Kommentar

«Arbeiderpartiet mer kristenvennlig? Ikke f... !» | Andreas Slettholm

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator

Ingvild Kjerkol frontet dissensen som ville at Arbeiderpartiet skulle fjerne abortnemndene. Hun tapte. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Når KrF brente broen Støre bygget, kan avgrunnen under like gjerne graves dypere.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

KrFs inntreden i regjering i januar lukket døren for Arbeiderpartiets innflytelse over norsk praktisk politikk.

Frem til da hadde Arbeiderpartiet med hjelp fra Venstre, KrF eller begge påført regjeringen diverse små nederlag siden 2013.

Katastrofevalget i 2017 endte paradoksalt nok med at partiet fikk større spillerom, fordi det holdt å lokke bare KrF med seg på å overkjøre regjeringen. Det ga seire blant annet i arbeidslivspolitikken.

Men nå er partiet definitivt nede i skyggenes dal. Eller i en «mer rendyrket opposisjonsrolle», som de øver seg på å si. Det er en vanskelig posisjon for et parti som er mer sårbart for opposisjonsslitasje enn regjeringsslitasje.

Et kalkulert tap om Lofoten

For i all hovedsak fortsetter Arbeiderpartiet slik de alltid har gjort. De fleste vanskelige saker ender i kompromisser som ikke er særlig egnet til hverken å støte velgere fra seg eller få blodet til å bruse.

Fjerning av hjemmelekser ble til at «unødvendig leksepress må dempes». Kommunal vetorett mot vindmøller ble til at «kommunens syn skal tillegges stor vekt».

At 2017-kompromisset om Lofoten, Vesterålen og Senja røk, fremsto som et kalkulert tap for Jonas Gahr Støre. Dersom skuffelsen blant oljevenner er reell, har de fulgt dårlig med. Sannsynligheten for konsekvensutredning der har lenge vært mikroskopisk. Og Høyre og Frps kritikk er hulere enn Den blå grotte, all den tid Arbeiderpartiet nå har samme politikk som regjeringen.

AUF-seieren på dette feltet ble kompensert med at ungdomspartiet tapte atomvåpen-kampen. Å slippe å signere FNs forbud mot atomvåpen er en vel så viktig sak for partiledelsen.

Les også

Ap byttet ut ordet «streng» med «konsekvent» innvandringspolitikk, men Støre kaller det fortsatt streng

En reaksjon på KrF

Alt dette var kjente og godt forberedte konflikter. Men plutselig dukket abortloven opp som en av landsmøtets store saker.

Det skjedde da helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol signaliserte at hun var interessert i å utvide abortgrensen til uke 18 og fjerne abortnemndene.

Diskusjonen var en direkte reaksjon på at KrF har satt abort på agendaen, bekreftet blant annet nyslått kvinnepolitisk leder Anette Trettebergstuen.

Marte Mjøs Persen er ordfører i Bergen, som er den største kommunen med Ap-KrF-samarbeid. Hun var også tindrende klar om at det var Kjell Ingolf Ropstads famøse «klarer du én, så klarer du to» som hadde inspirert henne til å ville endre Arbiederpartiets politikk.

Det spørs om KrF helt var klar over hva de satte i gang ved å gjøre abortloven til en så sterk politisk konfliktlinje igjen.

Når partiet står såpass alene om sitt syn, tilsier politiske tyngdekrefter at abortlovdiskusjoner på sikt kan ende med liberaliseringer heller enn innstramminger.

Gro på banen

Nå tapte abortopprørerne på Arbeiderpartiets landsmøte forholdsvis klart. Men det krevde at Støre var uvanlig klar i advarselen mot å røre abortloven. I tillegg fikk han drahjelp av Gro Harlem Brundtland, som gikk ut i VG rett før avstemningen. Slikt legges merke til.

For de blå kreftene i KrF er diskusjonen nesten som manna fra himmelen. De får en klar bekreftelse på at retningsvalget var riktig, i hvert fall i ett sentralt spørsmål.

Og selv om det ikke ble noen endring i dette årets landsmøte, kan det komme på det neste.

De abortliberale i Arbeiderpartiet har vist muskler, og motargumentene til Støre & co. handlet vel så mye om prosess som substans. Det var uheldig for abortsøkende å holde denne saken varm, og det var uforsvarlig å kaste en så viktig sak inn på bordet midt i et landsmøte.

Les også

Bjørnar Skjæran valgt til ny nestleder i Arbeiderpartiet

Abortutglidning på rød side

Knut Arild Hareide mente det var på borgerlig side abortutglidningene hadde skjedd da han holdt sin veivalgtale i september i fjor.

Han mente at Arbeiderpartiet snarere var blitt mer kristenvennlig. Hareide nevnte kirkeforlik og respekt for den kristne kulturarven og ikke minst Jonas Gahr Støre selv, som hadde sagt «ting ingen Ap-leder har sagt før ham» om kristne nestekjærlighetsideer.

Og Støre drev jo lenge en åpenlys flørt med KrF. Det smertet for en del i partiet, ikke minst på grunn av et spørsmål som abort.

KrF gikk til den andre siden, som kjent. Siden har tonen blitt en annen. KrFs forkjærlighet for kontantytelser til barnefamilier fikk en kald skulder på helgens landsmøte.

Og tiden var åpenbart inne for å demonstrere hvor dyp avgrunnen er mellom Ap og KrF i spørsmål som berører kvinners råderett over egen kropp.

Abortopprøret var sånn sett et slags svar på Hareides tiltale.

Han ville sikkert ikke brukt akkurat de ordene. Men det kan oppsummeres omtrent slik: «Arbeiderpartiet mer kristenvennlig? Ikke f ...!»

Les mer om

  1. Jonas Gahr Støre
  2. Andreas Slettholm
  3. Politikk
  4. Arbeiderpartiet (Ap)

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Støre vant tre slag, og tapte like mange

  2. NORGE

    Dette er stridssakene Jonas Gahr Støre vil stoppe

  3. POLITIKK

    Ap kan ta en «Erna-vri» og utsette konsekvensutredning på ubestemt tid

  4. POLITIKK

    Støre vil at norsk sokkel skal bli den første i verden uten utslipp

  5. KOMMENTAR

    En litt langsom fyr har etterfulgt en kvikk. Men Ropstad kler partiet bedre.

  6. POLITIKK

    Disse splitter Aps landsmøte – krav om at kommunene bør få vetorett