Kommentar

Kan Stoltenberg bedre NATOs forhold til Russland?

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist
Daværende statsminister Jens Stoltenberg møtte Russlands president Vladimir Putin en rekke ganger.

Jens Stoltenberg har i 10 år vært statsminister i et land med gode relasjoner til Russland. Det styrker hans sjanser i NATO.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dersom Jens Stoltenberg blir generalsekretær i NATO, er han den første som kommer fra et land som deler grense med Russland og har et pragmatisk godt forhold til russerne. Vil det eventuelt hjelpe Stoltenberg i jobben som NATOs generalsekretær der han får et elendig forhold til Russland som morgengave?

Under Jens Stoltenbergs tid som statsminister ble grensetvisten med Russland i Barentshavet løst. Den daværende rødgrønne regjeringen gikk sjarmøretappen i et langt diplomatisk løp, men den skal gås den også.

I nord er det utviklet et omfattende konkret samarbeid med russerne i alt fra miljøspørsmål til sjøredning. I dagens utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget understreker utenriksminister Børge Brende dette ved å vise til at grensen i nord har vært russernes fredeligste. Denne lavspente pragmatismen i nord er et nasjonalt felleseie, forvaltet av skiftende regjeringer. Nå kan den tjene Stoltenberg i hans bestrebelser på å bli NATOs generalsekretær i en urolig tid.

Nyttig erfaring

Stoltenbergs og Norges naboerfaring med russerne vil sikkert være nyttig, men hva slags forhold Vesten skal ha til Russland avgjøres andre steder enn i NATO-organer.

Generalsekretæren i NATO kan med sin oppførsel og valg av ord bidra til å forsure ting, eller han kan oppnå kontakt. Men en skal være forsiktig med å overvurdere hvilken makt og muligheter en generalsekretær har.

EU viktigere

Det er hva det store flertallet av NATO-land bestemmer i EU sammenheng som vil være mer avgjørende for hvor kaldt eller surt forholdet til Moskva blir. Krisen i forholdet til Russland må finne en politisk løsning, og der er blant annet EU den sentrale aktøren.

NATO har ikke stort andre virkemidler enn å være en troverdig forsvarsallianse, forsøke å bidra til militær lavspenning og samarbeide med Russland og andre naboer på dette området. Det er lagt merke til i Moskva at NATO stort sett har vært dempet i reaksjonene.

Hele arsenalet av andre virkemidler er det organisasjoner som EU som rår over. I tillegg til for eksempel G8, der Russland er kastet ut.

USA meget viktig

NATO er en USA-dominert allianse. Derfor vil hva den amerikanske presidenten og ikke minst Kongressen bestemmer, sette rammer for generalsekretærens virksomhet.

Men i dagens situasjon er det helt andre stemmer enn NATOs generalsekretær som er viktige for å løse flokene rundt Ukraina. I det bildet er en annen regjeringssjef viktigere, nemlig Angela Merkel. Hun er blant dem som Vladimir Putin fortsatt snakker med.

Norges forhold til Russland ligner på det Tyskland har, nemlig et pragmatisk forhold. Det har selvsagt Merkel sett, og det er nok én av mange grunner til at hun på et tidlig tidspunkt la sin tyngde bak Jens Stoltenbergs kandidatur.

Les også

  1. NATO er tilbake

  2. Forsker: Stoltenbergs Libya-håndtering var avgjørende

  3. Fredsforsker: Stoltenberg-ja gjør Norge mer NATO-lojalt

Alf Ole AskJournalist i Utenriksredaksjonen

Les mer om

  1. Kultur