Med mikrofon i BH-en gikk journalist Madison Marriage inn på et veldedighetsarrangement bare for menn i London. Marriage er journalist i Financial Times, men denne kvelden opptrådte hun med falsk identitet som servitør eller såkalt vertinne. Hun hadde fått beskjed om å ha på seg svart undertøy, sexy sko og korsett. Marriage avdekket hvordan kvinner ble trakassert under arrangementet.
Men når er det egentlig greit å bruke falsk identitet?
Det er mange kjente historier om journalister som har gått undercover for å avdekke historier.
Gloria Steinmens infiltrasjon i Playboy-klubber er en. Al Jazeeras undercover-operasjon for å avdekke dialog mellom National Rifle Association og det australske høyreekstreme partiet One Nation er en annen.
Uvanlig metode
Bruk av skjult kamera og skjulte opptak er ikke en vanlig metode i norske medier, men NRK Brennpunkt valgte å ta den i bruk for å dokumentere dårlig behandling og brudd på dyrevelferdsregler i dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter.
Skjulte opptak skal bare være en løsning når mediene ikke finner andre muligheter til å få frem informasjonen.
I Aftenposten og i norsk presse er utgangspunktet åpenhet. Våre journalister skal fortelle hvem de er og hvem de jobber for. De plikter å informere dem de snakker med om at informasjonen de får, kan komme på trykk i avisen. Åpenhet er vår beste garanti for å sikre at tilliten til oss er ivaretatt. Det vi gjør, kan etterprøves. Alle metoder skal tåle dagens lys.
Aftenposten har ytterst sjelden, og ikke som jeg kan huske, tatt i bruk skjult opptak som journalistisk metode.
Det betyr ikke at vi ikke anerkjenner det som en metode, dersom det er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.
NRK vurderte dem som avgjørende
NRK Brennpunkt vurderte at Norun Haugens skjulte opptak fra innsiden av norske grisefjøs avdekket så viktige forhold at det fortjente offentlighet. Gjennom de skjulte opptakene dokumenteres dårlig behandling og brudd på dyrevelferdsregler.
NRK har lagt vekt på at opptakene er gjort på flere gårder. Et enkelt tilfelle ville trolig ikke vært nok til å forsvare bruk av denne journalistiske metoden.
Utbyttet av å bruke den journalistiske metoden må stå i rimelig forhold til den belastningen det er for enkeltpersoner å bli invadert av et skjult kamera. For dem som eier gårdene der det er filmet i Brennpunkt-dokumentaren, er det en stor belastning.
Hva innebærer det at noe er av vesentlig samfunnsmessig betydning? Det kan for eksempel være at det har konsekvenser for mange. Det kan også være et strukturelt og gjentagende problem. Alvoret i informasjonen som skal ut, vil også bety ganske mye for vurderingen av hva som skal publiseres.
Bruk av skjulte opptak kan fremstå som et fristende dramaturgisk grep for å få lesere eller seere ekstra interessert. Men skjulte opptak er i sin natur ikke tillitsskapende. Dersom det sprer seg en uro blant kilder for at mediene bruker skjulte opptak, er konsekvensene at mindre informasjon kommer frem.
Derfor er det viktig og riktig at NRK, og andre medier, redegjør grundig for metodearbeidet.