Kommentar

Ingenting så ut til å skremme børsene. Helt til alt gjorde det. | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Børser verden over har falt kraftig de siste månedene. Foto: Ahn Young-joon / TT NYHETSBYRÅN

De kraftige børsfallene kan være et varsel om dårligere tider. Konflikten mellom Kina og USA blir en avgjørende faktor for verdensøkonomien i 2019.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Julen har vært en berg-og-dal-bane på verdens børser. Etter et dramatisk fall på julaften steg markedene kraftig 2. juledag. Torsdag ettermiddag hadde de igjen falt markant.

Totalt har verdiene på Oslo Børs rast med over 17 prosent siden toppen i september. Amerikanske aksjer har falt omtrent like mye.

De voldsomme bevegelsene vitner om at investorene er usikre på de økonomiske utsiktene fremover. I verste fall er børsnedturen et varsel om et større tilbakeslag i økonomien. Da angår det ikke lenger bare dem med penger investert i aksjer.

Kontrasten er stor til situasjonen i sommer. Da så ingenting ut til å skremme markedene. Selv etter at Donald Trump hadde startet en handelskrig med Kina i juni, fortsatte børsene i USA sin ferd oppover.

Nå kan de falle eller stige på selv den minste lille omdreining i sagaen om Trump. Nedturen på julaften ble forsterket etter at presidenten langet ut på Twitter mot den amerikanske sentralbankens rentehevinger.

Kontrasten er stor til situasjonen i sommer. Da så ingenting ut til å skremme markedene.

Ingen klare spådommer

Akkurat hva som utløste væromslaget i aksjemarkedet gjennom høsten, er det ikke så lett å sette fingeren på. Analytikere peker på at de negative virkningene av handelskrigen har begynt å gjøre seg gjeldende, samtidig som den pågående etterforskningen av Trump er på vei inn i sin sluttfase. I tillegg viser både amerikansk økonomi og verdensøkonomien enkelte svakhetstegn. Det kan bety at den over ti år lange oppgangsperioden etter finanskrisen i 2008, nærmer seg slutten.

Når det er sagt, er det ikke slik at en kraftig nedtur på børsen er det samme som en nedtur i økonomien som helhet. «Aksjemarkedet har forutsett ni av de siste fem økonomiske tilbakeslagene», lyder et kjent sitat fra den anerkjente økonomen Paul Samuelson fra 1966.

Foto: Inge Grødum

Også nå finnes det nok av analytikere som mener børsfallet er en kraftig overreaksjon. For det går tross alt ganske bra. I 2018 vil veksten i den globale verdiskapingen ende på rundt 3,7 prosent, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Det er på nivå med fjoråret og høyere enn i de fem foregående årene. IMF tror heller ikke på en kraftig oppbremsing i årene fremover.

I USA er arbeidsledigheten den laveste siden 1969, og lønnsveksten er på vei opp etter mange labre år. Ser man på alle verdens høyinntektsland samlet, er andelen arbeidsledige den laveste siden før 1980, ifølge IMF.

  • Les også: Nei, Europa rakner ikke. Men partisystemet gjør det.

Taper på oljefall

For Norges del ligger 2019 an til å bli et godt år. Statistisk sentralbyrå anslår at lønnsveksten vil ta seg betydelig opp. Det er også ventet at ledigheten vil fortsette å falle litt, og at flere av dem som står utenfor arbeidsmarkedet, vil komme i jobb.

Det kraftige fallet i oljeprisen, som har skjedd parallelt med børsfallet, er selvfølgelig dårlig nytt. Samtidig er ikke norsk økonomi like sårbar for oljeprisfall som før nedturen i 2014. Oljeselskapene har gjennomført betydelige kutt og kan derfor utvinne olje lønnsomt til langt lavere priser enn tidligere.

Men fortsetter oljeprisen å rase, vil det kunne ramme norske arbeidsplasser på lengre sikt. Og for et land som har investert over 8000 milliarder kroner i internasjonale markeder, er børsutviklingen av stor betydning, også for folk flest.

Konflikt kan stoppe veksten

Handelskrigen mellom Kina og USA ligger an til å bli en avgjørende faktor for både Norge og resten av verden i 2019. Dersom partene kommer frem til en avtale tidlig neste år, vil mange puste lettet ut.

Trump-administrasjonen sender imidlertid svært blandede signaler, og det er en betydelig fare for at konflikten vil bli trappet opp. Kina kan gå med på en avtale om tollkutt, men det som smaker av forsøk på å stagge landets utvikling og globale ambisjoner, vil Beijing aldri gå med på. Derfor kan 2019 bli året da handelskrigen går over i en mer alvorlig fase. Det kan være nok til å bremse veksten i verdensøkonomien kraftig.

En stor utfordring for mange land er at verktøyene de normalt bruker for å dempe økonomiske nedturer, allerede er brukt opp. Sentralbankenes renter er ett eksempel. I eurosonen og i Japan er styringsrenten allerede så lav at den ikke kan kuttes noe særlig mer. Dermed er muligheten for å stimulere økonomien gjennom pengepolitikken, begrenset.

Et annet verktøy er å bruke mer penger over statsbudsjettet ved å ta opp gjeld, men også her er det lite å gå på i mange land. Særlig i USA går utviklingen i gal retning. De gode tidene burde vært brukt til å få budsjettet i balanse og til å redusere gjeldsbyrden. I stedet øker budsjettunderskuddet og gjelden på grunn av store skattelettelser.

Trump bør krysse fingrene for at han ikke er president når neste nedtur kommer.

Les mer om

  1. Verdensøkonomien
  2. Handelskrig
  3. Økonomi
  4. Gjeld
  5. Aksjer
  6. Børs og marked
  7. Eurosonen

Relevante artikler

  1. VERDEN

    – For vanlige folk betyr ikke denne uroen så mye

  2. NORGE

    Børsnedgangen fortsetter inn i det nye året: Vi er på toppen av konjunkturen

  3. VERDEN

    Kraftig børsnedgang i USA

  4. ØKONOMI

    Børsfest går sammen med bratt nedtur i økonomien

  5. ØKONOMI

    Koronavirus, oljekollaps og økonomisk krise. Her er konsekvensene du kan merke.

  6. KOMMENTAR

    Seier for demokratene kan dytte børsene utforbakke