Kommentar

Lyse utsikter og mørke skyer i mediebransjen | Knut Olav Åmås

  • Knut Olav Åmås
    spaltist, leder av NOU-utvalget for mediepolitikk (2015–2017)

Kulturminister Trine Skei Grande presenterte fredag den nye mediestøttemeldingen. Berit Roald / NTB scanpix

Den nye mediemeldingen fra kulturministeren er interessant, men har også svakheter.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Norsk journalistikk må som alltid selvsagt primært finansiere seg selv, det er annonsørene og ikke minst brukerne som må betale (også NRK). All annen finansiering, fra stat og stiftelser, er et mindre supplement, for å sikre samfunnet og borgerne mer av den ressurskrevende journalistikken også i en intens overgangs- og omstillingsperiode.

Mediemangfoldsutvalget som jeg ledet, la for to år siden frem NOU-en «Det norske mediemangfoldet. En styrket mediepolitikk for borgerne». Vi ønsket en mediepolitikk med høyere endringstakt og kom med en prioritert liten pakke med begrunnede reformer. Noen politikere har nok håpet at markedet skulle løse problemene i mellomtiden, men det har ikke skjedd.

Les også

Regjeringen vil finansiere NRK over skatteseddelen

Nye grep fremfor gryn

NOU-utvalget foreslo investeringer som ville koste litt, men ikke så mye mer pr. år enn det dobbelte av de 280 millionene det koster staten å gi NSB et meningsløst nytt navn.

I mediestøttemeldingen som ble lagt frem i forrige uke, «Mangfald og armlengds avstand», er det nok bare noen titalls nye millioner å få øye på. Ellers er det viktige ved stortingsmeldingen fremfor alt nye grep og omfordeling.

Mange av analysene og forslagene i meldingen følger opp NOU-en, som er viktigste referanse gjennom hele mediemeldingen. Redaksjonell innovasjonsstøtte til lokalavisene er alt innført.

Det er spesielt gledelig at både NRK-finansieringen og all annen mediestøtte får en fireårig ramme. Det gir mer forutsigbare rammevilkår for journalistikken, med et overordnet mediepolitisk forlik og fireårige styringssignaler ved starten av hver stortingsperiode.

Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord Signe Dons

En lengre arm

Et nytt, politisk uavhengig mediestøtteråd skal gjøre de nøyaktige fordelingene av all direkte mediestøtte. Det vil gi armlengdes avstand til politikerne, og enkeltbevilgninger blir ikke del av tilfeldige hestehandler på Stortinget i budsjettinnspurtene.

De aller største mottagerne skal over tid få mindre i produksjonstilskudd, og et stort antall lokalaviser vil få mer støtte. Begge typer aviser er viktige for å dekke både geografiske og tematiske «hvite flekker». Lokalavisene er grunnfjellet i norsk medieverden, og flere av dem styrker nå den undersøkende journalistikken.

NOU-utvalget jeg ledet, foreslo mekanismer som delvis ville kompensere tapet for de største, men noe slikt inneholder ikke Kulturdepartementets forslag nå. Det bør bekymre, for nummer to-aviser som Dagsavisen og BA og mindre riksaviser som Klassekampen, Vårt Land og Nationen er sterke deler av norsk mediemangfold.

Pressestøtten trenger definitivt en viss omfordeling for å ha legitimitet, men det kan også gjøres ved å utvide den noe i volum.

Les også

Lokalaviser slåss mot sosialt press, bygdedyr og maktpersoners forsøk på knebling | Jan Magne Stensrud

Ivrige mediebrukere

Samfunnsviktig journalistikk, som var et begrep Mediemangfoldsutvalget introduserte, blir et nytt overordnet mål for all mediestøtte, og det er god tenkning.

At vi alle nå skal finansiere NRK over skatteseddelen, er derimot et overraskende grep som ikke i seg selv gir større armlengdes avstand sammenlignet med dagens ordning.

Kombinert med et stortingsvedtak for fire år av gangen fremstår det mer betryggende. Positivt er også en tydelig sosial profil med tanke på hvem som skal betale hvor mye.

Norsk mediemangfold er unikt i internasjonal målestokk, med 223 aviser og et rikt landskap av nasjonale og lokale radio- og TV-kanaler. Fortsatt er vi et av verdens mest mediebrukende folk, og betalingsviljen er høyere enn i andre land.

Les også

Mediene som terroristenes redskap

Evne til nyansettelser

Det finnes flere lovende utviklingstrekk: Det beste av norsk journalistikk er bedre enn noen gang. Men kapasiteten til å forfølge viktige temaer og miljøer er blitt markant mindre etter de siste årenes milliardkutt og kraftige nedbemanninger i redaksjonene. Både disse kuttene og en gledelig økning i de digitale inntektene har imidlertid skapt resultater som gir evne til å satse og ansette nye folk igjen.

Globale aktører som Facebook og Google har imidlertid kapret flere milliarder av medienes annonseinntekter, og det vil de fortsette å gjøre. Mitt NOU-utvalg foreslo et derfor et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for nyhetsmediene.

Det skulle styrke norske journalistikkprodusenter i en overgangsfase, så lenge skattlegging av gigantene ennå ikke lykkes. Avisene vil dessuten få sine papiravisinntekter kraftig redusert de kommende år, og for en rekke lokal- og nisjeaviser vil den varslede halverte postombæringen være dramatisk.

Tillit under angrep

De lyse utsiktene er altså blandet med mørke skyer. Derfor er det nå så viktig med høyt tempo i den nye mediepolitikken, ikke for mediebransjens skyld, men for journalistikken i samfunnets. Og derfor er det så bra at den nye mediemeldingen understreker at mediepolitikk er demokratipolitikk med ytringsfriheten som grunnlag.

I et komplekst samfunn er det kritisk hvis store redaksjoner ikke greier å prioritere den ressurskrevende journalistikken om næringsliv, politikk og institusjoner. Det er et problem om lokalaviser ikke følger makten og prosessene i sine regioner tett og kritisk.

Særlig i en tid der tilliten til mediene er under bevisste, systematiske angrep og offentligheten er fragmentert og polarisert.

Les også

Hun forsøker å endre islam fra innsiden | Knut Olav Åmås

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Knut Olav Åmås
  2. Mediepolitikk
  3. Journalistikk
  4. Mediemangfoldsutvalget

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Regjeringen foreslår å finansiere NRK over skatteseddelen

  2. KULTUR

    Mediemeldingen kommer neste uke

  3. NORGE

    NRK-lisensen avvikles fra nyttår - erstattes av ny finansieringsordning

  4. NORGE

    Frp vil levere lokalaviser tre dager i uken – på skattebetalernes regning

  5. KULTUR

    Skjebnehøst for norske aviser: Disse har hodet på huggestabben når pressestøtten fordeles

  6. KOMMENTAR

    Koronakrisen er også blitt en mediekrise. Men det kunne ha vært enda mye verre.