Kommentar

Derfor rammes ikke Trump av handelskrigen | Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Kommentator

Donald Trump ligger i handelskonflikter med Kina og mange av USAs tradisjonelle allierte. Foto: REUTERS/Yuri Gripas

Handelskriger er hverken gode eller enkle å vinne, men noen har mindre å tape enn andre. I alle fall på kort sikt.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mange har advart mot Donald Trumps handelskrig, og selv presidentens egne folk har gått langt for å stoppe ham, ifølge en ny bok fra journalisten Bob Woodward.

Gary Cohn, som var Trumps fremste økonomiske rådgiver, skal ha fjernet flere brev fra presidentens kontorpult for å hindre ham i å trekke USA ut av NAFTA og frihandelsavtalen med Sør-Korea. Historiene er basert på anonyme kilder og kan ikke verifiseres, men Trumps forakt for USAs handelsavtaler er velkjent.

Presidenten har uttalt at handelskriger er gode og enkle å vinne og har ved første øyekast liten grunn til å lytte til kritikerne. Børsene i USA stiger og stiger, tilsynelatende ubekymret over det Trump har satt i gang. Arbeidsledigheten er så lav at mangel på folk har tatt over som en bekymring. Økonomien vokser i høy fart.

Hos hovedmotstander Kina ser det ikke like lyst ut. Veksten og fremtidstroen er på vei ned. Aksjemarkedene har falt betydelig siden starten av året.

Les også

KOMMENTAR: Bedriftene mangler arbeidskraft. Det bør vi være glade for.

Vinner Trump?

Så da er spørsmålet: Er Trump rett og slett i ferd med å vinne handelskrigen?

Presidenten ser i alle fall ut til å mene det og bruker markedsutviklingen som fasit. Det presise svaret er at det kommer an på hvordan du definerer «å vinne». Hvis det innebærer økt levestandard for landets innbyggere, er det kun tapere i en langvarig handelskrig. Men hvis det handler om å bli svekket mindre enn motstanderen, så kan USA «vinne», i alle fall på kort sikt.

Foto: Inge Grødum

Det skyldes ikke Trumps kløkt, men snarere strukturen på amerikansk økonomi. Mange forbinder USA med frihandel og kapitalisme, men realiteten er at landet best kan beskrives som en stor og lukket økonomi.

I forhold til størrelsen på bruttonasjonalproduktet er USAs eksport liten, faktisk utgjør den bare 11,9 prosent. Det samme gjelder importen (14,7 prosent av BNP). Forklaringen ligger blant annet i et stort hjemmemarked, stor jordbruksproduksjon og rike energiressurser. USAs økonomiske utvikling påvirkes derfor først og fremst av kjøpelysten til amerikanere flest.

Trumps liste er lengst

For Tyskland er situasjonen stikk motsatt. Landet har en stor, åpen økonomi der eksporten utgjør nær 50 prosent av BNP. Da er fallhøyden ved å sette i gang en handelskrig med dem som kjøper varene dine, enorm. Det samme gjelder for Norge, som har en liten og åpen økonomi.

Kina er betydelig mindre eksportavhengig enn Tyskland, men mer enn USA. Mens Kina eksporterte varer til USA for 505 milliarder dollar i fjor, var USAs eksport til Kina på 129 milliarder. Trumps liste over kinesiske importvarer han kan toll-legge er dermed fire ganger lengre enn president Xi Jinpings liste over amerikanske importprodukter.

At et land er mindre utsatt enn andre ved en handelskrig, er ikke det samme som at det vil tjene på den.

Til nå har eksportprodukter fra Kina til USA til en samlet verdi av 50 milliarder dollar blitt underlagt amerikansk toll, og kineserne har svart med samme mynt. Snart kan det komme enda en opptrapping. Trump-administrasjonen har varslet at ytterligere 200 milliarder med kinesisk eksport til USA vil bli underlagt toll.

Det kan ikke kineserne matche. Importen fra USA er rett og slett for liten. Kina kan derfor måtte finne en annen måte å svare på, noe som kan ta konflikten over i en ny fase.

Les også

KOMMENTAR: Oljefesten er tilbake. Det bør feires! Med kjip cava.

Økonomiske konsekvenser

At et land er mindre utsatt enn andre ved en handelskrig, er ikke det samme som at det vil tjene på den. En kompliserende faktor i dagens globale økonomi er de tett sammenvevde verdikjedene som USAs techgiganter er så avhengige av. Det gjør det ekstra krevende å beregne effektene.

DNB Markets har likevel gjort et forsøk. De regner med at USA og Kina vil fortsette å trappe opp handelskrigen til all handel mellom de to landene er ilagt en toll på 25 prosent. Banken tror det vil svekke amerikansk BNP med 1 prosent over de to neste årene, mens Kinas BNP vil svekkes med 1,5 prosent.

For øyeblikket er det så god driv i USAs økonomi, blant annet på grunn av Trumps pakke med gjeldsfinansierte skattekutt, at et slikt utslag neppe er nok til å endre presidentens kurs. Dessuten synes handelskrigen med Kina å ha langt bredere oppslutning enn konflikten med tradisjonelle allierte som Mexico, Canada, EU og Japan.

Kan tape på lang sikt

Dette er land som deler mange av USAs bekymringer når det gjelder Kinas handelspraksis, for eksempel knyttet til prisdumping og kopiering eller stjeling av teknologi. Sammen kunne de bidratt til å legge et mer målrettet press på Kina. I stedet har Trump hengt seg helt opp i USAs generelle handelsunderskudd og valgt å handle alene.

Det er ikke umulig at han til slutt får presset igjennom avtaler med Mexico, Canada og EU som kan selges som «seire» overfor egne velgere, men prisen i form av forsurede forhold til allierte, og tap av global anseelse, vokser for hver dag.

Her ser vi også konturene av de langsiktige negative virkningene av Trumps politikk. Presidenten fortsetter å hamre løs på den regelbaserte verdensordenen som USA selv har laget kjørereglene for. Ingen vet med sikkerhet hva som kommer etterpå, men det er ikke vanskelig å se for seg at en verden der stormaktene i større grad gjør som de selv vil, er dårlig nytt både for USA og resten av Vesten.

Les også

  1. KOMMENTAR: Slaget om Lofoten er snart over. Den neste kampen kan stå enda lenger nord.

Les mer om

  1. Handelskrig
  2. Økonomi
  3. WTO
  4. Verdensøkonomien
  5. Donald Trump
  6. Xi Jinping
  7. Handel