Kommentar: La flyktninger bo hvor de vil
Alle snakker om integreringspotensial. Men når mennesker sitter i asylmottak i årevis, skjer istedet en av-integrering. I offentlig regi.
Den gode nyheten er at det i fjor var mange flyktninger som fikk flytte fra mottak til egen bolig i en kommune enn på mange år.
Den dårlige nyheten er at antallet mennesker som har fått opphold, men som vente ekstra lenge i mottak, er firedoblet de to siste årene. Det er tragisk for dem det gjelder, og det er særdeles dårlig nytt for integreringen.
Tragisk for dem det gjelde og særdeles dårlig nytt for integreringen.
Totalt sitter det mottakene sitter nesten like mange flyktninger og venter som før. Flyktninger som virkelig trenger beskyttelse, har fått lov til å bo i Norge, og trenger å etablere seg i sitt nye land.
Ti blir til 60
Blant de som venter, finnes særlig mange eritreiske og somaliske menn. Ute på mottakene har ansatte og ledere lenge vært bekymret over situasjonen til disse gruppene. Ingen andre er så uønsket ute i kommunene, ingen andre må vente så lenge som disse på et en kommune skal si velkommen.
Ingen andre er så uønsket ute i kommunene
Årsaken er ikke at disse mennene er spesielt vanskelige, arbeidssky eller farlige, slik noen muligens kan tro. Kommunene sier nei fordi mange av disse mennene er familiefedre. Den som har status som flyktning har rett til familiegjenforening, uten å måtte fylle visse kriterier om inntekt og bosted.
Når de blir gjenforent med koner og barn, kan det bety at kommunen som sa ja takk til ti menn, etter et par år oppdager at de ti er blitt til 60. Helt lovlig og helt etter boken, – men ikke akkurat det kommunen hadde tenkt seg.
Verre for hvert år
Ordet integreringspotensial dukker stadig opp i diskusjoner om flyktninger. Et godt intergeringspotensial har vært et slags sesam-sesam. Dette potensialet synker parallelt med måned man må bo på mottak. I løpet av årene på mottak blir sannsynligvis disse mennene vanskeligere å integrere enn de var da de kom. Å skaffe seg jobb når man har adresse på nærmeste asylmottak er de færreste forunt. Og den som ønsker offentlig hjelp til å etablere seg, må pent bli værende på mottaket. Det er fullt lovlig for flyktninger med oppholdstillatelse selv å finne en bolig. Men den som viser personlig initiativ og flytter på egen hånd, mister støtten fra det offentlige.
Den som viser personlig initiativ og flytter på egen hånd, mister støtten fra det offentlige.
Asylmottak er laget, innredet og organisert for korte opphold. De er også befolket av mange fortvilte mennesker som har fått avslag, og bare venter å bli kastet ut av landet. Det er ingen god situasjon for noen.
La dem flytte selv
Det er Integrerings— og mangfoldsdirektoratet som har ansvar for bosettingen. Men de lange ventelistene, sammen med denne stivbente ordningen, har fått UDI-direktør Frode Forfang til å foreslå en endring i reglene, slik at pengene følger flyktningen også hvis han selv finner en bolig. Forfangs forslag har ikke møtt særlig gjenklang, blant annet fordi mange politikere er redde for at flere flyktninger skal klumpe seg sammen på samme sted. Retten til å bo der det allerede bor mange som ligner på dem selv, skal tydeligvis forbeholdes nordmenn.
Det selv å finne bolig vil kunne gjøre underverker for integreringen. Man skal være rart laget om ikke tilhørigheten til samfunnet øker når man er en aktiv del av det.
Les også:
Nyhetssak:
Flyktningen Gebriel fikk opphold i Norge for ett år siden, men ingen kommuner vil ta i mot ham
- Kommentar: Slik gikk det da Frp fikk ansvar for flyktningene
Aftenposten på lederplass:
