Kommentar

Lommedalen-saken: Varselklokkene burde ha ringt i redaksjonene | Nina Hjerpset-Østlie

  • Nina Hjerpset-Østlie, spaltist

En rekke medier ble felt da Pressens Faglige Utvalg nylig behandlet dekningen av den såkalte Lommedalen-saken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Pressen går til felts i flokk og felles i flokk. Fører det til noen refleksjoner om egen flokkmentalitet?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Syv av ni av landets største medier er felt i Pressens Faglige Utvalg for samme overtramp i den såkalte Lommedalen-saken. TV 2, NRK, NTB, Dagbladet og Dagsavisen ble felt for brudd på god presseskikk, mens Aftenposten og Budstikka fikk kritikk.

31. desember 2015 ble 13 år gamle Angelica funnet død på en hytte i Valdres, hvor hun hadde oppholdt seg sammen med moren siden september. 13-åringen hadde spiseforstyrrelser og veide bare 21 kilo da hun døde av avmagring. Dagen etter ble moren siktet for grov omsorgssvikt med døden til følge.

Saken er en forferdelig tragedie, og det er ikke nødvendig å gå inn på detaljene. Det er imidlertid grunn til å rette fokus mot medienes rolle i saken.

Skoleelever utpekt som syndebukker

Allerede 3. januar ble 13-åringens skole identifisert ved navn. 4. januar fastslo TV 2 at jenta hadde utviklet spiseforstyrrelser som følge av mobbing.

NRK Dagsrevyen fulgte raskt på: «Den 13 år gamle jenten kollapset helt plutselig på nyttårsaften, sier morens forsvarer. Mora mener siktelsen er absurd. Flere barn har opplevd mobbing på jentas barneskole.» Et ytterligere innslag ble innledet slik: «Bak dødsfallet til bærumsjenta skal det ligge år med mobbing i skolen.»

Mindreårige, identifiserbare skoleelever ble følgelig utpekt av landsdekkende medier som ansvarlige for 13-åringens spiseforstyrrelser og dermed medvirkende til hennes død.

Varselklokkene burde ringt

Men i TV 2s egne artikler fantes der ting som burde fått varselklokkene til å ringe, og selv om de ikke gjorde det i TV 2, burde de definitivt ringt for resten.

For dagen før mobbeforklaringen ble etablert, står det nemlig å lese hos selvsamme TV 2: «26. november sjekket barnevernet samme adresse etter en bekymringmelding.» og «Likevel har ikke jenta gått på skole siden september, og 26. november oppsøkte barnevernet en adresse i Valdres etter en bekymringmelding, ifølge NRK. Det var på denne adressen jenta ble funnet død på nyttårsaften.»

Men i dette tilfellet var det altså ingen grunn til å være etterpåklok, for det forelå nok opplysninger til å være førklok.

Som det fremgår av artikkelen visste også NRK beskjed. Det var med andre noe som skurret kraftig ved den siktede moren fremstilling.

Men riksmediene og landets største medier hadde allerede etablert mobbeforklaringen, og da lokalavisen Budstikka belyste «den andre siden», ble deres motiver trukket sterkt i tvil av flere i kommentarfeltet.

Debatt i redaksjonene

I en kommentar erkjenner daværende konstituert generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Presseforbund, som klaget inn de ni mediene for brudd på punkt 4.8 i Vær varsom-plakaten, «at det er lett å være etterpåklok, men mener likevel det er grunn til å stille spørsmål ved om omtanken og hensynet til berørte barn, var tilstrekkelig fremme i bevisstheten i redaksjonene.»

Men i dette tilfellet var det altså ingen grunn til å være etterpåklok, for det forelå nok opplysninger til å være førklok.

Likevel løp riksdekkende medier i flokk, med alvorlige konsekvenser for mindreårige skoleelever. Hvorfor?

Forhåpentligvis vil flokkløpingen og flokkfellelsen i denne tragiske saken føre til en høyst nødvendig debatt rundt egen flokkmentalitet i de aktuelle redaksjonene.

Her kan du lese mer om fellelsene i Pressens Faglige Utvalg:

  • TV 2, Dagbladet, Dagsavisen, NRK og NTB gikk for langt i å beskylde barn for mobbing: Ble felt i PFU

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Lommedalen-saken
  2. Mobbing
  3. Pressens Faglige Utvalg