Kommentar

Bør vi betale over 1000 milliarder for veier kanskje ingen trenger i morgen? | Erling Dokk Holm

  • Erling Dokk Holm
    Erling Dokk Holm
    Førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania

Er det slik vi skal reise i fremtiden? Flyselskapet Airbus tester ut CityAirbus. Det ser ut som science fiction, men det skal gjennomføre sine første flyvninger neste år. Foto: Airbus

Samfunnsplanleggingen tar ofte ikke opp i seg de store teknologiske skiftene som utspiller seg. Nasjonal transportplan er et eksempel.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nasjonal Transportplan 2018 – 2029 ble vedtatt av Stortinget rett før sommeren. Imidlertid virker den allerede som et utdatert dokument. Jo da, den vier et helt kapittel til den store teknologiske revolusjonen som hjemsøker biler og busser, men artig nok så har disse enorme endringene ingen konsekvenser for veibygging og annen infrastrukturutvikling.

Nasjonal Transportplan 2018-2029, er beregnet å koster over 1000 milliarder norske kroner, og er heller ikke et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Som det står skrevet på side 82: «Regjeringen vil starte opp over 140 nye prosjekter i planperioden. Samlet netto nytte for de nye prosjektene som startes opp er beregnet til om lag -179 mrd. Kr. Dette gjelder både prosjekter som avsluttes i perioden og de som avsluttes etter 2029.»

Minus 179 milliarder kroner er ille isolert sett, men det som er verre med Nasjonal Transportplan er at kunnskapen vi har om et helt nytt transportsystem, ikke ser ut til å endre en tøddel i virkelighetsoppfatning til samferdselspolitikken i dette landet.

Les også

Vil bygge høyt og tett på lokket over Majorstuen stasjon

Euforisk med tanken på en raskere vei

Erling Dokk Holm Foto: Røneid

Et eksempel er det som kalles Møreaksen. Det er den planlagte nye veiforbindelsen mellom Ålesund og Molde. Den er beregnet å koste 37 milliarder kroner, der staten skal betale 29 av dem, mens resten skal betales med bompenger. Denne investeringen vil halvere turen mellom de to byene – fra om lag 2 timer i dag, til 1 time om noen år. Mye av reisen mellom de to byene vil foregå i undersjøiske tunneler, og det er tunnelene alene som gjør at reiseveien kan kuttes så mye. De fleste er euforiske med tanken på en raskere vei, selv om en del lokale aktivister vil ha et alternativt som er mer basert på bro, og mindre på tunnel.

I disse dager har flyselskapet Airbus testet ut et konsept de kaller CityAirbus. Det ser ut som science fiction, men det skal gjennomføre sine første flyvninger neste år, og i 2023 regner selskapet med at CityAirbus opererer kommersielt. Ideen er ganske enkel. En dronelignende elektrisk drevet farkost som transporterer folk i 120 km/t, som trenger en landingsplass på størrelse med en håndballbane, og som i sin første versjon tar fire personer.

Les også

Denne flytende broen skal forbinde Stavanger og Bergen – og tåle hundreårsvær

I 2023 er ikke Møreaksen ferdig. Men kanskje står det midt i Molde by en CityAirbus og venter på deg når du skal til Ålesund. Det er 60 kilometer i luftlinje og denne flyvende bussen tar reisen på en drøy halvtime. Og dette er første generasjons CityAirbus. Noen her som lurer på hvor raskt den går ti år senere, og hvor mange flere passasjerer den kan frakte? Husker du din første mobiltelefon?

37 milliarder er mye penger, selv i Norge. Det private tilskuddet kan defineres som skjult skattlegging, og det statlige bidraget kunne hatt en bedre anvendelse. Hvis en tilsvarende sum hadde vært brukt på å forbedre utdanningssystemet, eller på psykiatrien, ville kanskje samfunnet fått mer igjen for sine midler.

La oss glemme miljøet

Et annet eksempel er utbyggingen av E18 fra Lysaker til Asker. Nasjonal Transportplan legger opp til å utvide denne – fra før av – svært store veien, hensikten er å øke kapasiteten med 40 prosent. Det er et solid flertall på Stortinget for denne utbyggingen til om lag 40 milliarder kroner.

I Oslo er derimot det politiske flertallet bestående av Ap, Miljøpartiet de Grønne og SV mot. De frykter at en ny og større vei vil medføre at det skapes mer trafikk med de negative effekter det har på folkehelse, utslipp av klimagasser og ytre miljø. Byrådet i Oslo har tapt denne kampen, men debatten har illustrert at veibygging også møter markant motstand på grunn av miljøaspektene.

Les også

Rekordprosjektet E39 kan krympe enda litt mer

Men la oss glemme miljøet, og heller se hva selvkjørende biler og busser vil gjøre med trafikkavviklingen på denne overbelastede strekningen. Daglig passerer det om lag 85 000 personbiler gjennom traseen. I hver bil sitter det i rushet i snitt 1,2 person. Med selvkjørende biler og busser vil dette bildet endres. De kan kjøre nærmere hverandre og slik ta opp mindre plass på veien, men før alle kjøretøyene er selvkjørende så er ikke effekten nødvendigvis så stor. Men når skjer det at maskinene overtar førersetet?

Teknologianalytikeren Tony Seba er sikker på at det vil skje innen 2030. Han kan selvsagt ta feil, men hittil har han hatt rett i nesten alt han har trodd om utviklingen. Dessuten er det få som er uenige.

Les også

Disse løftene gir Regjeringen for vei og bane

Å eie bil blir like gammeldags som å eie hest

På det tidspunktet vil de færreste av oss eie vår egen bil. Det blir like gammeldags som å eie en hest, har Seba sagt. Eierne kommer til å være Ruter, NSB, Oslo Taxi, Über eller bilprodusentene selv. Du og jeg får ikke lov å kjøre på de store tette veiene, forsikringen vår utelukker det. Ville du forsikret et menneske, når du vet at en selvkjørende bil er uendelig mye tryggere?

Det kommer til å sitte flere mennesker i bilene, kø blir et fremmedord og trafikksikkerheten blir veldig mye bedre enn i dag. Da står vi igjen med en svær vei, med enorm kapasitet, og nesten ingen biler. Slik vil det være på en rekke veistrekninger.

At teknologien utkonkurrerer politiske beslutninger er ikke noe nytt. I Storbritannia vant Robert Stephenson i 1829 en konkurranse om å lage et dampdrevet lokomotiv. Det revolusjonerte transportsektoren, men ikke alle så det. Mange fortsatte å satse på kanaler etter at jernbanen var oppfunnet.

Les også

Vår viktigste jobb er å sikre et bærekraftig velferdssamfunn | Erna Solberg

Fremtidsrettede politikere

Nasjonal Transportplan 2018 -2029 er ennå ikke fylt ett år. Men den er, sett i lys av dagens ordskifte om teknologi, utdatert. Beregningene om at den bidrar til en negativ samfunnsøkonomisk nytte på 179 milliarder kroner, vil ikke holde. Med innfasingen av den nye transportteknologien vil dette tallet være mye verre. En stor rekke prosjekter blir nå svært mye mer ulønnsomme.

Derfor burde Stortinget ta Nasjonal Transportplan opp til ny vurdering. På dette feltet er det i alle fall mulig for fremtidsrettede politikere å boltre seg. Arbeiderpartiet ligger elendig an på gallupene. Kanskje Jonas Gahr Støre kunne tatt inn over seg de enorme endringene som vi nå ser kommer? Eller hva med Venstre, miljøparti, men med en veipolitikk som ikke ser nevneverdig annerledes ut enn den til Høyre, Ap, Senterpartiet og Fremskrittspartiet?

Eller kanskje nettopp Fremskrittspartiet. De sitter jo med finansministeren. Hun er med rette redd for hvordan vi bruker pengene våre. Hun kan nå vise lederevner, og sikre at teknologiutviklingen blir et gode for landets innbyggere, og ikke et problem.

Les mer om

  1. Erling Dokk Holm
  2. Nasjonal Transportplan
  3. Kollektivtransport
  4. Byutvikling
  5. Kultur
  6. Oslo