Kommentar

Klimaendringene vil påvirke formuen vår | Trine Eilertsen

  • Trine Eilertsen
    Sjefredaktør

Klimatoppmøtet i Katowice må lykkes. Norges formue vil påvirkes uansett. AGENCJA GAZETA / Reuters / NTB scanpix

Alle vil merke det hvis klimapolitikken ikke lykkes. Norge vil merke det hvis den lykkes også.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De som er eldre enn 30 år husker den tiden klimadebatten handlet om utslipp, skader på miljøet og Norges ansvar for å slutte å forurense.

De som er yngre er vant til at dette bare utgjør halve debatten. De siste årene har ikke bare de fysiske klimaendringene vært tema. Nå er klimaendringenes effekt på vår nasjonalformue også blitt tema. Spørsmålet er om Norge tar unødvendig stor risiko når vi legger så mange egg i petroleumskurven. For hva skjer med Norges viktigste næring og inntektskilde hvis klimapolitikken faktisk lykkes?

Preget av hard synsing

Spørsmålet har utløst hard synsing i spennet fra at Norge bør gå i gang med styrt avvikling av oljenæringen og heller satse på andre næringer, til at vi bør få opp så mye olje og gass som mulig før markedet svikter.

Klimarisikoutvalget, som la frem sin rapport onsdag, feller ingen endelig dom over norsk petroleumsvirksomhet, og det var heller ikke å forvente. Kjernen i budskapet er at vurderingene må bygge på noe annet enn skråsikre utsagn om hvordan fremtiden vil se ut. Det utvalget derimot er skråsikkert om, er at hverken norsk eller internasjonal klimapolitikk er der den må være hvis Parisavtalen skal nås. Klimapolitikken må skjerpes, og det vil påvirke Norge på flere måter.

  • Klimarisikoutvalget: Norge har et godt utgangspunkt for å møte klimaendringene

Pengefolkene så det først

Det øyeblikket klimarisiko ble utvidet til å gjelde våre egen nasjonale velferd, ved at oljeinntektene kunne være truet, våknet også de som vanligvis ikke har vært så interessert i miljø og utslipp. Som finansmarkedene og oljefondet. Der har de jobbet med prising av klimarisiko lenge før regjeringen omsider fant ut at det kunne være noe å se på. Ingen investor vil tape pengene sine på å investere i prosjekter som kollapser fordi markedet forsvinner. Heller ikke for store selskaper som Equinor er denne måten å tenke på ny. De jobber med scenarioer og prøver å se seg selv og andre i ulike bilder av fremtiden.

Men når utvalgsleder Martin Skancke skal peke på den risikoen som står øverst på listen for Norge nå, er det ikke verdien av oljeformuen han peker på. Han tegner en rød ring rundt punktet «Økt konfliktnivå internasjonalt, endrede migrasjonsmønstre, endrede matvarepriser», altså en indirekte effekten av fysisk klimarisiko. Dette tas også opp i scenarioer fra de store oljeselskapene.

Katowice må lykkes

En annen måte å si det på, er at verden ikke har råd til at klimatoppmøter, som det i Katowice i Polen, mislykkes. Klimaendringer i deler av verden der vi aldri ferdes, får på et eller annet tidspunkt betydning for oss også, uansett hvor flinke vi måtte være til å fortrenge det. Mennesker som må flykte fordi jorden de lever av ikke lenger kan sørge for mat, vil dra et annet sted. Politisk ustabilitet og kamp om ressursene gagner svært få.

Sunn risikovurdering

Likevel, i Norge må klimarisiko også være en nærsynt vurdering, gitt at vår viktigste næring er olje- og gassnæringen. Regjeringen var på ingen måte først ute med å tenke tanken om klimarisiko da utvalget ble nedsatt i fjor. Det skjedde sent snarere enn tidlig. Bare det å stille spørsmål ved verdien på olje- og gassreservene er blitt regnet som en trussel mot en viktig næring.

Men etter hvert ble det tydelig at Norge selvsagt må ha tanker om hvorvidt vår tunge eksponering, som det heter i finanskretser, i olje og gass kan bli et problem på lengre sikt: Når vind og sol erstatter fossile kilder i produksjonen av elektrisitet. Når utslippskrav gjør at begrensningene på utvinning og bruk av olje og gass er blitt mer omfattende. Hva skjer da med verdien på eksisterende og fremtidig olje- og gassproduksjon? Og hvordan skal Norge håndtere risikoen knyttet til endringer i energimarkedet?

Skatteregime i potten

Debatten dreies raskt inn på spørsmålet om petroleumsskatteregimet, selv om utvalget ikke skulle vurdere det. Bransjen får angst ved tanken på endringer, og det er ikke rart. I en næring med investeringshorisont på både 10 og 15 år, har et stabilt skatteregime stor verdi. Men både Venstre i regjering, og nå også KrF, vil snakke om dagens skatteregime under regjeringsforhandlingene. De mener skattefordelene kan motivere til å lete etter ressurser som aldri vil bli lønnsomme og til at prosjekter blir sjøsatt som kan ende med store tap for staten.

Den andre siden av skatteregimet er imidlertid en solid grunnrente i form av ekstraskatt på inntekter fra olje- og gassvirksomhet. Den skal sikre at staten får en stor andel av inntektene fra sokkelen, og hittil må vi kunne si at det har gjort nytten.

Poenget til utvalget er at klimarisiko hører hjemme på listen over alle forhold som kan påvirke prisen på olje og gass. Verdien av petroleumsformuen påvirkes av både energipriser, klimapolitikk og teknologiutvikling. Risikoen er sammensatt.

Tenk hvis politikken lykkes?

Den som håpet på klare svar på hva Norge bør gjøre i petroleumspolitikken fremover, blir skuffet. Utvalget leverer først og fremst prinsipper for å vurdere effekten klimaendringene får for oss.

Og kanskje er det viktigste som kommer ut av rapporten spørsmålet:

Hva skal du gjøre med din bedrift hvis klimapolitikken lykkes?

Les mer om

  1. Trine Eilertsen
  2. Klimapolitikk
  3. Klimaendringer
  4. Ekstremvær
  5. Parisavtalen
  6. Oljepris

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Ekspertutvalg ber Norge forberede seg på klimaendingene. De kommer uansett.

  2. DEBATT

    Klimarisikoutvalget rydder opp

  3. DEBATT

    Oljeselskaper og klimarisiko: Triksing Fra Frederic Hauge

  4. KOMMENTAR

    Oljeavhengighet kan føre til tidlig død. Nå kommer det advarsler fra uventet hold.

  5. KRONIKK

    «Varmere, våtere, villere – klimakrisen er helt reell»

  6. DEBATT

    Fremtidens velferd betales ikke av olje