Kommentar

Frp mot Børge Brende

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator
Gjentatte ganger har Frps Christian Tybring-Gjedde gitt uttrykk for at den blåblå regjeringen har «bommet» med sin Russlandspolitikk, skriver Harald Stanghelle.

Det nikkes nok fornøyd i Moskva over Frps angrep på sin egen regjerings Russlandspolitikk.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er ikke dagligdags at to regjeringspartier strides om den utenrikspolitiske virkeligheten. Enda sjeldnere er det med åpen uenighet om en av de viktigste bærebjelkene i vår politikk overfor omverdenen – Norges holdning overfor Russland.

Men nå går Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, ut med med klar kritikk av måten Børge Brende håndterer sanksjonspolitikken på. For Frp ønsker at Norge på egen hånd skal påta seg en aktiv pådriverrolle for å oppheve sanksjonene vår mektige nabo i øst er underlagt av vestlige land.

  • Bakgrunn: Strid om Russland-sanksjoner mellom regjeringspartiene Frp og Høyre

Norsk solospill

Det avviser Børge Brende kontant. Naturligvis, kan det legges til. Ikke fordi sanksjonspolitikken bør vare til evig tid, men fordi et land i Norges situasjon har all interesse av å tilhøre et større internasjonalt fellesskap når Russland er motpart.

Norsk solospill vil trolig bare være til glede et eneste sted – i Moskva. Ikke minst når Frps utenrikspolitiske ledestjerne mener vestlige land nå bare må akseptere Krim-invasjonen.

Det har aldri tidligere skjedd at en politiker som er betrodd ansvaret som utenrikspolitiske talsperson for et regjeringsparti, aktivt motarbeider sin egen regjerings utenrikspolitikk. De siste fire årene er dette nesten blitt en vane.

Solberg bommer

Gjentatte ganger har Christian Tybring-Gjedde gitt uttrykk for at den blåblå regjeringen har «bommet» med sin Russlandspolitikk. Oppsiktsvekkende nok har han som nestleder i Stortingets utenrikskomité også kritisert statsminister Erna Solberg personlig. Det var da hun avviste det harde utspillet den russiske ambassadøren kom med tidligere i år om Norge og rakettskjoldet.

På denne måten signaliseres uenighet mellom regjeringspartiene på dette sensitive området. Det ville være naivt ikke å tro at slikt legges merke til – ikke minst i Moskva.

Hva mener Siv Jensen?

Hva Siv Jensen mener om dette er ikke så godt å si. Hun har i alle fall gjennom hele denne stortingsperioden akseptert at hennes parti i Stortinget har utgjort den tydeligste utenrikspolitiske opposisjonen til dagens regjering.

Det kan selvfølgelig skyldes at hun ikke tar Christian Tybring-Gjedde på alvor. Det kan også bety at hun lar en brysom partifelle få lov til å surre med sitt i fred. Og det kan bety at Frp egentlig ikke har noen utenrikspolitikk.

Tross alt dette er underlig at det på et så ømtålig politikkområde ikke snakkes noenlunde samme språk av Frp på Stortinget og i landets regjering.

Flørting med det autoritære

Christian Tybring-Gjeddes Russlands-begeistring er lettere å forklare. De samme holdningene gjenkjennes da også hos en del høyrebevegelser i andre europeiske land.

For bare å ta et konkret eksempel: Marine le Pen vakte strid i Frankrike da hun reiste til Moskva og kritiserte EU-sanksjonene, mens Tybring-Gjedde på sin side heiet på le Pen som Frankrikes nye leder. President Putins ortodoks-nasjonale agenda ser ut til å ha en viss tiltrekningskraft på ytre høyre-bevegelsene på kontinentet.

Denne politiske flørtingen med det autoritære burde imidlertid ha lite å gjøre i et norsk regjeringsparti.

Les mer om

  1. Christian Tybring-Gjedde
  2. Børge Brende
  3. Utenrikspolitikk
  4. Russland
  5. Politikk