Kommentar

Loftsrydding i Bergen

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Konstituert politimeister i Hordaland, John Reidar Nilsen Foto: Hommedal, Marit

Ansvaret pulveriseres, men dommen over Bergens politikultur er knusende.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kollektiv svikt, grov uforstand, feil på feil forankret på høyt nivå.

Dette er kjernen når Spesialenheten for politisaker onsdag ila Hordaland politidistrikt en foretaksstraff på 100 000 kroner for den skandale etterforskningen av Monika-saken er. Nå står landets nest viktigste politidistrikt ribbet tilbake. For Monika-katastrofen var ikke et resultat av at en eller to politifolk feilet. Slikt er menneskelig. Den kom fordi et helt politikammer – fra sjef til etterforsker – gjennomsyres av en kultur som ikke tåler dagens lys.

På og mellom linjene beskriver Spesialenheten en politikultur der en drapsetterforskning ikke holder mål, viktige avgjørelser mangler kvalitet, tillitvekkende varslere stoppes og ledelsen lukker øyene. I klartekst: En oppskrift på hva som skal til for at det meste går galt.

Tragisk X 3

Dette er tragisk for den vesle familien fra Litauen. Det er tragisk for tilliten til politiet. Og det er tragisk for en vestlandshovedstad der politiet har slitt med en forhistorie som har gitt det et fortjent dårlig rykte.

Vestlendingene fortjener noe bedre.

Tre etterforskere og en politijurist tidligere er etterforsket med henblikk på om de har gjort noe straffbart. Ingen av dem rammes av straffelovens paragraf om grov uforstand i tjenesten, skal vi stole på Spesialenheten. Begrunnelsen er forskjellige: Fra foreldelse via bevisets stilling til intet

Ansiktsløst kollektiv

Sett utenfra kan det virke underlig at ingen kan stilles personlig til ansvar når dommen over det politikollektivet de tilhører er så beinhard. Det er fristende å spekulere i om Spesialenheten bevisst eller ubevisst har vært opptatt av å beskytte den enkelte. Politifolk som helt sikkert har det helt forferdelig akkurat nå. Og da kan det virke lindrende at ansvaret pulveriseres og skyves over på et mer eller mindre ansiktsløst kollektiv.

En slik spekulasjon kan være urettferdig. Spesialenheten kan ikke lage nye bestemmelser. Den skal ta stilling ut fra det som er gjeldende norsk lov. Og da er foreldelse, bevisbyrde og rettspraksis begreper med mening. Også anklagede politifolk har krav på rettslig og etterforskningsmessig ryddighet. Den ryddighet de selv nektet Kristina Sviglinskaja – Monikas mor.

Speilbilde av Gjørv

Robin Schaefer er politioverbetjenten som til ingen nytte gikk tjenestevei og varslet, varslet og varslet. Han fikk i går sin oppreisning etter all den trakassering hans kolleger og sjefer har utsatt ham for. Nå skal Hordaland politidistrikt prise seg lykkelig over at de i sin midte har nettopp folk av en slik støpning. For så lenge det finnes en Schaefer, ja, så er det håp. Da finnes det trolig flere slike å bygge på for den nye ledelsen som nå må på plass.

Nådeløst beskrev Gjørv-kommisjonen en politikultur som sviktet da den svarte fredagen for snart fire år siden veltet inn over oss. I går leverte Spesialenheten for politisaker nærmest et speilbilde i miniformat av Gjørv-kommisjonens virkelighetsbeskrivelse. Det er mer enn et tankekors.

Les også

  1. Hadia Tajik: - Virker å være mer opptatt av hierarkiet enn av offeret

  2. Hordaland politidistrikt siktet for grov uforstand i tjenesten

  3. Spesialenhetens avgjørelse i Monika-saken er klar

  4. Ikke nok å si unnskyld

  5. Monikas lærere kjenner seg ikke igjen i politi-uttalelse

Les mer om

  1. Kultur