Kommentar

Brexit: En seier for frykten og motet | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Brexit-supportene jubler da det ble klart at det er flertall for at Storbritannia skal ut av EU. TOBY MELVILLE / X90004

Mye negativt vil bli sagt om britenes Brexit-beslutning, men de er tøffe også.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De siste målingene var feil. Bookmakerne tok feil. De fleste ekspertene tok feil. EU mister et vanskelig, men viktig medlemsland.

Nå vil vi få høre om hvor stor tabbe statsminister David Cameron gjorde da han stelte i stand folkeavstemningen. Vi får høre hvordan ledelsen av Labour sviktet i valgkampen. Vi får gjentatt hvor maksimalt uheldig timingen av folkeavstemningen var, midt i EUs verste krise. Dessuten får vi helt sikkert høre hvor dumme britene var som lot seg forføre av reaksjonære og fremmedfiendtlige demagoger.

Alt dette er litt sant, særlig det siste.

  • Følg reaksjonene på Brexit-beslutningen førtløpende i vår direkteblogg

Fandenivoldske briter

Men EU-motstandernes seier er også en historie om mot og fandenivoldskhet. Ingen som stemte for «leave» og som har målbar IQ, og det har tross alt de aller fleste, kan ha vært særlig i tvil om at Storbritannia vil tape økonomisk på det som nå skjer.

EU-tilhengernes overdrivelser til side, også uavhengige eksperter har vært ganske entydige om at landet taper økonomisk på å gå ut.

Taper landet, er det stor sannsynlighet for at den enkelte borger taper. Mange har dermed stemt mot sine egne økonomiske interesser.

Trosset skremsler

Flertallet har også trosset massive skremsler om at Storbritannia nå kan forårsake EUs sammenbrudd og om at øyriket kan bli stående nærmest isolert i verden. Den kanskje voldsomste overdrivelsen på EU-tilhengernes side, kom fra historiker Anthony Beevor, som hevdet at Storbritannia ved å gå ut av EU kunne bli «verdens mest hatede land».

Det var som om velgerne tok seg en pint eller en kopp te med litt melk og sa bloody hell, hvem lytter til overspente akademikere, hvem er redd for isolasjon og det er da virkelig ikke vårt ansvar om EU bryter sammen.

Skinnende stjerne

Jeg er så definitivt for EU og mot «Brexit», men i går kunne jeg ikke annet enn å nikke anerkjennende til et ark på en kontordør i London, spredt på Twitter, der leseren fikk beskjed om at hvis hun eller han føler for «denne skinnende stjernen i en mørk verden, la henne ikke svelges av byråkratiet i Brussel».

Resten var mer prosaisk, men vel så poengtert: «Ingenting det er verdt å kjempe for kommer billig eller lett. Cameron appellerer ikke engang til hodet ditt, og slett ikke til hjertet, bare til myntene som klirrer i lommen. Når du stemmer den 23., vis at du bryr deg.»

Fortjener muligheten

Britene velger altså å gå sin egen vei, eller de vil i alle fall prøve. Enkelt blir det ikke, og en dramatisk snuoperasjon kan tenkes om det skulle gå virkelig ille. Og vi skal ikke glemme at landet er splittet nesten på midten.

Men jeg tenker at de som stemte for å gå ut av EU fortjener muligheten til større selvstendighet.

Det kan jo gå bra. Det forente kongedømmet er sterkt, rent bortsett fra at det snart kanskje ikke lenger er forent. Skottland kan komme til å kreve en ny folkeavstemning for å si farvel til England og deretter hallo igjen til EU. Men også dette er en fare folk ble grundig advart mot under valgkampen.

Cameron går av

David Cameron brukte ikke mange timene på å trekke den uunngåelige slutningen. Han går av som statsminister og partileder. Innen oktober skal skiftet ha skjedd.

Om Londons tidligere borgermester, Boris Johnson, nå overtar, er usikkert. Han er den store seierherren i Det konservative partiet, men har provosert så mange så grundig at en helt annen kandidat fort kan komme ut av kaoset som den nye lederen. Nesten halve landet ønsket tross alt å forbli i EU.

EU har fått advarsler

Hva så med Den europeiske union? Britenes utmeldelse er uten tvil en krise av verste kaliber. Krisemøtene vil komme tett. Utgangen er helt uviss.

Men EU har fått advarsler før om at borgerne ikke henger med i alle svingene, mange advarsler. Likevel har lederne gått videre med sitt skranglete byggverk av halvferdige politiske prosjekter, sin forvirrende blanding av styring fra Brussel og styring fra medlemslandenes hovedsteder og sin grumsete miks av demokrati og byråkratvelde.

Denne krisen er også en sjanse til å finne opp samarbeidet på nytt, foreta en omstart, definere hva Den europeiske union egentlig skal være. Et knapt britisk flertall for å bli i EU, ville ikke ha gitt den samme sjansen, bare ført til at det hele skranglet videre mot en kanskje enda større katastrofe.

  1. Les også

    Dette kan Brexit bety for Norge

  2. Les også

    Bankene fylles med ekstra kontanter før Brexit-avstemningen

  3. Les også

    Hvis Brexit er smittsomt, står hele EU-prosjektet i fare

  4. Les også

    Dette skjer time for time i Brexit-natten

Les mer om

  1. Brexit
  2. David Cameron
  3. EU
  4. Storbritannia

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    En seier for frykten og motet

  2. KOMMENTAR

    Aftenposten mener: Britene bør forbli i EU

  3. KOMMENTAR

    Slik Theresa May har stilt seg, fortjener hun kanskje ikke å lykkes med sin brexit-plan. Men landet hennes gjør det

  4. KOMMENTAR

    Brexit begynner å gjøre vondt | Per Edgar Kokkvold

  5. KOMMENTAR

    Jo Cox’ meningsløse død | Frank Rossavik

  6. LEDER

    Aftenposten mener: En advarsel og et nødrop fra britene