Kommentar

Tyrkia må ikke glemmes | Frank Rossavik

  • Frank Rossavik
    Kommentator

Foto: Kayhan Ozer / TT / NTB Scanpix

Forfulgte tyrkiske journalister advarer: Får Erdogan gjennom grunnlovsendringene, kan Europa få en ny flyktningbølge.

Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Foto: Inge Grødum

Donald Trump oppleves som mer skremmende, Vladimir Putin som mer truende, mens Marine Le Pen og andre europeiske høyrepopulister er geografisk nærmere. Da er det lett å skyve den dramatisk autoritære utviklingen i Recep Tayyip Erdogans Tyrkia mentalt fra seg.

Slik bør det ikke gå. En grunn er at Tyrkia, først og fremst som NATO-medlem, er en del av den vestlige interessesfæren. Hvis Vesten skal kunne kritisere den dystre utviklingen i Russland på en troverdig måte, må minst like høye kriterier anvendes for Tyrkia.

En annen grunn er påtrengende praktisk. EU og Tyrkia har inngått en avtale om flyktningstrømmen fra Midtøsten. Enkelt forklart: Tyrkia tar seg av flyktningene, EU betaler en del av regningen.

Les også

I Tyrkia skal vinneren ta alt og taperen få ingenting | Per Anders Madsen

Avtale i spill

Det er lett å tenke såkalt realpolitisk: At det er viktig å jatte med Tyrkia for ikke å sette avtalen i spill, men det blir for enkelt.

Flyktningavtalen er i spill uansett, ettersom EU trolig ikke vil innfri tyrkernes krav om visumfrihet for reiser til medlemslandene.

EU kan uansett knapt være bekjent av å løse flyktningproblemet i en hestehandel med et land av den typen Tyrkia er full ferd med å bli.

Dessuten kan utviklingen føre til et helt nytt flyktningproblem.

I Wien denne uken møtte sentrale tyrkiske journalister Det internasjonale presseinstituttet (IPI) og andre organisasjoner for å diskutere krisen og hva som kan gjøres.

Les også

Satirisk dikt om Erdogan blir delvis forbudt i Tyskland

Nytt flyktningproblem?

På en pressekonferanse onsdag forklarte en av journalistene – erfarne Mehves Evin fra nettavisen Diken – at et stort antall liberale tyrkere kan komme til å søke asyl i europeiske land. Hun så det som spesielt aktuelt dersom Erdogan 16. april vinner folkeavstemningen om endringer av grunnloven. Disse vil samle enda mer makt i presidentens hender og ytterligere undergrave de liberale frihetene i landet.

– De som ikke føler seg trygge etter folkeavstemningen, vil flykte, sa Evin.

Meningsmålingene spriker sterkt og tyder i sum på et jevnt løp.

Men selv om Erdogan skulle tape folkeavstemningen, er situasjonen i Tyrkia ille nok som den er. Særlig har utviklingen vært stygg etter det mislykkede kuppforsøket i juli i fjor. Erdogan innførte unntakstilstand, og den består.

Les også

I dag startet den største rettssaken siden kuppforsøket mot Erdogan

Arresterte tysk journalist

Kritiske medier trakasseres, bøtelegges eller stenges. Journalister utsettes for vilkårlige fengslinger. Tallet på fengslede journalister i Tyrkia er nå trolig høyere enn i land som Kina og Iran.

I perioder stenger regjeringen også helt eller delvis adgangen til sosiale medier som WhatsApp, Facebook og Twitter.

President Erdogan føler seg åpenbart sterk og trygg, sikkert mye fordi flyktningavtalen er så viktig for EU at europeiske ledere ikke setter ham under noe sterkt press. Nylig ble Deniz Yücel, korrespondent i Tyrkia for den tyske storavisen Die Welt, fengslet for å ha skrevet om hackede e-poster fra landets energiminister, som også er Erdogans svigersønn. Yücel har både tysk og tyrkisk statsborgerskap.

Les også

Det tyrkiske regimet har øyne og ører overalt: Sa han ikke ville servere president Erdogan. Slengbemerkningen brakte ham rett i fengsel

Ingen rettsstat

Forbundskansler Angela Merkel har forlangt at Yücel behandles rettferdig og etter rettsstatlige prinsipper, men – som de tyrkiske mediefolkene kunne fortelle i Wien – er Tyrkia ikke lenger en rettsstat.

Fikret Ilkiz, advokat for tyrkiske medier, sa på pressekonferansen at det tyrkiske rettsvesenet i dag ikke beskytter, men undertrykker presse- og ytringsfriheten. Domstolene «er blitt regjeringens forlengede arm».

Spørsmålet er hvor mye mer Merkel og andre ledere kan gjøre. Tyrkias medlemskapsforhandlinger med EU er allerede blitt suspendert. Å kaste Tyrkia ut av NATO eller Europarådet er ikke realistisk og kanskje heller ikke ønskelig – for hva blir bedre av det?

Og at Erdogan har støttespillere, ble tydelig da Tyrkia nylig lyktes i å avskjære en debatt om situasjonen i landet i Europarådets parlamentarikerforsamling. Europarådet følger likevel opp situasjonen. Onsdag reiste en delegasjon fra Veneziakommisjonen, et rådgivende juridisk organ under Europarådet, til Tyrkia for å ha samtaler med myndighetene.

Også Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg følger utviklingen i Tyrkia. Blir resultatet til slutt at domstolen mottar titusener av nye klagesaker fra Tyrkia, kan landets medlemskap i Europarådet bli satt på dagsordenen i mange europeiske hovedsteder.

De tyrkiske journalistene i Wien var fullt klar over at det er grenser for hva omverdenen kan foreta seg med problemene i Tyrkia. Men én ting kan verden gjøre: Ikke glemme.

Frank Rossavik var til stede på møtet i Wien som styremedlem i Fritt Ord.

Les flere kommentarer av Frank Rossavik:

  1. Les også

    Angrep som eneste forsvar | Frank Rossavik

  2. Les også

    Ro og orden i nord | Frank Rossavik

  3. Les også

    Tror kanskje han vinner uansett | Frank Rossavik

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. EU
  3. Europarådet
  4. Ytringsfrihet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ga etter for tysk press – løslot journalist

  2. VERDEN

    Trump får mye oppmerksomhet, men er langt ifra den vanskeligste gjesten på dagens NATO-toppmøte

  3. VERDEN

    Tyrkias president Erdogan vil drive valgkamp i Tyskland, men møter motbør. Da trekker han nazikortet og truer med opprør.

  4. VERDEN

    Intens ordkrig mellom statsministrene i Nederland og Tyrkia

  5. DEBATT

    Europa kan vente seg mange tyrkere med rett på asyl

  6. VERDEN

    Diplomatisk konflikt spisser seg til: Tyskland advarer tyskere mot reiser i Tyrkia