Kommentar

Å forstå livets hemmeligheter

  • Knut Olav Åmås
    kultur- og debattredaktør

James Watson, nobelprisvinner i medisin i 1962 og oppdager av DNA-molekylets strukturm, the double heliks som ses i forgrunnen. Watson mener han kunne løse "kreftgåten" på ti år hvis han var ung i dag Foto: MARKUS SCHREIBER/AP

Genene er mikro-fenomenet som ble det siste århundrets største oppdagelse. Hvilken innflytelse har egentlig den genetiske revolusjonen på mennesker og samfunn i dag?

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det finnes ikke noe mer storslagent og pompøst enn utdelingen av de vitenskapelige Nobelprisene. Så er det da også verdens høysthengende priser.

I år prøver Nobelstiftelsen å gå tilbake til kjernen av det hele, iallfall før og etter pompen og prakten. Og kjernen er hvordan ny kunnskap fungerer i samfunnet — hvordan den blir til og hva den fører til.

Da er det jo passende at halvparten av deltagerne på den første store konferansen kalt Nobel Week Dialogue i helgen, er studenter fra hele verden. Globale næringslivstopper er det også noen av.

Hensikten er at allmennheten skal diskutere åpent med syv nobelprisvinnere og 23 andre ledende vitenskapsfolk. Noen tusen følger med på nett og stiller spørsmål på direkten.

Idé om et fremtidig samfunn

Helga Nowotny, president i det europeiske forskningsrådet: Den genetiske revolusjonen er en ny renessanse for individet. Foto: Fotograf/Kreditt

Noe slår meg når jeg hører på naturvitenskapsfolk og sammenligner dem med humanister. De siste er ofte engstelige, innoverskuende og preget av en grunnholdning av nostalgi. Sjelden har de noen idé om hvilket samfunn de vil være med på å påvirke. Det har ofte naturvitenskapelige og medisinske forskere, og med etisk refleksjon i bunnen.Nøyaktig 50 år er gått siden James Watson og Francis Cricks kartlegging av DNA-strukturen fikk Nobelprisen i medisin i 1962. Det er et av de største vitenskapelige fremskritt i menneskehetens historie. I Stockholm forteller Watson at de skjønte at de hadde kommet over noe stort — men det de så var så enkelt at det nesten var for godt til å være sant.

Bert Vogelstein, verdens mest siterte forsker: Miljø, adferd og ren uflaks teller nok mer enn gener. Foto: ?

Uansett, den dagen i 1953 kom Crick løpende inn i baren The Eagle i Cambridge og utbrøt opprømt: «Vi har oppdaget livets hemmelighet!» Beskrivelsen av DNA-molekylets struktur, the double helix, ble publisert samme år i en artikkel på bare én side. Genene er arveanlegget som styrer alle cellene i et menneske.Watson erklærer at han ville blitt kreftforsker hvis han var ung i dag, og mener ubeskjedent at det ville ta ham ti år å løse kreftgåten — samt at kreftforskningen i dag sover og gjør altfor sakte fremgang.

Bruce Beutler, nobelprisvinner i medisin i 2011: Den største utfordringen for oss nå er å utvikle nye medisiner. Foto: TIM SHARP/Reuters

I 2003 var så hele kartleggingen av det menneskelige genomet, arvematerialet, fullført. Det tok altså nøyaktig 50 år fra Watson og Cricks oppdagelse til dagens utførlige beskrivelser av det som kalles «livets bibliotek».

Grunnlag for medisin

Den nye genforskningen handler om deg og meg. I 1987 visste vi om færre enn 20 sykdommer forårsaket av ett enkelt gen. I dag vet vi om 3500. Videre vet vi i dag om 62 gener som påvirker schizofreni, og 600 gener som kan ha betydning for utvikling av kreftsykdom(mer), opplyser Eric Lander, fremstående amerikansk genforsker. Genetikk er grunnlag for store deler av dagens legemiddelindustri.

Den store utfordringen nå er å utvikle nye medisiner på basis av genkunnskapen vi forvalter, forteller Bruce Beutler, nobelprisvinner i medisin fra i fjor. En levercelle er forskjellig fra en hjernecelle, selv om de samme genene finnes i dem begge. Allmennheten blir ofte skuffet over hvor lang tid det tar før nye, lovende medisiner er allment tilgjengelige.

Den internasjonale farmasiindustrien er på sin side livredd for søksmål hvis de slipper nye medisiner for tidlig på markedet. Derfor venter de heller lenger. Spørsmålet om hvor mange liv dét koster, og som kunne vært spart, er temaet i en av diskusjonene i Stockholm.

Skråsikkerhet og usikkerhet

Mediene er også ofte med på å hype forventningene til ny medisin, men burde snarere se en rolle i å kommunisere usikkerhet ved terapi og behandling. En annen side av saken er at vi trenger allmennhetens kritiske innsats i å dempe forventningene når forskere selv — kanskje motivert av den sterke konkurransen om finansiering - spenner forventningene til fremtidens medisin altfor høyt. «Denne nye studien kan bringe oss nærmere en kur for kreft», er en vanlig, men uholdbar formulering, forteller kreftforskeren Bert Vogelstein, verdens mest siterte vitenskapsperson i dag uansett fag.

Bruce Beutler hadde ikke trodd for noen få år siden at vi i dag på to dager og for bare 5000 dollar kan kartlegge et enkeltmenneskes komplette arvemateriale. Men her ligger også noen farer: Det trengs så lite materiale at hvem som helst kan få gjort det med et hårstrå fra en person. Trenger vi bedre regler for såkalt gensekvensering? Hvem bør egentlig få genene sine kartlagt? Bør det ikke eksistere virkelig tungtveiende grunner?

Lite bekymring for de mulige negative konsekvensene av genmodifisering blir luftet under Nobel Dialogue Week - bortsett fra noen gode, kritiske spørsmål fra studentene. Synd, for frykten er reell. I stedet kritiserer nobelprisvinneren i medisin fra 1995, Christiane Nüssheim-Volhard, «den sterkt romantiserte hyllesten av økologisk og kortreist mat» for å være helt utilstrekkelig og nærmest forkastelig for å dekke noen som helst del av verdens matbehov.

En ny renessanse?

Hva gjør den genetiske revolusjonen så med samfunnet? Kanskje nærmer vi oss gjennom den genetiske revolusjonen en renessanse nummer 2 for menneskeheten, tror Helga Nowotny, president i det europeiske forskningsrådet og selv samfunnsviter.

Hvordan? Fordi individet er tilbake i sentrum, denne gang i sin geniale unikhet, samtidig som vi ser hvordan det er relatert til andre. Men dét skaper samtidig, mener hun, en risiko for genetiske skillelinjer i samfunnet, ut fra hvilke ressurser folk har.

Hvor langt er vi så unna genterapi brukt som behandling? Siteringsverdensmester Bert Vogelstein vil bli overrasket om det ikke blir en realitet for de som er barn i dag. Men miljø, adferd og bad luck teller likevel mer enn gener når det for eksempel gjelder å få kreft. Studier av eneggede tvillinger viser at den ene har bare marginalt høyere risiko for enhver kreftform selv om den andre har fått kreft.

Hvorfor er det da så stor vekt på geners betydning for tiden? Fordi vi faktisk har kartlagt dem, mener Eric Lander. Det betyr ikke at vi har grunnlag for noen determinisme, altså å si at det meste er forutbestemt.

For det virkelig svære behovet for ny kunnskap i dag handler om den uhyre kompliserte samhandlingen mellom genene våre og miljøet rundt oss.

Les mer om

  1. Kultur

Relevante artikler

  1. NORGE

    Innen få år kan det bli mulig for to personer av samme kjønn å få barn, helt uten sæd- eller eggdonasjon

  2. A-MAGASINET

    Norsk forsker: - Jeg tror vi får et snitt på 120 år snart

  3. KOMMENTAR

    Historier om himmel og helvete

  4. KOMMENTAR

    Når politikk blir personlig

  5. KOMMENTAR

    Og nå: Tilbake til kunsten!

  6. KOMMENTAR

    Kunnskapen som kreves