Korona, vold og løgner: Dette var Trumps oppskrift på statskupp

Trump forsøkte å hindre en lovlig valgt regjering i å ta makten. Det var mye som pekte frem mot kuppforsøket det siste året.

Donald Trump blir stilt for riksrett for andre gang. Det er første gang i historien dette har skjedd med en amerikansk president.

Det er riktig og viktig at stormingen av Kongressen får konsekvenser. For det første er det nødvendig for å hindre at noe slikt skjer igjen. Men det er også helt avgjørende for å erkjenne og forstå hvordan det kunne hende.

Det siste året har president Donald Trump og hans allierte systematisk bygget opp til et statskupp. Det har de gjort med en kjent oppskrift: ved å spre løgner, manipulere folket og undergrave demokratiet.

President Donald Trump har bygget opp fortellingen om at USA er under angrep i lang tid. Han har radikalisert sine tilhengere og manet dem til handling. Da presidenten forrige onsdag sendte en rasende og væpnet folkemengde til Kongressbygningen for å «forsvare landet», visste han hva han gjorde.

Her er en gjennomgang av hvordan koronapandemien, Black Lives Matter og andre hendelser det siste året har spilt en rolle i det som skjedde 6. januar.

1. Koronapandemien ble en «frigjøringskamp».

Da koronaviruset dukket opp i USA gjorde president Donald Trump det raskt til et politisk spill. Pandemien ble nok en anledning til å splitte amerikanerne. Trump motsatte seg strenge smitteverntiltak, som bruk av munnbind. Hans tilhengere fulgte presidentens eksempel, og det førte til store konflikter.

Trump kom også i åpen konflikt med flere guvernører som stengte ned delstatene for å få bukt med pandemien. Da Michigan og Virginia stengte ned, oppfordret Trump folk på twitter om å «frigjøre» delstatene. Kort tid etter tok tungt væpnede militsmedlemmer seg inn i delstatskongressen i Michigan. De folkevalgte var i gang med møte. Demonstrantene forsøkte å trenge seg inn i salen. Flere representanter beskrev situasjonen som skremmende i etterkant.

«These are very good people,» skrev Trump om demonstrantene på Twitter etterpå.

Konspirasjonsteorier om pandemien spredte seg raskt. Mange av dem handlet om at viruset var menneskeskapt, og laget for å kontrollere og manipulere befolkningen. Det førte til at oppslutningen om militante grupper økte, ifølge amerikanske medier. Ideer om borgerkrig og væpnet revolusjon sirkulerte på sosiale medier.

2. Black Lives Matter mobiliserte høyresiden.

Drapet på George Floyd rystet USA og resten av verden i juni. Det førte til store demonstrasjoner mot rasisme. Men i kjølvannet ble det også en god del opptøyer og vold. Bygninger ble ramponert og tent fyr på. Aktivister tok seg inn i offentlige bygg.

Det førte til harde trefninger mellom politi og demonstranter mange steder i landet. Det toppet seg i Washington DC, da president Trump fikk tømt plassen foran Det hvite hus med tåregass. Deretter gikk han ut og holdt opp en bibel.

Situasjonen ga president Trump nok en anledning til å radikalisere sine tilhengere. Han hevdet at USA var «under angrep». Ekstreme krefter på venstresiden ønsket å ødelegge nasjonen, sa Trump. Konservative medier grep begjærlig fatt i dette narrativet.

Det førte raskt til motdemonstrasjoner og rasende reaksjoner. Militsgrupper mobiliserte i mange amerikanske delstater. Over hele USA var de ute i gatene som «borgervern». Flere steder gikk også væpende Trump-tilhengere til angrep på demonstranter.

3. Valget ble trukket i tvil.

Trump begynte samtidig en systematisk undergraving av det kommende valget. Han hevdet at demokratene ville bruke pandemien til å stjele makten. Presidenten påsto valget ville bli utsatt for massiv korrupsjon og fusk, uten bevis. På et tidspunkt foreslo han at hele valget ble utsatt.

Trump ville heller ikke forplikte seg til en fredelig maktoverføring. Utover høsten tiltok bekymringen for at valget ville føre til bråk. I den første debatten sa presidenten at valget var rigget.

– Dette kommer ikke til å ende bra, sa Trump.

Til slutt forsøkte senatsleder Mitch McConnell å roe ned situasjonen. Han forsikret om at den lovlig valgte presidenten ville bli innsatt 20. januar.

4. FBI avslørte terrorplaner i Michigan.

FBI advarte allerede i fjor sommer om at koronapandemien hadde blåst nytt liv i militsbevegelsen. Organisasjonen sa også at et tap for Trump kunne føre til vold fra militante grupper. FBI nevner spesifikt planer om å storme delstatskongresser og drepe folkevalgte.

I oktober arresterte FBI en rekke militsmedlemmer i Michigan. De hadde planer om å storme delstatskongressen, kidnappe guvernør Gretchen Whitmer og stille henne for et tribunal. Dette var et direkte resultat av vårens opprør mot smittevern. Flere av de som ble arrestert hadde vært med på å innta delstatskongressen i april, på presidentens oppfordring.

5. Trump erklærte seg som vinner av valget.

Trump erklærte seg som vinner på valgnatten. Dette til tross for at mange titalls millioner poststemmer ennå ikke var talt opp. Mange hadde advart på forhånd om at presidenten kom til å bruke denne strategien.

Trump hadde allerede sagt at valget kom til å bli «rigget». Nå skapte han et falsk inntrykk av å ha vunnet og at demokratene i etterkant endret ulovlig på resultatet. «Stop the Steal» ble etablert som slagord.

6. Forsvarsministeren fikk sparken.

Få dager etter valget ga Trump forsvarsminister Mark Esper og flere andre ledere i Pentagon sparken. Han erstattet dem med lojale medarbeidere som ble innsatt i midlertidige stillinger. Dermed omgikk han godkjenning i Kongressen. Det skapte sterk uro, men nyheten druknet likevel i kontroversen rundt valget.

7. Presidentens team la press på media, byråkrati og domstoler.

Presidentens advokater innledet en intens kampanje for å få valgresultatet annullert eller omgjort. Den ble kjempet på tre fronter: i media, i domstolene og i byråkratiet. Konspirasjonsteorier og direkte løgn ble spredt både i sosiale medier og gjennom konservative TV- og radiostasjoner. Trump raste mot Fox News fordi de hadde erklært Joe Biden som vinner. Han oppfordret i stedet sine tilhengerne til å se på to kontroversielle kanaler langt ute på høyresiden, OANN og Newsmax.

Det ble holdt «høringer» på delstatsplan der falske påstander ble presentert som bevis. Trumps advokater hevdet at et av selskapene som leverer valgmaskiner, Dominion, var kontrollert av Venezuela og Kina. Over 50 rettssaker ble avvist i domstolene. Høyesterett nektet også å ta opp sakene.

Trump og hans allierte la også hardt press på byråkrater og delstatspolitikere. Presidenten mobbet navngitte personer offentlig. Noen av dem mottok dødstrusler. Valgresultatet ble likevel godkjent av delstatene. 14. desember avla valgmennene sine formelle stemmer.

8. Den 6. januar ble blinket ut som skjebnedag.

Presidenten og hans team hadde nå bare konspirasjonsteorier og løgner å ty til. Trump pushet et stadig mer spissformulert narrativ om at «onde krefter» ville frata ham makten. Han oppfordret tilhengerne sine til å kjempe. 6. januar ble blinket ut som en skjebnedag. Trump inviterte sine tilhengere til Washington og kalte det «March to Save America».

Retorikken var klinkende klar. Trump sa at valget hadde blitt stjålet og at hans tilhengere ikke kunne la det skje.

«Demokratene forsøker å stjele Det hvite hus. Dere kan ikke la dem gjøre det», sa Trump for eksempel til sine tilhengere da han talte i Georgia mandag 4. januar.

9. Pence fikk kniven på strupen.

Trump la etterhvert sterkere og sterkere press på visepresident Mike Pence. Pence skulle ledet seremonien med å godkjenne valgresultatet i Kongressen. Trump skapte et inntrykk av at Pence kunne stanse Biden fra å bli innsatt. Visepresidenten ble også utfordret i retten, men saken ble avvist.

Omtrent samtidig kunngjorde justisminister William Barr at han gikk av. Dermed hadde Trump altså kvittet seg med både justisministeren og forsvarsministeren i ukene siden valget.

Meningsmålinger viste at Trump nå hadde overbevist en stor del av befolkningen om at valget hadde blitt stjålet. Nesten 150 republikanske kongressmedlemmer og senatorer sto frem og støttet Trumps kuppforsøk.

10. Kongressen blir stormet.

Tre dager før stormingen av Kongressen kom en urovekkende advarsel. Ti tidligere forsvarsministre skrev et åpent brev til militære ledere i The Washington Post. Der advarte de militæret mot å delta i statskupp.

Tre dager senere stormet en rasende mobb, ledet av militsmedlemmer, Kongressen. Fem personer mistet livet. Mobben som stormet Kongressen ropte «Heng Mike Pence». Mens angrepet foregikk, skrev Trump på twitter at Pence hadde sviktet.

«Mike Pence hadde ikke mot til å gjøre det som skulle vært gjort for å beskytte landet vårt og grunnloven vår» skrev Trump på twitter.

Flere timer senere, etter at Kongressen var evakuert, skrev han dette:

«Slike ting og hendelser skjer når en hellig valgskredseier bli revet bort, ondskapsfullt og uten forvarsel, fra flotte patrioter som har blitt behandlet dårlig og urettferdig i lang tid. Gå hjem i kjærlighet & fred. Husk denne dagen for alltid!»

Epilog: Riksrett

Nå skal Kongressen prøve å holde Trump ansvarlig. Senatet skal avgjøre om han blir den første presidenten i historien som blir dømt i riksrett. Senatorene er i en merkelig situasjon. De er medskyldige, ofre, vitner og dommere på en gang.

Det er riktig og viktig at stormingen av Kongressen får konsekvenser. For det første er det nødvendig for å hindre at noe slikt skjer igjen. Men det er også helt avgjørende for å erkjenne og forstå hvordan det kunne hende.

President Donald Trump har bygget opp fortellingen om at USA er under angrep i lang tid. Han har radikalisert sine tilhengere og manet dem til handling. Da presidenten forrige onsdag sendte en rasende og væpnet folkemengde til Kongressbygningen for å «forsvare landet», visste han hva han gjorde.

Følg meg på twitter: @christinaplett

Les flere kommentarer av Christina Pletten her: