Kommentar

Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll. Og i rute til å bli gjenvalgt som USAs president | Harald Stanghelle

  • Harald Stanghelle
    Kommentator

Aldri tidligere har en mann av Donald Trumps støpning bebodd Det hvite hus, skriver Harald Stanghelle. REUTERS/Aaron Bernstein / NTB scanpix

Vi må bare venne oss til tanken på det utrolige.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Følg pengene. I dette tilfellet: Følg de mange småbeløpene. Pengegaver som forteller om engasjement og iver, sinne og vilje. For nå gjelder det å fylle valgkampkassen før neste års kongressvalg. Og det er mange år siden det republikanske partiet (GOP) har appellert til så mange smågivere som nå.

Republikanerne har en suveren ledelse på demokratene i innsamlingskonkurransen. Men mer talende er disse tallene:

Hele 60 prosent av totalsummen på 68 millioner dollar kommer i form av småbeløp på under 200 dollar, ifølge The Washington Post. Og dette skjer i et parti som har vært kjent for å pleie sine få, men søkkrike givere.

Nå appellerer det til helt nye grupper.

Harald Stanghelle er redaktør i Aftenposten. Rolf Øhman

Det er Donald Trump det hele dreier seg om. Det er han som får sine tilhengere til å gi, akkurat som i fjorårets valgkamp. Og det er Trump som ber om fortsatt hjelp til å drenere sumpen Washington. Hans budskap om svake og selvtilfredse politikere går rett hjem hos svært mange.

For riktignok kalles Donald Trump for «presidenten uten et parti» (The Wall Street Journal), og GOP (Grand Old Party) er blitt partiet uten president. Men de tradisjonelle måtene å tolke USA på, gjelder ikke lenger. Vi ser «en ny æra i amerikansk politikk», som den tidligere Bill Clinton-rådgiveren Doug Sosnik formulerer det, «og dette vil ikke forandre seg».

Det er dystre perspektiver for de mange amerikanere som slett ikke ser Donald Trump som nasjonens redningsmann. Og dem er det mange av, også hos republikanerne.

Verdens farligste?

«Den farligste mann i verden?», spør det amerikanske tidsskriftet Newsweek, mens The New York Times på lederplass tar til orde for å frata presidenten eneretten til å trykke på atomknappen.

Senator Bob Corker – den republikanske lederen av Senatets utenrikskomité og tidligere sentral Trump-støttespiller – mener nå at USAs 45. president kan sette USA på kurs mot en 3. verdenskrig.

Hans republikanske partifelle, Arizona-senatoren Jeff Flake, forklarte denne uken sin Trump-kritikk med at han for sine «barn og barnebarns skyld ... ikke vil være medskyldig eller taus». Og ekspresident George W. Bush erklærte nylig at «fordommer og mobbing får sette den nasjonale tonen».

For aldri tidligere har en mann av Donald Trumps støpning bebodd Det hvite hus: Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll.

En president som møter all motstand med å skjelle ut kritikerne som tapere, feiginger eller løgnere. En statsleder som de første ni månedene av sin presidenttid er tatt i å komme med 1318 falske eller villedende påstander (The Washington Post). Men som likevel med uanfektet selvfølgelighet erklærer:

«Jeg har rett. Jeg har alltid rett. Jeg er Donald Trump.»

Polarisering som idé

«Hvis du må splitte folk for å vinne, klarer du hverken å styre dem eller samle folk igjen etterpå,» kom det fra Barack Obama da han for en drøy uke siden drev valgkamp for demokratenes guvernørkandidat i Virginia.

Selvsagt har ekspresidenten rett. Men han snakker som om etterfølgerens ambisjon nettopp er å samle og forsone. Det er nok overhodet ikke Donald Trumps agenda.

Han har alltid styrt gjennom konflikter, sier eiendomsmogulens mangeårige venn, Tom Barrack. Ja, det kan virke som polarisering er hele Trump-presidentskapets grunnidé. Akkurat på samme vis som presidentkampanjen hans var det.

Og det er dette som er så vanskelig å fatte for alle oss som er vant til å vurdere et demokratis politikk som det muliges kunst. Med sine tap og seire, tabber og lykkekast, grå kompromisser og stødige skritt, beroligende forutsigelighet og klok taushet.

Det Trump-velgere ser

Donald Trump representerer det motsatte av alt dette. Og alle vi som håpet han ville bli mer «presidentaktig» når han først hadde inntatt Det ovale kontor, tok dessverre grundig feil.

Kanskje fordi vi undervurderte at Donald Trump ikke ble valgt på tross av sin bøllete form, men på grunn av den.

Han fikk tillit hos de mange fordi han ikke følger spillereglene, men gjør det uventede. Det er showet, sirkuset og kaoset som er hans måte å styre på.

Men det er ikke bare dette Donald Trumps tilhengere elsker.

De ser at Kongressen lenge har vært ute av stand til effektivt politisk håndverk. De ser liberale medier som elsker å kaste seg over det meste Trump gjør. De ser en president som stiller seg på kull- og oljeindustriens side mot begrensninger av hensyn til miljøet.

De ser en moralsk konservatisme med brodd mot liberale kvinnerettigheter og seksuelle minoriteter. De ser en kamp for «flagg og fedreland» mot demonstrerende afroamerikanske NFL-spillere.

Og kanskje viktigst: De ser knallhard innvandringsretorikk og like sterk kritikk av handelsavtaler. De ser også at børsene går til himmels og forventningsbarometrene når så høye nivåer at vi ikke har sett lignende siden 2004.

Stort og smått. Likt og ulikt. Kulturkamp og handelskrig hånd i hånd. Men dette er det Trumps tilhengere snakker om. Make America Great Again.

Personlig, ikke ideologisk

Donald Trump er ikke opptatt av å bygge broer og skape langsiktige allianser. Han ser med forakt på rådene om å dempe både seg selv og den twitterstorm han forårsaker.

I stedet er det sin egen velgerbase han pleier. Det er den han snakker til. Og det er den han vet er det eneste som kan skaffe ham gjenvalg i 2020.

Sjokkvalget for et år siden avslørte hvordan økonomiske, sosiale og kulturelle spørsmål har skapt en dypt splittet nasjon. Det viste også hvordan tiltroen til begge de to partiene er svekket. Og det viste hvordan en Trump kunne utnytte dette amerikanske hamskiftet. Vinne for seg den stadig økende massen av sinte velgere, som føler seg glemt og sveket av dem som forvaltet politisk makt.

Donald Trumps støtte fra disse velgerne er personlig, ikke ideologisk. Det er en av konklusjonene i Doug Sosniks analyse av situasjonen. Og hele Trumps opptreden som «Nr 45» illustrerer hvordan han pleier dette personlige forholdet. Så langt er han i rute. Bare fremtiden kan vise om det holder helt inn.

Pornokongens plikt

For tre år er ufattelig lang tid i amerikansk politikk, og absolutt ingen kan vite hvordan USA ser ut i 2020.

Republikanerne kan gå på et stortap ved neste år kongressvalg og gjøre opprør mot «sin» president. Eller Donald Trumps utenrikspolitiske utbrudd kan føre – måtte gudene forby – verden mot en katastrofe. Muligens kan jo Russland-etterforskningen gi grunnlag for å kaste USAs 45. president ut av Det hvite hus.

Alt dette – og mye mer – kan skje. Men akkurat nå virker det ikke spesielt sannsynlig.

Det hjelper neppe at den legendariske pornokongen Larry Flynn gjennom en helsides annonse i The Washington Post for to uker siden utlovet en belønning på rundt 80 millioner kroner til den som kan legge frem opplysninger som får Trump fjernet:

«Jeg kan knapt tenke meg noe mer patriotisk enn å prøve å få denne idioten ut av presidentkontoret,» er begrunnelsen.

Problemet kan vise seg å være at altfor mange av dagens amerikanere har en helt annen definisjon av hva som er patriotisme anno 2020.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Donald Trump
  3. Amerikansk politikk
  4. Det hvite hus

USA-valget 2016

  1. KRONIKK

    Kronikk: «Ivanka Trump vil bli USAs første kvinnelige president. Kanskje er hun det allerede.»

  2. VERDEN

    New York varsler kamp mot Trumps vraking av utslippskutt

  3. VERDEN

    Seks journalister anholdt i USA etter anti-Trump-demonstrasjon - risikerer ti års fengsel

  4. KRONIKK

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  5. ØKONOMI

    Finansmannen om Trump på VIP-middag i Davos: Han er en bedrager. Og vil mislykkes.