Kommentar

Å forandre folks hverdag | Hadia Tajik

  • Hadia Tajik

Hadia Tajik er leder av Arbeiderpartiets programkomite og følger de andre partiene og deres debatt om partiprogrammet med stor interesse. Foto: Ørn Borgen

Partiprogrammer endres bare hvert fjerde år. Det er en svakhet. Men de angir prioriteringer og en retning for landet som får betydning over tid. Det er deres styrke.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg sto og skar opp grønnsaker på kjøkkenet da Trude Drevland gikk opp på talerstolen på Høyres landsmøte våren 2013. Jeg fulgte internettoverføringen. Harmdirrende sa hun: «Er dette mitt Høyre? Er det mine politiske venner som vil gjøre kvinners vanskeligste valg enda vanskeligere?» i en krevende abortdebatt for partiet.
Det gjorde inntrykk.

Vi som er spesielt engasjerte følger de andre partienes landsmøtedebatter med stor interesse. De skal vedta sine partiprogrammer. Det er nyttig å vite hva stridstemaene og argumentene er.

Mye står på spill når partiprogrammer skal vedtas. De angir kurs og retning for partiet. De er en kontrakt med velgerne om hva partiet skal gjennomføre etter valget. Og de binder representantene som velges, til hva de skal kjempe for når de er valgt.

Trygghet for arbeid

Nå er Arbeiderpartiets program for neste stortingsperiode snart ferdig. Programkomiteen legger frem sin innstilling i morgen. Deretter skal det endelig vedtas på vårt landsmøte i april. På sentrale områder som arbeid, helse, skole og klima er det flere nye forslag. Dette er den bærende delen av vårt partiprogram – forslag som berører alles hverdag.

Det viktigste er arbeid. Å vite at du har trygghet for å få jobb, og trygghet når du står i jobb, er det mest avgjørende for hva slags liv man får.

Derfor har vi mange forslag i programmet som handler om dette. Fra nye statlige lånegarantier for bedrifter, til nye skatteregler for oppstartsbedrifter. Vi foreslår også en helt ny aktivitetsreform for unge uføre med noe arbeidsevne for å få flere i arbeid.

Tidlig innsats for barna

Skole og kunnskap er et annet viktig område. Vi vil ha flere fagfolk rundt de yngste barna – med krav til kompetanse blant de ansatte i barnehagen. Og vi vil at elevene skal ha grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Hvis dette ikke er på plass innen utgangen av 2. skoleår, skal barna ha krav på tettere oppfølging slik at ferdighetene sitter.

Men det jeg vil fortelle mest om nå er noen forslag som ikke er like enkle å oppdage.

Språket i partiprogrammene kan være så nøkternt. Det er ofte snakk om noen få setninger, gjemt innimellom alle avsnittene, som kan utgjøre en forskjell. Fordi de angir tiltak, prioriteringer eller retningsvalg som er viktige.

Jeg vil gi noen eksempler:

Sinte, unge menn

Vi er tydeligere enn før på at likestillingspolitikk også handler om menn.

Kvinner er fortsatt underrepresentert i maktposisjoner, eier mindre og tjener mindre enn menn. Samtidig ser vi at menn også kommer til kort på en rekke områder: Menn har i gjennomsnitt dårligere helse, svakere skoleresultater, økt sannsynlighet for frafall fra videregående skole og mindre sannsynlighet for å få daglig omsorg for sine barn ved samlivsbrudd.

Vi må ha den samme bevisstheten for kjønns betydning når det gjelder menn, som mange i dag har for kvinner. Det siste Europa trenger nå er flere sinte, unge menn som ikke opplever at deres hverdag blir sett eller forstått.

Ting må gjøres i riktig rekkefølge: Først alle fakta på bordet: Hvordan kommer menn dårlig ut? Hva er årsakene? Hvordan kan vi utvikle mer presise tiltak for å motvirke dette? Vi må undersøke dette område for område. Så må vi presentere løsningene.

Trosfellesskapenes kraft

Vestlendingen og sosialdemokraten Einar Førde sa at han var mer preget av bedehus enn av Folkets Hus.
Tros- og livssynssamfunnene er viktige fellesskap. De kan gi kraft og styrke til enkeltmennesker som tror på en høyere himmel, men de kan også brukes for å holde enkeltpersoner og grupper tilbake. Kvinner og barn er spesielt utsatt.

Vårt Land har avdekket at av 248 medlemmer i moskestyrer avisen hadde sett nærmere på, var det bare tre kvinner. Flere har påpekt at det kan være på tide å vurdere å stille krav om at begge kjønn må være representert i trossamfunns «styrende organer», blant annet Vibeke Blaker Strand ved Norsk senter for menneskerettigheter.
Det gjør vi nå.

Krav om representasjon

Vi foreslår at det skal følge krav om representasjon og demokratiske valg til organene som forvalter den offentlige støtten i tros- og livssynssamfunnene. Av hensyn til trosfriheten kan dette ikke gjelde organer som tar stilling til teologi og troens innhold, men til organer som styrer administrasjon, økonomi og prioriteringer.

Fordi kravet er nytt, vil det først gjelde fra år 2020, slik at trossamfunn som trenger litt tid for å etablere demokratiske rutiner og organisere valg skal få mulighet til å gjøre det. Kravet vil gjeldet alle trossamfunn som mottar økonomisk støtte fra offentlige myndigheter.
En praksis der kvinner er gode nok til å lage mat og organisere aktiviteter til barna, men ikke til å bestemme over hvordan pengene skal brukes og trossamfunnet driftes, kan ikke lenger finansieres av den norske stat.

Er programmene irrelevante?

Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde skrev i denne avisen for noen uker siden at «partiprogrammer gjenspeiler ikke tiden vi lever i. De er i stor grad irrelevante for utøvende politikk». Hans poeng var at samfunnets endringstakt er så stor at partiprogrammene ikke egentlig svarer på det som i ettertid viser seg å være viktige saker, enten det var fremveksten av IS, valget av Brexit, eller fallet i oljepris.
Det har han rett i.

Likevel er jeg uenig i konklusjonen hans. Programkomiteer kan selvsagt ikke spå fremtiden. På noen områder vil de alltid komme til kort. Til tross for dette er de viktige.

Sammen med programkomiteen har jeg forsøkt å sette våre idealer om rettferdighet og like muligheter opp mot dagens virkelighet, og spurt hvordan vi kan komme nærmere disse idealene. Derfor er partiprogrammer viktige for å angi de lange linjene for landet og for folk.

Nå er det opp til organisasjonen og landsmøtet. Dette viser en annen viktig side ved partiprogrammene: De er resultatet av grundige og åpne diskusjoner, demokratisk forankret hos medlemmene i organisasjonen – slik blant annet Drevland bidro til på Høyres landsmøte i 2013.

Det gir den politikken man senere vil gjennomføre større legitimitet.

Hadia Tajik er stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet

På Twitter: @HadiaTajik

  • Les her hvordan Høyres leder Erna Solberg i 2013 fikk en nesestyver i abort-debatten av blant andre Trude Drevland

Vil du lese flere av Hadia Tajiks kommentarer:

Les også

  1. På en søndag: Forskjellene i Norge øker – og hva så? | Hadia Tajik

  2. På en søndag: Trump og sannhetens øyeblikk | Hadia Tajik

  3. Rusmisbrukere skal få behandling. Spenningssøkere kan få bot. | Hadia Tajik

  4. Jenter som bryter glassveggene, står fortsatt alene | Hadia Tajik

  5. Det er noe herlig paradoksalt over Frp | Hadia Tajik

Les mer om

  1. Trossamfunn
  2. Kvinner
  3. Skole
  4. Politikk
  5. Kjønn
  6. Christian Tybring-Gjedde
  7. Trude Drevland