Kommentar

Unionen som lurte seg selv | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Kommentator

OPT_img736_doc6oluxw5xg6pymv52d4i_doc6olvmmlbzolp05xid4i-aU7_9sHsDZ.jpg Inge Grødum

Fra 2001 til 2005 var jeg korrespondent i Brussel for tre norske aviser. EU var i krise da også. Én av dem visste vi om. To andre hadde ikke utviklet seg ennå, selv om de ble advart mot.

Havariet til EUs såkalte grunnlovstraktat var krisen som materialiserte seg våren 2005. Traktaten var et ambisiøst forsøk på å forankre hele det pragmatiske europeiske samarbeidet i ett enkelt dokument, innledet av høytidelige prinsipper, og med et charter for grunnleggende borgerrettigheter inkludert.

Les også

Uten støtte fra Norge og andre stater kan det tyrkiske samfunnet tape

Siden EU ikke var en stat, kunne dokumentet ikke kalles en grunnlov. Samtidig skulle det være noe mer enn en traktat, den vanlige betegnelsen for avtaler mellom land. Derfor ble det en mellomting, en «grunnlovstraktat».

Det kledde egentlig EU, dette komplekset av halvferdige byggverk som lederne alltid tror de kan gjøre ferdig senere.

Sjokk i 2005

I 2005 var borgerne ikke med på notene. Grunnlovstraktaten ble vedtatt i noen nasjonalforsamlinger og folkeavstemninger, men havarerte da det ble nei-flertall i folkeavstemninger i Frankrike i mai, og i Nederland i juni.

For tilhengerne av et sterkest mulig EU, såkalte føderalister, var nederlaget et sjokk. Frankrike og Nederland var jo blant Unionens grunnleggere, land man alltid hadde kunnet stole på når samarbeidet skulle utvides og fordypes.

Noen må ha styrke til å ta initiativ og vise lederskap, og nå vet ingen hvem det skulle være

I det store bildet var tilbakeslaget mindre enn det først så ut. De viktigste elementene fra grunnlovstraktaten ble tatt inn i andre traktater.

Født i overmot

Men grunnlovsprosjektet ble født i overmot, i kjølvannet av to tilsynelatende seirer: Innføringen av euro som felles valuta 1. januar 2002 og inntaket av ti nye medlemsland 1. mai 2004 (pluss to til tre år senere). Der ble grunnlaget lagt for krisen som kanskje tar knekken på EU i dag.

Per Anders Madsen kommenterer:

Les også

"Når EU ikke får på plass en felles politikk som virker, fylles vakuumet med nasjonale restriksjoner."

Mange advarte mot å innføre en felles valuta uten en felles finanspolitikk, men EU-lederne overså dem: Man kunne jo alltids fylle på med mer politikk senere.

At euroen ble etablert som halvfabrikat la grunnlaget for at et knippe euroland kunne bygge opp en enorm statsgjeld, men velte byrden over på andre euroland – valutaen hadde de jo felles. Dette kostet dyrt, både politisk og økonomisk, og i Hellas raser krisen fortsatt. Den er fortsatt en stor belastning for hele EU-systemet.

Umoden utvidelse

Også den store utvidelsen advarte eksperter og andre mot. Mange av de nye landene hadde korte demokratiske tradisjoner, svak økonomi og mye korrupsjon. Igjen mente EU-lederne at problemene kunne løses etter hvert. Også dette var et slags halvfabrikat.

Ungarn og Polen gir nå størst hodepine. Ungarn har hatt en høyrenasjonal regjering med begrenset interesse for demokrati i flere år. Polen har nettopp fått en. Sammen med Tsjekkia og Slovakia utgjør de den såkalte Visegrad-gruppen – alle kom inn i 2004 – som nylig holdt møte og sa nei til å påta seg ansvar for den store flyktningstrømmen.

Ungarn har tillyst folkeavstemning om den nasjonale selvråderetten over flyktningpolitikken, og den vinner regjeringen garantert. I tillegg er det bestilt mer piggtråd.

Østerrikes svik

Vondt ble verre da rike Østerrike sluttet seg til Visegrad-landene. Også østerrikerne sier nei til å hjelpe med flyktningene som Tyskland nå er nesten alene om å huse.

Tyskerne ble rasende. Hellas ble enda mer rasende, og svarte denne uken med å hjemkalle sin ambassadør til Østerrike. Grekerne sliter tungt med både gjeldskrise og flyktningkrise, og føler seg dårlig behandlet.

Les også

Tusenvis av migranter strandet i Hellas

Asyl— og innvandringspolitikken er nok et av disse europeiske halvfabrikatene. Schengen-avtalen avskaffet intern grensekontroll og skulle bringe frem felles ekstern grensekontroll. Men landene beholdt selvråderett over asylpolitikk og innvandringspolitikk.

Dessuten har det nå vist seg at samholdet – viljen til å finne felles løsninger og samarbeide om byrder – knekker straks det kommer en stor utfordring. Regjeringer kan sitte rundt et bord i Brussel og tilsynelatende bli enige, og deretter reise hjem og gjøre noe helt annet.

Tyskland i stikken

Resultatet er – som vi ser – at grenser stenges igjen, passkontroll gjeninnføres. Det kan fort true det indre markedet, EUs kanskje største suksesshistorie.

Og fortsatt er det høyst uklart om EU evner å frembringe felles politikk og en fordeling av flyktninger som kan avlaste Tyskland.

Hele tiden er det noe som gjør vondt verre: At nettopp Tyskland må slite med over en million nyankomne flyktninger, uten å få nevneverdig hjelp fra EU-partnere, er ett eksempel til. Tyskland har vært garantisten for at EU kunne fungere. Den tyske kansleren har hatt styrken til å smelle neven i bordet ved behov, og økonomien til å ta det meste av regningen.

Ingen med autoritet

Nå er det uvisst hvor mye autoritet kansler Angela Merkel fortsatt har. Noen andre med tyngde finnes heller ikke. Frankrikes president François Hollande har vært i krise siden han ble valgt. Storbritannias statsminister har tillyst folkeavstemning om landets medlemskap i EU – enda en sak som gjør vondt verre – og har følgelig ingenting å skulle ha sagt på kontinentet. EU-rådets leder Donald Tusk er svekket av at en høyrenasjonal regjering er valgt i hjemlandet hans. Europakommisjonens leder Jean-Claude Juncker har nærmest forsvunnet.

Italias statsminister, sentrum-venstrepolitikeren Matteo Renzi, er en av få stigende stjerner i EU-sfæren. En italiener som drivkraft i EU? Det ville være noe nytt.

EU har historie for å komme styrket ut av kriser. Med ryggen mot veggen har lederne skåret gjennom. Iblant er halvfabrikata til og med blitt bygd ferdig. Men noen må ha styrke til å ta initiativ og vise lederskap, og nå vet ingen hvem det skulle være.

Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

Les også

Rasisme på amerikansk

Les også

Vesten er på vikende front

Les også

Russerne har rett, verden er i en ny kald krig

Les også

Kaospiloten Sylvi Listhaug

Les også

Trump er for venstrevridd for mange amerikanere

Les også

Pytt, det var bare en bombe

Følg Rossavik på Twitter.

Les mer om

  1. Kultur
  2. Asyl
  3. EU

Relevante artikler

  1. VERDEN

    EU-toppene vil vise samhold etter Brexit. Her er seks kjempeproblemer de ikke nevner med et ord.

  2. KOMMENTAR

    Den forlatte Unionen

  3. VERDEN

    Fem mulige konsekvenser av fire nye år med Orbán

  4. KOMMENTAR

    Nå ønsker Ungarn utlendinger velkommen | Ingrid Brekke

  5. VERDEN

    I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.

  6. VERDEN

    EU-kommisjonen ber Norge fase ut grensekontroll