Forrige gang Trump besøkte Europa endte det i spetakkel: På et NATO-møte i Brussel ble det oppstandelse da presidenten unnlot å forsikre om at USA sto ved alliansens gjensidige sikkerhetsgaranti. G7-møtet i Italia sporet av da han ville bryte enigheten om klimapolitikk.
Denne gangen ble besøket nærmest en suksess, særlig sett fra den amerikanske presidentens synsvinkel. Først besøkte han Polen, der han holdt en tale som gikk rett hjem hos vertskapet. Polen ledes jo nå av en autoritær, nasjonalkonservativ regjering etter Trumps hjerte.
Talen har naturligvis fått rikelig av kritikk fra annet hold, men også ros fra uavhengige observatører som erkjenner at den var – i alle fall til Trump å være – konsistent og balansert.
Presidenten fikk frem sitt hovedbudskap, behovet for kamp mot den radikale islamismens farer, samtidig som han nå forsikret om at USA står ved NATO-traktatens artikkel fem. Trump krevde også at Russland må slutte å destabilisere Ukraina.
Demonstrasjoner kan ha gledet
Så dro presidenten til G20-toppmøtet i Hamburg. Det skulle ikke forundre meg om han følte en indre glede ved synet av store demonstrasjoner og alvorlige gateslag mellom venstreorienterte ekstremister og tysk politi.
Alt bråket var en nedtur for møtets vert, Tysklands forbundskansler Angela Merkel, kvinnen som så nesevist hadde angrepet ham etter det forrige europabesøket. Da holdt Merkel som kjent en tale i München, der hun sa at Europa ikke lenger kunne stole helt på USA.
Og var ikke mange av disse demonstrantene egentlig enige med ham, president Trump, der de raste mot frihandel, globalisering og mektige verdensinstitusjoner?
Stjal showet med Putin
I Hamburg stjal Trump dessuten selv mye oppmerksomhet ved å holde et over to timer langt møte med Russlands president Vladimir Putin.
Som i Polen, var han i godt selskap. Putin tenker omtrent som Trump, viste ham respekt og hadde all interesse av å etablere et godt forhold. Selvsagt fikk Trump kritikk for å «føle seg beæret», som han sa, over å snakke med en autokrat som etter alt å dømme gjorde sitt ytterste for å påvirke utfallet av fjorårets amerikanske presidentvalg.
Men for Trumps del var dette en suksess: Hvis et godt forhold mellom ham og Putin gjør verden mer stabil og bidrar til at konkrete konflikter løses, kan en del kritikere bli nødt til å krype til nærmeste kors.
Enige om mye
Selve G20-møtet var også vellykket, sett fra Trumps ståsted. Det ser i alle fall slik ut nå. Ingen særlig pinlige episoder er blitt rapportert. Hva politikken angår, erkjenner de 19 andre lederne at USA trekker seg fra Paris-avtalen, men vil fortsette å følge den selv, og det må de jo bare gjøre for Trumps del.
Om handel ble alle 20 enige om at frihandel er en god ting, men med en innrømmelse til USA om at beskyttelse av hjemmemarkeder er lov innenfor rammene de globale handelsavtalene setter.
Mye annet ble de 20 også enige om, blant annet hva kampen mot terror angår.
Seier for Merkel og Trump
Mange sier at møtets konklusjoner var en seier for vert Merkel. Det var de jo, for det kunne ha gått verre i Hamburg. Merkel leverte godt arbeid.
Samtidig kan konklusjonene sees på som en seier for den utskjelte i Det hvite hus: Gnisningene til tross, USA er en del av verden også under Trump. Han kan stå på sitt, uten at samarbeidet med andre mektige land bryter sammen av den grunn.
I alle fall er det slik på papiret, for et G20-dokument er i utgangspunktet bare et dokument. Så får det vise seg hvordan det blir i praksis.
Les flere kommentarer av Frank Rossavik: