Syria kan få idyllen til å sprekke | Thomas Hornburg
Et hovedtrekk ved statsbudsjettet for neste år er at Regjeringen ikke ypper til bråk på noe område. De tar seg råd til det meste.
Likevel kan det bli svært krevende å få også dette budsjettet i havn for de borgerlige partiene.
Blåsnill profil
I fjor provoserte flere av Regjeringens forslag til innsparinger kraftig. Kutt i barnetillegget for uføre var kroneksempelet.
Les om den rause skattereformen her:
Regjeringen blåser i ekspertenes råd
Det ønsket statsminister Erna Solberg på død og liv å unngå i år.
Det lyktes hun med. Det politiske håndverket i budsjettet virker slikt sett mye bedre enn i fjor.
KrFs Hans Olav Syversen var ikke mer provosert enn at han fra Stortingets talerstol gledestrålende så frem til en «vennskapskamp» med Høyre og Frp i Stortinget.
Bråk med sentrum i fjor er erstattet med idyll i år. Inntil videre.
Om fire uker kan idyllen sprekke.
Syria kompliserer
Grunnen er Syria.
UDI anslår nå at det vil komme så mange som 30.000 asylsøkere til Norge neste år.Det er tre ganger så mange som normalt.
Ifølge kilder i Finansdepartementet og på Statsministerens kontor kan det medføre «flere milliarder kroner» i økte utgifter for Norge.
Søknadsprosessen, mottak, bosetting og integrering koster.
Det blir i sum en stor ekstraregning for neste år. Den vil Regjeringen først legge frem for Stortinget i en tilleggssak i månedsskiftet oktober/november.
Finanskomiteen begynner formelt sine forhandlinger om budsjettet nettopp da, 2. november. Den største utfordringen for Stortinget vil fort bli hvordan denne ekstraregningen skal betales på neste års budsjett.
Ingen av partiene, heller ikke Ap, virker å være i nærheten av å ha en strategi for hvordan de skal klare det.
Solberg ligner mer på Stoltenberg
Det kan virke rart at det er slik.
Det er et tankevekkende trekk ved dette budsjettet at det får Erna Solberg til å ligne en god del på Jens Stoltenberg.
Stoltenberg II-regjeringens budsjett evner ikke «å prioritere tydelig og klart» sa for eksempel Solberg i Stortinget i 2012. De rødgrønne «har råd til det aller meste» sa Jan Tore Sanner foraktfullt samme år. Slik var gjennomgangsmelodien frem til regjeringsskiftet i 2013.
Nå leder Solberg selv en regjering som tar seg råd til det aller meste – og som vel derfor må ha rom for noen skarve milliarder kroner ekstra til mennesker på flukt?
Store kutt vanskelig
Nesten ett hvert tilbaketog på et budsjett som allerede er lagt frem, vil oppleves som et stort nederlag for en eller flere av de borgerlige partiene.
KrF kan vanskelig leve med at Syria-kostnadene tas fra et bistandsbudsjett hvor langsiktig bistand allerede er nedprioritert.
Frp kan vanskelig leve med at utgiftene fortrenger satsinger på vei eller redusert avkortningen i pensjon for samboende og gifte.
Og slik kunne man fortsette.
Enda mer oljepenger fallitterklæring
Å kutte andre utgifter med flere milliarder kroner for å betale for flyktningstrømmen blir derfor politisk svært krevende. Å øke oljepengebruken enda mer vil være en stor fallitterklæring. Å la Syria-utgiftene for neste år gå ufinansiert gjennom budsjettforhandlingene det samme. Å annullere de lettelsene som smører skattereformen, vil Høyre og Frp stritte imot til det siste.
I fjor utløste statsbudsjettets sosiale og grønne profil umiddelbart bråk mellom de borgerlige partiene. I år blir prøven Syria og kommer med fire ukers forsinkelse.
I dagens Aftenpodden snakker jeg mer om Syria-nøtten. Ola Storeng forklarer skattereformen og Trine Eilertsen klager over Regjeringens oljepengebruk.
Hør oss i Ituneseller her:
