Kommentar

Forbrytelsen avbrytelsen | Joacim Lund

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Partilederdebatten mandag fulgte følgende læresetning: Den som roper høyest blir hørt. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Ett tema er på alles lepper i Arendal denne uken: Politikere som snakker i munnen på hverandre.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ingenting er mer irriterende enn folk som fortsetter å snakke når du avbryter. Men de gjør det, partilederne. Og sjelden har det vært mer påfallende enn under mandagens partilederdebatt.

Flere ganger i løpet av sendingen kaklet alle på en gang, og programlederne måtte bli strenge for å roe gemyttene i hønsegården. Særlig Jonas Gahr Støre utmerket seg i småkjeklingen med Erna Solberg:

Erna: Jeg har innført arbeidsplikt for sosialhjelpmottakere. Du stemte imot. Jeg har...

Jonas: Kommunene kan gjøre det allerede. Det er bortkastet lovverk.

Erna: Da er det ikke systematikk. Da er det ikke gjennomført. Da er det ikke...

Jonas: Mer byråkrati. Flere byråkrater.

Erna: Neida, det betyr mer oppfølging av hver enkelt ungdom i dette landet...

Jonas: De fortsetter å falle ut.

Erna: Vi har innført helsesøstre...

Jonas: Jeg begynte med det.

Erna: Da Jonas Gahr Støre var helseminister var det færre helsemini... helsesøstre...

Jonas: Det var færre helseministere, det var bare meg, hehe.

Latter og applaus i salen. Mediene kåret Støre til debattvinner og beskrev ham som engasjert og pågående. Men kommentarfeltene kokte av misnøye. Dårlig folkeskikk var en betegnelse som gikk igjen.

Neste morgen konfronterte Aftenpostens ti år gamle Junior-journalist Støre med den nye debattstilen:

«Jonas, du avbrøt Erna mye. Er du blitt frekk?»

«Jeg begynner å komme meg,» svarte Jonas.

Les også

Støre og Solberg møttes til statsministerduell: – Har du blitt frekk, Jonas?

81 avbrytelser

I Dagbladet tok Haakon Riekeles opptellingen: 81 ganger ble partilederne avbrutt, 59 ganger av en av de andre partilederne. Jonas Gahr Støre var drøyest med 16 avbrytelser (11 rettet mot Erna Solberg). Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken fikk henholdsvis sølv og bronse i den lite ærerike kåringen.

Også Kristin Clemet reagerte på alle forstyrrelsene i bloggen sin. Det er stort sett folk over 50 som følger slike debatter, mente hun, og de liker ikke avbrytelser. Publikum var angivelig for engasjert også.

Der kunne vi konkludert med at mannlige politikere har dårlig folkeskikk og må skjerpe seg. Men så enkelt er det ikke.

Standard opplegg

Når det ikke er valgkamp kan politikerne ha samtaler og bygge på hverandres tanker. Valgkamp er noe helt annet, og krever andre debattformater. Målet er å få frem et tydelig budskap. For å få til det, må politikerne skaffe seg taletid på bekostning av sine taletrengte debattmotstandere. Å jobbe med strategier for å få til det er standard opplegg, også for kvinnelige politikere.

På Arendalsuka i fjor fortalte Kristin Halvorsen hvordan hun kunne få sin erkerival Carl I. Hagen (Frp) til å klappe igjen brødsaksa når hun ville ha ordet. En lett berøring på armen var alt som skulle til. Sylvi Listhaug er til tider skamløs i måten hun insisterer på å få snakke, også når debattlederen ber henne vente. Politikerne er proffe på sånt. Også Jonas Gahr Støre.

Ernas rådgivere vet at hun har en akilleshæl i slike debatter. Hun lar seg irritere. Det vet også Støres rådgivere. Når Støre avbryter, forstyrrer han Erna Solberg i resonnementene hennes. Er han riktig flink, får han henne til å se litt snurt ut, samtidig som han selv fremstår som rampete, leken og humoristisk.

I mandagens debatt lyktes Støre med strategien sin. Solberg lyktes ikke i samme grad. For mange, særlig Høyre-folk, tror jeg det er rimelig å anta, fremsto Støre som bøllete. For andre var han helt rå. Få er likegyldige. Fordi slike debatter skaper temperatur og engasjement.

Vekk meg før du går

Når jeg leder debatter i regi av Aftenposten, er målet alltid det samme: Å få til en samtale som er engasjerende og god for både paneldeltakerne og tilskuerne. For å slå fast det åpenbare: Det krever engasjerte debattanter.

Den sikreste veien til en søvndyssende debatt er å invitere høflige, søvnige debattanter som venter på tur og svarer bare til meg, og bare på det de blir spurt om. Jeg vil at de skal kommentere hverandres utspill, og gjerne avbryte også, dersom det føles riktig. Blir det for drøyt, klubber jeg dem ned.

Med andre ord: Avbrytelser er ikke bare noe som må forventes i en politisk debatt, men noe som også kan være ønskelig, og det er først og fremst debattlederens oppgave å styre det.

Brød og sirkus

Valgdeltakelsen gikk litt opp i 2013, men har de siste 20 årene ligget på et lavere nivå enn de foregående 40 årene.

Noe kan selvsagt skyldes at misfornøyde velgere lar være å stemme. Men noe skyldes ganske sikkert at den offentlige politiske samtalen om politikk ikke oppleves som engasjerende. Mye substans, lite brød og sirkus.

Med mindre enn fire uker til valget krysser jeg fingrene for mer sirkus og mer pågående politikere av alle kjønn og politiske legninger – og at engasjementet smitter.

Les mer om

  1. Kommentar Joacim Lund
  2. Arendalsuka
  3. Politikk
  4. Jonas Gahr Støre
  5. Erna Solberg
  6. Arendal
  7. Kristin Clemet

Kommentar Joacim Lund

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Staten må ta mer ansvar for nordmenns fedme

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Russetiden går mot slutten for Twitter-sjefen

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Ny teknologi vil endre livet (og døden) i 2021. Ett gjennombrudd er viktigere enn alle andre.

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Folk flest spiser ribbe på julaften. Merkelig nok.

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Slik mener Konkurransetilsynet at dagligvarekjedene lurer kundene

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    To ting nordmenn bør spise mindre av