Kommentar

Begge kan vinne samtidig i Frankrike | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Emmanuel Macron vant TV-duellen etter vanlige mål, men Marine Le Pen kan ha lyktes på egne premisser. Eric Feferberg / TT / NTB Scanpix

Selv om Emmanuel Macron blir president, er det ikke sikkert Marine Le Pen taper valget.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Man behøver ikke å skjønne mye fransk for å tolke den lange og intense tv-debatten mellom Marine Le Pen og Emmanuel Macron onsdag kveld: Den høyreradikale utfordreren satset på mange, ofte bitre og emosjonelle angrep, sentrumskandidaten svarte med stort sett faktabaserte motstøt, tidvis litt arrogant.

Det er fristende å tenke på de tre oppgjørene mellom Donald Trump og Hillary Clinton i fjor, selv om Le Pen er mer erfaren og verdig i fremtoningen enn Trump og Macron ikke er en like klar representant for etablert makt som Clinton.

Trump og Le Pen står hverandre nært politisk og representerer det samme opprøret fra hvit under- og middelklasse mot globalisering og innvandring.

Macron mener grovt sett det samme som Clinton: De er for alt Le Pen og Trump er mot.

Lik er også bedømmelsen av hvem som er best på TV. Clinton vant alle tre av fjorårets debatter mot Trump, skal man vektlegge forståsegpåernes dom og meningsmålinger etter at showet var over.

Les også

Hjemmesitterne kan gjøre Le Pen til Frankrikes neste president

Kan lykkes på egne premisser

Nå er det likedan:Ekspertene peker på Macron som seierherre i oppgjøret med Le Pen. Det samme gjør flertallet av dem som ble spurt av meningsmålingsbyråene.

Men erfaringen fra USA tilsier også at man skal være forsiktig med å trekke bastante slutninger av slikt.

Selvsagt ville det ha vært bedre for Le Pen om hun ble erklært vinner av TV-debatten, men heller ikke tap er nødvendigvis et nederlag. Akkurat som Trump gjorde, kan hun lykkes på sine premisser, både i TV-debatten og i valgkampen ellers.

Trump ville fullmobilisere sine kjernevelgere og samtidig sette Clinton i et så negativt lys at hun ikke klarte å mobilisere sine like sterkt på valgdagen. Han lyktes.

Les også

Hun hater globalisering, han omfavner den. Her er punktene som viser hvor forskjellige Le Pen og Macron er.

Fisker på venstresiden

Dette er også Le Pens strategi. Hun demoniserer motkandidaten, som representant for banker og rikfolk, som tilhenger av «vill globalisering», «sosial brutalitet» og «alles krig mot alle», som forsvarer av euroen og fri innvandring.

Trump hadde noen halvhjertede forsøk på å fiske velgere på venstresiden, nærmere bestemt tilhengere av Bernie Sanders, som led et knapt nederlag mot Clinton i demokratenes nominasjonsprosess.

Le Pen er mer målrettet og helhjertet i sine bestrebelser for å vinne velgere som stemte på ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon i første runde. Hun treffer da også mange på venstresiden med sin retorikk om sosiale forskjeller, globalisering og EU.

Mélenchon selv tidde lenge om hvem han ville støtte i andre runde. For to dager siden advarte han likevel mot å velge Le Pen, men uten direkte å anbefale Macron.

Les også

Le Pen hevder plagiat av tale var kalkulert mediestunt

Vil demotivere velgere

Igjen: For Le Pen handler dette ikke bare om å kapre stemmer, men også om å demotivere velgere Macron regner med. En sosialist som på søndag velger sofaen fremfor stemmelokalet fordi hun eller han mener Macron er uspiselig, avlegger i realiteten en halv stemme for Le Pen. Slik er logikken.

Macron fikk selvsagt med seg hva som skjedde i USA og lærte leksen. Derfor angrep han i debatten Le Pen blant annet for å være det ekstreme høyres «ekte arving». Poenget var å undergrave hennes forsøk på å slipe de skarpeste kantene av sitt parti, Nasjonal Front. Slik vil han gjøre det vanskeligere for moderate høyrevelgere å stemme på henne.

Søndag avgjøres det altså. Emmanuel Macron er den klare favoritten på meningsmålingene, slik Hillary Clinton var i USA i fjor høst.

Les også

Macron vant valget blant franskmenn i Norge

Tallene blir viktige

Jeg mener ikke å si at det franske valget er like åpent. Macrons ledelse er mye større, 60 prosent mot 40 – hos alle institutter. De franske meningsmålerne traff dessuten blink med sine tall foran første valgomgang.

Skal Marine Le Pen ta en sensasjonell seier, trengs det både uventet lav valgdeltagelse og betydelige velgerforflytninger. Det er vanskelig å se for seg en seier for henne, i alle fall ikke uten et stort terrorangrep eller noe annet dramatisk i innspurten.

Men der Trump representerte et av USAs store partier i valget, stiller Le Pen for et ytterparti. For henne er det sterkt nok å klare 40 prosent. Alt over 40 vil hun kunne kalle en seier både for seg, partiet og hele Europas ytre høyre.

Les flere av Frank Rossaviks kommentarer:

  1. Les også

    EU er sterkere enn May tror | Frank Rossavik

  2. Les også

    De diametrale motsetningers duell | Frank Rossavik

  3. Les også

    Orbán står støtt i Ungarn | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Emmanuel Macron
  2. Marine Le Pen
  3. Donald Trump
  4. Presidentvalget i Frankrike

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    «Putin vil ikke like dette utfallet. Det vil heller ikke Donald Trump»

  2. KOMMENTAR

    Radikale på venstre- og høyresiden har mye felles. Det er ikke så rart. .

  3. KOMMENTAR

    Åpenheten slo tilbake for franske storpartier | Frank Rossavik

  4. VERDEN

    I kveld møtes de til TV-duell: Slik er Le Pens kronglete vei til valgseier

  5. VERDEN

    Hjemmesitterne kan gjøre Le Pen til Frankrikes neste president

  6. VERDEN

    Ytre høyre mot ytre venstre. Dette er «marerittscenarioet» Europa kan våkne til på mandag.