akkurat der tvillingtårnene sto.

I Tyskland er Riksdagsbygningen blant de mest populære attraksjonene. Fra glasskuppelen kan man se ned i parlamentssalen. Man må både forhåndsregistrere seg og gå gjennom en sikkerhetskontroll, men det er en løsning som fungerer bra.

Vanskelige vurderinger

Sikkerhetsutfordringene med Høyblokken kan selvfølgelig være større. Hele regjeringen skal tross alt møtes der jevnlig. Men er de uoverkommelige?

I juni ba Stortinget regjeringen bevare «så mye som mulig av 22. juli-senteret slik det står i dag», men det er ikke avklart hvordan det skal gjøres.

Ingen bør betvile at avveiningene er vanskelige. Men det norske folk må være sikre på at verdien av å beholde 22. juli-senteret i sin autentiske form, ikke undervurderes.

Forhåpentlig finnes det en løsing som gjør at det en dag kan gjenåpnes der det ligger nå. Der det hører hjemme.

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Regjeringskvartalet
  3. Demokrati
  4. Anders Behring Breivik
  5. AUF
  6. Utøya
  7. Bevaring

Relevante artikler

  1. NORGE

    «Det er et åsted. Det er der man ser merkene etter bomben. Det har en kraft som ingen andre steder har.»

  2. POLITIKK

    Solberg: Statsministerens kontor aldri tilbake til Høyblokken

  3. POLITIKK

    AUF: – Unike sår etter 22. juli-bomben blir borte

  4. NORGE

    Solberg: – Ønskelig, men krevende å få 22. juli-senteret til det nye regjeringskvartalet

  5. VERDEN

    Her ble ti unge drept. Nå viser Kjærlighetsstien på Utøya vei for andre lands terrorofre.

  6. NORGE

    Statsbygg om statsministerens flytting fra Høyblokken: – Vi var ikke kjent med beslutningen.