Kommentar

Statistikkdirektørens nedskalering: En gang ødelagt, alltid ødelagt | Helle Stensbak

  • Helle Stensbak, sjeføkonom i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

- Den bemerkelsesverdige modellen som ligger til grunn for vår lønnsdannelse skjøttes av forskere i SSB. Svekkes denne, kan det som følger være irreversibelt, skriver sjeføkonomen i YS. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Et ordtak sier at hvis noe virker, så ikke reparer det. Altså en advarsel om at du kan komme til å ødelegge noe uoversiktlig «inni der» fordi du ikke ser hvor skjørt det er.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Økonomer debatterer heftig Statistisk sentralbyrås (SSB) forskning og modellbruk. Er det bare en krangel blant mattenerder, eller angår den vanlige folk?
Jo, den gjør det. Se nederst.

Den bejublede norske modellen

World Economic Forum kåret Norge som best i verden til å redusere ulikhet, og vi smigres, nikker og peker på den norske modellen. Den bejubles i brede ordelag av lærde fra alle samfunnsfag.

Men hva er viktigst i denne supermodellen for land som er gode mot folkene sine? Jeg tror at den økonomiske siden er viktigst. Relativt liten forskjell mellom dem som tjener mest og minst gjør godt, både for enkeltindividene og for helheten.

De som tjener mest på små forskjeller, er folk med lav lønn. Altså folk flest, fordi mer enn femti prosent tjener under gjennomsnittet.

Bemerkelsesverdig

Noen mener vi har for små lønnsforskjeller i Norge, men jeg er ikke blant dem. En ekstra krone gjør mer nytte for den som har få enn for den som har mange.

Når inntektene fordeles jevnt, blir velferden høyere og næringslivet går bedre. Dette kommer alle til gode, også de med høy utdanning og høy lønn.

Dessuten er det ingen bragd å øke inntektsforskjellene. Det kan alle klare. Det å holde forskjellene små og attpåtil samlet inntekt høy, er derimot en bragd. Det har vi klart.

Den viktigste arenaen for økonomisk fordeling, er lønnsdannelsen. Den foregår i økonomiens viktigste marked, arbeidsmarkedet. Vår modell for lønnsdannelse, frontfagsmodellen, har egenskaper så bemerkelsesverdige at de utredes i flere NOU-er – offentlige utredninger.

Modellen bygger på realistisk teori, er avhengig av et sinnrikt institusjonelt rammeverk og er krevende å gjennomføre i praksis. Det vet alle som deltar i lønnsoppgjøret.

Frontfagsmodellen slår kinderegget, fordi den bidrar til høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og høy reallønnsvekst. Vi er altså heldige som har fått implementert en økonomisk supermodell.

Kan være irreversibelt

Men, den må voktes og pleies, skal den overleve. Både arbeidsgiver- og arbeidstagersiden erfarer at den krever tålmodighet, innordning og solidaritet med folk du aldri vil møte. Vanskelige dyder i vår tid.

Det institusjonelle rammeverket rundt lønnsdannelsen er stort og sammensatt. En kritisk del av det er tallene fra SSBs gamle og kompliserte, men virkelighetsnære modell. Disse tallene legger vi til grunn i lønnsoppgjørene. Modellen skjøttes av forskere i SSB. Svekkes denne, kan det som følger være irreversibelt. En gang ødelagt, alltid ødelagt.

SSBs modellverk blir nå foreslått svekket av noen som i disse dager gir råd til direktøren i SSB. Og direktøren lytter. Hun har kjøpt begrunnelsene om nedskalering. – Det som er viktig for meg, er at SSB driv forskning på høgt internasjonalt nivå, sier hun til Klassekampen.

Er det?

Det viktige for meg, er at SSB driver forskning som kommer befolkningen til gode. Men jeg er ikke direktør. Jeg er en av fem millioner eiere.

På Twitter: @hellestensbak

Elisabeth Holvik, Erling Røed Larsen, Aksel Mjøs, Helle Stensbak og Arne Jon Isachsen skriver hver uke om økonomi i denne spalten.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter

Les også: Statistisk sentralbyrå gir oss mye spennende kunnskap. Her er noen eksempler:

  1. Les også

    SSB: Vi blir 6 millioner innbyggere i Norge i 2031

  2. Les også

    SSB: Arbeidsledigheten falt til 4,7 prosent

  3. Les også

    SSB har regnet ut hvor mye hver enkelt skole bidrar til elevenes læring: Mer enn ett skoleår skiller topp og bunn.

Les mer om

  1. Lønn
  2. Økonomi
  3. World Economic Forum
  4. Arbeidsmarkedet