Kommentar

Kampen om makten i Kreml | Helene Skjeggestad

  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Journalist
Minnemarkeringen for drepte russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov samlet omtrent 25.000 mennesker i helgen. Sikkerheten rundt arrangementet var enorm.

Både innenfor og utenfor de røde Kreml-murene foregår det nå en maktkamp. Vil økonomiske nedgangstider true Vladimir Putins stilling?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Fra Bolsjoj Moskvoretskij-broen ser man rett på Russlands maktsentrum — Kreml. I helgen brøt det ut kaos da tusenvis av mennesker ville legge ned blomster her til minne om den drepte opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov. For ett år siden ble han skutt og drept av tsjetsjenske sikkerhetsfolk på broen.

Enkelte mener at Tsjetsjenias sterke mann, Ramzan Kadyrov, sto bak drapet. Datteren til Nemtsov, Zjanna, mener at ansvaret for farens død strekker seg helt inn i Kreml.

Formelt er fem tsjetsjenske sikkerhetsfolk pågrepet for mordet , en sjette person er etterlyst. Det er imidlertid svært usikkert om offentligheten noen gang vil få vite sannheten om hvem som bestilte drapet – og hvorfor. Det betyr ikke at drapet, eller minnemarkeringen, ikke er viktig.

Aftenpostens Moskva-korrespondent var til stede under minnemarkeringen. Les hans reportasje her:

Les også

Disse russerne mener Putin er en fiende av folket

Mer bakgrunn om mordet på Nemtsov:

Les også

Her spaserer morderne inn på et av Moskvas dyreste hotell etter å ha skutt opposisjonsleder

To tegn

Helgens demonstrasjon, der 25.000 mennesker deltok, var ikke stor nok til at den skriver seg inn i historiebøkene. Likevel forteller det enorme sikkerhetsoppbudet som var i Moskvas gater lørdag, at dette er noe den russiske presidenten tar på det dypeste alvor. Det alvoret utspiller seg på to nivåer:

For det første symboliserer demonstrasjonen den sosiale uroen Putin frykter skal oppstå med dårligere økonomiske tider. En uro, som hvis den vokser seg stor nok, kan true den russiske presidenten.

For det andre viser drapet på Nemtsov, og etterspillet det siste året, også litt av dynamikken inne i Kremls maktapparat. Denne maktkampen er mindre kjent, men den kan, om den utvikler seg, også true Putins stilling.

Putins familie har vært helt tabu. Nå får russere for første gang innsikt i presidentdøtrenes liv, privilegier og rikdom.

Les også

Slik er det hemmelige livet til Putins vakre, steinrike døtre.

De sterke menn i Kreml

Putin er rekordpopulær i folket, og det er også hans største styrke som politiker akkurat nå. Den er han helt avhengig av når han holder de ulike grupperingene innenfor Kremls maktapparat i sjakk. Her finnes blant annet gamle oligarker, sterke miljøer rundt Russlands sikkerhetsmyndighet (FSB), andre sikkerhetsmiljøer og grupper som er blindt lojale til Putin.

Dynamikken mellom disse gruppene forandrer seg hele tiden, og mordet på Nemtsov kan ha vært en brikke i et større maktspill mellom FSB og Putin-lojalister. Det betyr ikke at den russiske presidenten er direkte involvert, noe som gjør maktspillet desto mer komplisert. En konklusjon er likevel at forestillingen om et strømlinjeformet maktapparat i Kreml slår sprekker.

Utenfor maktens murer

Akkurat nå er det ingen som kan reelt true den russiske presidentens makt, hverken innenfor eller utenfor murene. Men hva skjer om økonomien blir enda dårligere?

Det er vanskelig å se for seg et stort folkelig opprør i Russland nå. Det sivile samfunn får stadig vanskeligere kår gjennom restriktive lover for både pengestøtte og demonstrasjoner. I tillegg har det russiske folk en lang historie med harde kår bak seg, noe som gjør det mindre sannsynlig at økonomiske nedgangstider fører til sosial og politisk uro. Til nå har den største delen av befolkningen justert forbruket ned. Russerne har lang erfaring med å overleve kriser.

Svake organisasjoner

På den andre siden finnes det en ung befolkning i Russland som ikke har opplevd Sovjetunionen og som opplever at de har verre kår nå enn for noen år tilbake. Dette er unge mennesker som er på sosiale medier og leser internasjonale nyheter. Historien viser klart at sosial uro og ønske om reell forandring ofte starter i studentkretser.

Bli med til den siste TV-stasjonen Putin ikke kontrollerer:

Les også

Avslørte korrupsjon, en uke etter kom Putins kontrollører

Slik det er nå, mangler det likevel en sterk politisk liberal opposisjon til å plukke opp disse strømningene. Det russiske demokratiske partiet «Jabloko» klarer ikke å skape noen reell entusiasme med sin mangeårige leder Grigorij Javlinskij. Den kanskje best kjente opposisjonslederen i Norge, Aleksej Navalnyj, har utpekt seg selv som Putins erkefiende. Han har ved en rekke anledninger avslørt korrupsjon langt inn Kreml, men er fremdeles en polariserende frontfigur med til dels svært nasjonalistiske trekk.

Det finnes andre opposisjonelle politikere som lederen av opposisjonspartiet Parnass Mikhail Kasianov, og en av grunnleggerne av Solidaritetsbevegelsen i Russland, Ilja Jasjin.

Arven fra Nemtsov

Minnemarkeringen til Boris Nemtsov skapte ikke de store overskriftene verden over. Det er likevel verd å minnes drapet som ga et glimt av maktkampen innad i Kreml. Helgens demonstrasjon viser også at det finnes en uredd opposisjon i Russland, som tar opp Nemtsovs arv. Men den må samle seg skal den klare å utnytte at det nå er økonomiske dårlige tider i landet.

Det store spørsmålet som ruver bak kampen om Kreml er fremdeles: Hvis ikke Putin, hvem da? Og vil den personen være noe bedre for Russland og verden?

Twitter: @Heleneskjegg

Følg meg også på Snapchat: Skjeggesnap

Mer fra samme kommentator? Da kan du lese disse:

Les også

  1. «Vladimir Putin går til krig mot sitt eget samfunn»

  2. Til deg som undrer og ikke har alle svar. Vi må kreve plass i innvandringsdebatten.

  3. Fire ubehagelige spørsmål om innvandring

  4. – Putin har bare én styrke, og det er vår svakhet.

  5. «Tyrkia vil angre på det de har gjort»

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kultur